One week left in America

Nå er det ikke mange dagene til jeg reiser fra det som har vært mitt liv de siste ti månedene! Med dette sagt sitter jeg med en stor klump i halsen og tårer i øynene. Det er i dag en uke til kofferten står på gulvet og de tårevåte klemmene må tas. Det er allerede vært en del tårevåte klemmer, og jeg kjenner at hver en dag fremover blir bare vanskligere og vanskligere. Tristere og tristere. Skal jeg virkelig reise herifra? Reise fra et helt annet liv? Det har virkelig ikke gått opp for meg enda, og jeg tror det omtrent er umulig for meg å forstå at jeg faktisk reiser hjem før jeg om en uke faktisk setter mine føtter på flyet, i det flyet letter og jeg får se ut over en av USA sine kuleste byer, kjære, kjære Atlanta. 

 Det er så vanvittig mye morsomt som har foregått de siste ukene, og jeg har virkelig hatt the time of my life her. Jeg har fått noen helt fantastiske venner, som virkelig har åpnet hjertene sine for meg. Jeg har fått den beste familien jeg noen sinne kunne ønske meg, og alt er egentlig helt herlig. Livet er bra her i Georgia, og jeg prøver å nyte hvert sekund av hvert minutt. Sommerferien begynner å nerme seg her også, kun tre dager igjen, og det føles helt fantastisk. Dette skoleåret har virkelig ikke vært barebare, det har vært mye jobbing, tårer og slit. . samtidig som det har vært mye dansing, synging, opptreden, latter og moro. 

Forrige uke hadde vi lacrosse banquet, som er en slags avsluttning for både jente, og gutte lacrosse. Der fikk vi mat, taler, gaver og diplomer, tok bilder og hadde en siste farvel med laget, noe som nok en gang gav meg tårevåte øyne. Æsj altså. . litt for mye farvell på en gang for meg. Det var i allefall en veldig hyggelig kveld med verdens beste lag, og de småkjekkasene fra guttelaget som er mer enn flinke på å vise seg frem. . synd jeg reiser hjem så tidlig altså! Hehe. . 

  


Go Braves!


Haha, only in America. 


Vi feiret også påskeaften for noen uker siden! Noe som faktisk var en veldig stor høytid her. Dagen startet med en kurv med godterier og flipflops, lang gudstjeneste etterfulgt av en lang og fin familiesøndag. 


Ah. Lacrossebussturene! 

Ellers var det jo Norges nasjonaldag lørdagen som var, -og i den annledning dro Char og jeg på shopping, spiste norsk melkesjokolade, is, og familien overrasket meg med en cookiekake hvor det sto "happy 200th birthday Norway, ah, de er virkelig best. Kaken ble med på partyet vi senere på kvelden dro på, noe som var kjempegøy!

En veldig fin 17, mai, selv på andre siden av atlanteren. 




Norges største fan!


Her var taket, pluss alle vinduene nede mens vi spilte av la perla og skrek ut "meeet the girls of Nooorway". For ikke å nevne at alle sang bursdagssangen til meg/Norge for meg senere på kvelden. Herregud, jeg vil ikke dra fra disse menneskene.  

Tenk om kun en uke forlater jeg dette fantastiske livet med disse fantastiske menneskene. For et eventyr av en berg og dalbane dette året har vært!

Kjenner jeg meg selv rett kommer den kommende uken til å bestå av kun en ting: tilbringe tid med alt nært og kjært.
Tusen takk til alle som har fulgt meg på denne bloggen gjennom utvekslingsåret mitt i USA. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt et mer innholdsrikt, lærerikt og fantastisk år. 

Som både vertsfamilien og vennene mine her sier til meg: It´s not a goodbye, It´s a see yah later! 

For the very last time:

XOXO Caroline

Long time, no see. SURPRISE

Nei,  nå er det alt for lenge siden sist! Det har virkelig skjedd så vanvittig mye de siste ukene, og jeg kjenner at det klør helt vanvittig i fingrene etter i å fortelle dere om det! Fredag 25.mai var planen at mim kjære mamma skulle komme på besøk, og fy søren så vanvittig spent jeg var. Jeg var som et nervevrak hele dagen, gikk med dunkende hjerte fra morgen til da vi bevegde oss til Atlanta flyplass, med skjelvende kropp, hakkete tenner og hundre tanker i hodet. Tenk at dette var første gang på hele ni måneder jeg skulle få se mammaen min! Tenk at dette var dagen jeg endelig kunne holde rundt, kysse på og prate, fjes til fjes med min bestevenn, min mor, min eneste ene. Nei, helt vanvittig var det, helt sykt. Helt uvirkelig.

 

Hele tre timer ventet vi på mamma, og de tre timene, de var lange. E-k-s-t-r-e-m-t lange. Det virket som en evighet, men da klokken slo halv ti, da så jeg ei vakker, fantastisk dame med en svær trilekoffert komme gående ut av terminalen, og da, da tok det ikke lange tiden før jeg slapp alt jeg hadde i hendende og løp bort til mammaen min. Øyeblikket da vi klemte hverandre var helt magisk, og kan virkelig ikke beskrives med ord. Verdens beste klem var det . . helt til min kjære søster dukket opp bak skulderen til mamma og jeg fikk klemme de begge, samtidig!! Herregud, nei, ord kan ikke beskrive følelsene da jeg fikk øye på Cathinka. Ikke husker jeg mye av det heller, jeg var helt i sjokk, og fikk totalt blackout. Skrek, gråt og lo omhverandre. 



Etter en del spørrende blikk fra alle på flyplassen, og harde, lange klemmer var vertsmor, Charlotte, mamma, Cathinka og jeg på vei hjem til Grayson, hvor jeg bor. Og det var virkelig så vanvittig moro å kjøre gjennom Atlanta og Grayson og vise de hvor jeg bodde. Da vi var fremme til huset, fikk de hilse på verdens beste og snilleste vertsfar, verdens søteste lille hund, Abby, og fikk en omvisning i det som har vært mitt hjem dette året. Og med gave fra Norge fikk vertsfamilien plate etter plate med sjokolade, andre godterier, norske ytterluer, t-skjorter og et norskt flagg. -Og familien ble dødsfornøyd!

Lørdag, den første dagen til mams og Cath startet med en skikkelig Amerikansk frokost. Buiscuts, egg og bacon, før vi etterhvert rettet nesene mot "grayson day" som er en dag hvor alle i Grayson endte opp med å gå til, og der var det musikk, boder med klær, mat, og smykker, og mange, mange kjente fjes. Det var virkelig så fantastisk å vise dem livet mitt, introdusere de for vennene mine, og ja, nei, en helt fantastisk start på ti herlige dager med mor og søster. Etter noen timer tilbrakt på grayson day, dro vi videre til stone mountain, som er et veldig kjent fjell i USA, som befinner seg i Atlanta. Det tar vel rundt tyve minutter å gå opp fjellet, og på toppen får du se en av de fineste utsiktene du i allefall får sett i Georgia. Utsikt over hele Atlanta! Og der satt vi, mens vi holdt rundt hverandre  og så på solnedgangen. Magisk var det. Og absolutt helt fantastisk! Ah, det å sitte der med verdens beste vertsfamilie, og mor og søster var virkelig fint. 

Da det var tid for å gå ned fjellet ventet et lazer show på oss i bunnen av fjellet. Der satt det hundrevis av Amerikanere med campingstoler, tepper og mat mens de nøt et lazer show med musikk og sort stjernehimmel. Går det an og få det mer amerikansk? Neppe. Men det var skikkelig gøy, og jeg tror at både mamma og Cathinka koste seg masse de også!! 

 

Tidlig søndag morgen kjørte vertsfar oss til Atlanta flyplass, hvor mamma, Cathinka og jeg skulle sjekke inn til Miami, Florida! Ah, Miami, for en deilig by! Som vi koste oss. 

 


Heeeeelt okei utsikt fra balkongen!


Miaaaamiiiii Beeeaaaccchhh

                                          
 

              
Etter noen herlige dager i Miami ble vi hentet av vertsmor på flyplassen, hvor vi kom hjem til middag som min snille vertsfar hadde laget, og til en lykkelig Charlotte som var veldig glad for å ha oss alle hjemme igjen!  Den neste dagen, torsdagen fikk Cath og mams kikket seg litt rundt mens jeg var på skolen, og senere fikk de se Charlotte spille lacrosse, skolen jeg går på, og hilse på enda flere mennesker. Fredagen ble brukt til enda litt mere shopping. . (hehe, verdens snilleste mamma) . . enda mere frozen yogurt. Og kinobesøk til den nye filmen "the other woman". En annen ting vi brukte denne solfylte fredagen til var å lære mams og Cath litt lacrosse, noe som var skikkelig gøy! Og flinke, det ble de!

" We are family, I got all my sisters with me, we are family." Hvor heldig er ikke jeg som har både en amerikansk, og en norsk familie?! 

Da lørdagen kom var det tid for for å besøke Georgia Aquarium, som er USA´s fineste og største aquarium! Det var absolutt en kjempe fin opplevelse, og helt vanvittig vakkert. Havet er så utrolig interressant syns jeg, og så fantastisk fint,. Vi kjøpte også billetter til et helt magisk delfin show, noe som virkelig tok pusten ut av oss alle. Helt vanvittig at delfiner, fisker, kan lære å danse, hoppe og snurre rundt etter musikk. Nei, jeg satt med frysninger under det hele og det poppet ofte opp tanker i hodet mitt at dette kunne vært en morsom jobb i fremtiden. . men sånn er det vel med det meste. Ah, mange muligheter, og litt for mye fristelser der ute.. 


Dette er forresten aquariumet som de spilte inn den ene scenen fra "the last song"!! Yes, Caroline er starstruck. 

Etter noen herlige timer brukt til å se på havets fisker, reiste vi til Athens som er den store college byen i Georgia. Der bor som tidligere nevnt min eldste vertssøster, Katie, så det var gøy at de fikk hilst på henne og besøke Athens, en by jeg har vært mange ganger i dette året!

Ti helt fantastiske dager med mamma og Cathinka var det, og jeg koste meg virkelig helt vanvittig masse med de! Det skal sies at alt var akkurat som før, og det var  trist å si ha det da søndagen var der. . men på en annen måte var det ganske greit å si ha det også, da jeg kun hadde rundt fire uker igjen her i Georiga, og aller mest lyst til å bruke de på mine kjære og nære Amerikanere. 

. . også fikk de jo så klart være med til kirken som jeg har vært i omtrent HVER eneste onsdag, og søndag! Onsdags kirken med ungdommene fikk de dessverre ikke besøkt da vi var på vei hjem fra Miami, men den lille, tradisjonelle søndags kirken med vin og brød måtte de selfølgelig få bli kjent med. Og det skal sies at alle i kirken elsket de! Og forteller meg enda om hvor mye de elsket å møte familien min. Det er vel en av favoritt egenskapene med Amerikanerne, de er liksom så interresserte! 


Best of both worlds! 

 

Ja, tenk! Nå er det under to uker til hjemreise til Norge. . TO uker. Nei, det helt sykt å tenke på. Jeg har under to uker igjen av utvekslingsåret mitt! Det er jo helt villt. Jeg kjenner at hver eneste dag bare blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg er jo ikke klar for å dra hjem enda! Jeg har fått så sinnsykt mange venner her nede, en helt fantastisk familie, et helt annet liv, på andre siden av atlanteren, og jeg kan bare ikke forstå at jeg skal reise fra det alt sammen! Helt uvirkelig, og.jeg merker at det kommer til å bli en helt forferdelig trist dag. Ahg, nei jeg vil ikke tenke på det jeg. At jeg skal tilbake hit, det er helt sikkert og visst! Fy søren, for et år jeg har hatt.

Jeg er så heldig, og så takknemlig! 

XOXO Caroline

Spring break 2k14

Å, nå var det jammen på tide med en ny oppdatering! Det har skjedd så utrolig mye i det siste, så at tiden ikke har strekket til er kort fortalt grunnen til det. 

I dag hadde vi vår aller siste lacrosse trening, noe som var trist, men allikevel veldig deilig. Det har blitt litt mye trening for oss alle den siste tiden, og da sola skinner og varmen er kokende er ikke det å løpe rundt det mest fristende. I morgen har vi vår aller siste kamp, og med det er lacrosse sesongen helt over. Det har vært så moro å få prøve ut en helt ny sport, være medlem av et lag, fått en haug av nye venner og skapt mange flotte, interne og uforglemmelige minner. Jeg er så glad for at jeg er ei som liker å hoppe seg ut i det, og ta en sjansje, for når alt kommer til alt er det jo så verdt det! 

Ellers har vi også hatt en uke "spring break" som helt klart er en av mine aller beste minner. Det var virkelig helt fantastisk, og med verdens beste reisefølge blir det jo ikke bedre. Vertsmor, vertsfar og min bestevenninne og vertssøster, Charlotte. Fredag da vi fikk fri fra skolen tok vi turen rett til North Carolina hvor vi sov over på et hotell, fordi vi dagen etter skulle fly fra North Carolina, byen Charlotte, til California, San Fransisco. Flyturen var så lang, men med tanken på hva vi skulle få oppleve gikk alt unna i en fei, og plutselig sto vi bena plukket i selveste Cali. 

Vi var som sagt i en av verdens lekreste og kuleste byer, nemlig San Fransisco, og jeg ble virkelig helt stormforelsket. Palmer, gamle biler, fargerike hus, the golden gate bridge, nydelige solnedganger, tryllekunstnere på gaten, mange flotte butikker, syke gater, oppoverbakker, nedoverbakker, ja gud veit hva. For en nydelig by, og spørsmålet om jeg skal tilbake er helt sikkert og visst! Kanskje jeg en vakker dag flytter dit, også? Hvem vet. Men at mulighetene er mange er iallefall sikkert!

Vår første dag i lekre SanFran brukte vi til spassere over den svære, lange røde, kjente bruen som tok oss fort en time. Ellers kjørte vi rundt for å titte på alt det flotte byen hadde å tilby, vi spiste iskrem i det vi så utover havet og holdt rundt hverandre, og sist men ikke minst, så den mest nydelige, fantastiske helt sinnsyke solnedgangen jeg noen sinne har sett. Og dette fra toppen av et fjell. Fy søren, for en vakker verden vi lever i. Jeg kjente at  livet i akkurat det øyeblikket sola danset nedover, er på mange måter ganske så deilig. . 


Ett ord: Fantastisk!


. . magisk. Magisk. 

Våre neste dager i denne fabelaktige byen ble brukt til mye gåing i de helt syke gatene, titting rundt omkring, mye god mat og desserter, sjekke ut parker, og andre spennende ting som fulgte med i denne herligheten av en by. Vi dro også en dag til Berkeley og besøte colleget der, som Charlotte har en drøm om og en dag gå til. Det er helt vanvittig for disse Amerikanerne og komme inn på colleger, og dette spesielt da det er i en annen stat. - Om for å ikke snakke om prisen! Flere hundretusen betaler de for et skoleår. Jammen er vi heldige i Norge, hvor skoleutdannelsen vår så og si er ganske så gratis. 

 






Da vi var på berkeley college, som vel og merke var en helt fantastisk fin, svær, og god skole møtte jeg på min gamle nabo som jeg har kjent helt siden jeg flyttet til Tønsberg i en alder av tre. Det var så hyggelig, og skikkelig skikkelig stas! Deilig å prate norsk igjen, bruke norske slengord og rett og slett møte på en gammel kjent ei. Det var første gang i år hvor jeg møtte på noen jeg kjente før jeg kom hit, og jo, det var virkelig så koselig altså. 



. . også takket vi for oss til vårt superskjønne, sjarmerende hotell. Don´t worry, I´ll be back! 

Etter fire innholdsrike, flotte, solfylte dager i San Fransisco rettet vi nesene opp til en av verdens mest kjente steder i USA, nemlig Yosemite national park. Parken er et svært, svært, svært område fyllt med fjeller, trær, skogsturer, og ja. En haug av campere, hikere, og de som rett og slett vil få med seg den nydelige naturen. I denne parken gikk vi mange mange mil, vi fikk se en av verdens største fossefall og noen av de største trærne i verden. Ganske så kult, eller hva? Jeg følte ikke akkurat at jeg var i California, men at det var gøy, og noe jeg aldri ville vært forruten er jammen sikkert. Dra om du får sjansjen!


Nei, her hadde du likt deg mimmi!

 Etter tre dager i vakre Yosemite park, fine turopplevelser og noen slitne og såre leggmuskler senere var vi på vei inn til San Fransisco igjen, for å så fly tilbake til North Carolina, hvor vi dagen etter skulle i bryllup til Charlotte´s fetter. Da dagen til bryllupet deres kom, dro vi jentene for å fikse negler, en liten shoppingrunde, slappet av ved bassenget og bare hvilte oss før vi pyntet og dallet oss opp for en helt fantastisk kveld. Det morsomste bryllupet jeg noensinne har har vært i, vel og merke. Skikkelig vellykket! 

Seremonien fåregikk utendørs, noe som var helt villt fint. mens selve festen var inne i en fantastisk bygning med hele byen, og skyskraperne som lyste opp til utsikt. Kvelden gikk til god mat, tårevåte taler, og dans, dans, dans. Nei, en helt fantastisk avsluttning på en helt fantastisk uke. Er så takknemlig for alt jeg får oppleve, jeg er virkelig så heldig. 


 


 


Min nydelige amerikanske grandmother!


Alt i alt: En perfekt spring break, med et perfekt reisefølge. Jeg. er. så. takknemlig!! 

Ellers kommer mamma i morgen. I MORGEN. Jeg skjønner det ikke!! Jeg går konstant rundt med både et svært glis om munnen, sommerfugler i magen og hele pakka. Så spent, nervøs, lykkelig, alt på samme gang. Får allerede tårer i øynene med tanken på å se henne, klemme henne, og se henne rett i øynene. Nei, det skal bli ganske så godt etter hele ni måneder fra hverandre. Ni måneder uten mammaen min, ni måneder uten min bestevenn. Nei, jeg kan nesten ikke vente! 

XOXO Caroline

American prom

Som tidligere nevnt var det prom helgen som var, noe jeg har gledet meg til siden jeg kom. Noe av det aller morsomste med Amerikanerne er jo det at de gjør så mye ut av alt, og da var prom intet unntak. I flere uker har folk (som oftest guttene) spurt jentene til prom på helt syke, annerledese, kreative måter. Noen av måtene har blandt annet vært at midt i en av lacrosse kmapene kom en gutt med en haug av andre gutter, med sang og roser, kledd opp i dress og med en stor plakat hvor det sto trykket med svære bokstaver "PROM", det har også vært skrevet ting på bilene hver eneste dag, folk har sunget på høytaleren, også videre, også videre. Har vært veldig gøyalt og få være med på! 

 Jeg ble spurt, og hadde planer med en gutt som er en veldig god venn av meg, men noe skjedde så han ikke kunne dra. . så jeg bare "screw Americans, jeg spør min norske venn Havard som bare bor en time unna".  Og det gjorde jeg! Og han sa ja, og sov over helgen, og alt var egentlig veldig bra og vellykket. 

Her er det vanlig å gå med en date, og med den daten i en stor gruppe. Folk har i flere måneder planlagt prom gruppene sine, bestilt frisørtimer, bestilt time til å fikse neglene sine og kjøpt kjoler til tusenvis av kroner. Konklusjon: prom er en big, big deal her. Og jeg liker det! Det var så gøy å føle seg som en prinsesse, sitte i frisørstolen og bli dollet på i flere timer, lakke neglene hos de som kan det og gå i en lekker, lang, knallrød kjole. Følte meg som en prinsesse, og det er vel noe alle jenter  bør føle seg som en gang i blandt! . . og moro, det var det. 

Dagen startet som sagt med frisørtime, og negletime og dolle seg opp med både sminke og kjole. Så kom daten til Charlotte, og vi begge festet blomstene som guttene skal ha på seg, mens de tok på blomsterarmbående på oss jentene. Så møtte vi gruppen for bilder, spiste middag på en av de mest kjente resturangene i Atlanta, og senere ble kjørt til et vakkert, helt nydelig museum i Atlanta hvor selve ballet var. Ballrommet var så stort, og fint og det var skikkelig moro og få være med på noe så ekte. I rommet var det jenter kledd i tusendollars kjoler, opptredd hår, gutter i dresser og dansene rumper så langt øye kunne se. 


Noen av guttene. 


Her er Char, Sydney og jeg med min eldste vertssøster og hennes kjæreste. 


Verdens beste vertsfamilie!


Charlotte og Charles som var hennes date. Tnaw, så søte!


Min date! 


Min vakre, crazye Cheyenne


Verdens allerbeste. 


Trappene ned til ballsalen!! Var så fint. 

 


Velfortjent ballets dronning!

Jeg innså denne kvelden hvor sykt mange venner jeg faktisk har fått her, og det var nesten trist. Jeg møtte kjente fjes konstant, og jeg har virkelig fått så mange venner at det er blitt et skikkelig luksusproblem. Å si hade blir så sinnsykt trist at jeg omtrent ikke har ord. . jeg er virkelig så takknemlig for dette året her, og alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med. Det stikker virkelig i hjertet med tanken på det, men sånn er livet, og det visste jeg jo før jeg dro, og en dag, en dag er jeg tilbake. 

Kvelden bestod av dansing, dansing, dansing. Twerking, shaking, twerking. Haha, Amerikanerne, (de sorte Amerikanerne) er jammen meg flinke til å danse! Haha. Fy søren, skikkelig skikkelig bra kveld. Da natten nærmet seg dro vi på afterparty til Sydney! En veldig fin kveld, som jeg sent vil glemme! Virkelig. 

. . and the day afterrr. .


Waffelhouse. . ( ! ! ) 


Fy fader, sjekk den vaffærn der a. Klassiker. 

 

Livet er bra!

Nå: pakking til California! Og igjen. . . .  iivet er bra!

XOXO Caroline

Only two months left, huh?

Wow. Livet er bra! Det er liksom sånn at jeg må klype meg i armen til tider, jeg har det så fint jeg, jeg er så heldig, og det at jeg kom til Georgia er vel kanskje noe av det beste som noensinne har skjedd meg. Her har jeg skaffet minner som aldri før, fått meg venner som aldri før og skal på nye eventyr, som igjen jeg aldri før har vært borte i. Nå er det under to måneder til kofferten er pakket for avreise hjem til Norge, noe som er helt sinnsykt i seg selv. Fy søren som månedene har flydd avgårde! Jeg kan ikke skjønne at jeg allerede har vært på Amerikansk jord i over åtte måneder. Det er nå tankene på å reise hjem til fedrelandet surrer seg rundt i hodet, mange blandende følelser og tanker. . jeg skal reise fra en familie som tok meg inn og behandlet meg som sin egen, fra venner jeg aldri en gang har vært nær i å være så nærme som det jeg er nå, et helt annet liv som jeg har klart å skaffe meg, som jeg har fått og jobbet for. 

 Nei, før nesa retter nordover er det mye spennende på kalenderen for frøken Vistung i vente, og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig skikkelig til alt sammen! Neste uke er spring break, hvor da vertsmor, vertsfar, Charlotte og jeg flyr til California, San Fransisco. Ah! Endelig får jeg oppleve California, og dette i en uke av en av verdens kuleste byer. Den siste helgen av spring break flyr vi fra California til North Carolina hvor Charlottes fetter skal gifte seg! Dette er noe jeg gleder meg stort til da dette bryllupet har blitt pratet om siden thanksgiving som var i november. Og for å ikke glemme den gærne, sprudlende, latterfulle, syngegale, dansende familien! Åh, som jeg elsker å gå i bryllup. Perfekt anledning til å både dolle seg opp, og slå seg løs på dansegulvet. . drømme seg bort i ei brudekjole og forelse seg i nyromansen til brud og brudgom. Nei, kjærlighet er fint dere!

Ellers er det kun 23 dager til jeg får sett min elskede, vakre mamma igjen! Åh, nå kjenner jeg håra på kroppen reise seg. Mammaen min liksom. Endelig får jeg klemme og susse på den personen som alltid, alltid uansett hva har vært der for meg, gjennom absolutt alt. Motbakker, oppoverbakker, svinger. . gud veit hva. Men min mamma, hun er en helt fantastisk dame, og det har jeg alltid visst, men etter så mange måneder fra hverandre har jeg kjent på hvor mye jeg trenger henne i livet mitt. Jeg er så heldig som har en mamma som jeg har, ei som i tillegg er min bestevenninne. Nei, det å se henne igjen blir mer enn magisk, det er sikkert og visst!

Etter bare et par dager med mamma værende i Georgia flyr vi til nabostaten Florida, hvor vi lander i Miami som vi skal tilbringe noen dager i. Åh, som jeg gleder meg! Hvite strender, haugevis med shopping, smoothies, gode middager, og alt dette i verdens beste selskap. Nemlig med hu mor mi. Mammaen min. Verdens beste mamma! Ah. 

Ellers har jeg en stor korkonsert i mai, kor avsluttning med alle kor klassene, teater fårestilling og avsluttning, lacrosse avsluttning . . (buhu), graduating til både min eldste vertssøster på college, og min egen skole, Sandy´s som er enda en skoledans og en haug med andre fine aktiviteter og gjøremål. Masse besøk til fineste og kuleste Atlanta city, og ting min flotte vertsfamilie vil ta meg med på, og vise meg før jeg pakker sakene mine. Nei, to travle måneder er foran meg, og jeg smiler! Jeg er så klar for hva det har å by på. For et år, det er alt jeg har å si. For en tilfeldighet, for en mulighet, for en sjansje! Åh, beste avgjørelsen i mitt liv. 

Ellers er været her i Georgia helt, helt fantastisk fortiden. I dag var det på det aller nærmeste tretti varmegrader! Det er varmt det. - og det spesielt da vi trener utendørs. . skal ikke nekte på at jeg har fått litt av en shortse- og T-skjorte skille. . hehe. Men sånn ære! Været er herlig, og sola steiker på himmelen. Deilig, det er det det er. 

Og! Jeg glemte nesten å fortelle om forrige helg. . da vi nemlig hadde prom! Å, fy søren for en fin Amerikansk opplevelse. Alt var helt perfekt og jeg gleder meg til å vise dere bilder av min vellykede high school opplevelse på prom! Fint fint var det. Skikkelig fint fint. Innlegg om det kommer i neste post! 

Nå skal denne jenta dusje og rydde rommet da det nok en gang er klart for vaskedama i morgen tidlig. . senere blir det sleepover i kongesenga til vertsmor og vertsfar da vertsfar er i Alabama på jobbmøter. Weee, girlsnight in the house! 


Ingen passende bilder at the moment, så da får det bli et glad-bilde fra New York i begynnelsen av skoleåret. Wæ, kan ikke vente med å dra tilbake dit! Fremtiden altså, den er jeg jammen meg spent på. Dette året har allerede lukket opp mange dører jeg ikke før en gang har tenkt på. Ah, jeg kjenner jeg gleder meg til å gripe hver enkel lille muliget.

XOXO Caroline

Game day


Vi har som oftest to lacrosse kamper hver eneste uke. Da vi har bortekamp må vi ha på oss disse "Game day" T-skjortene, og da vi har hjemmekamp må vi alle pynte oss skikkelig på skolen! Hver eneste dag går folk på skolen min rundt i veldig fine kjoler, eller dresser på grunn av forskjellige sport arrangementer. Kjemper morsomt, syns jeg! Det er absolutt noe jeg elsker med Amerikanske skoler, den skole spiriten, at folk er engasjerte, kommer til kamper, og bryr seg om skolen sin til en helt annen level. 

Rektoren vår, og de fleste lærerene kommer til de fleste kampene, alle heier og jubler, går rundt i klær med skolens logo, og de fleste har skinnjakkene fra skolen, gjør frivillige ting for skolen sin og nei, jeg vet ikke hva. Så utrolig annerledes enn fra hva det er i Norge! I Norge har vi jo ikke en gang sport og skolelag, her er det omtrent alt for dem. Skolene konkurrerer mot hverandre, og det er så gøy å kunne være med å representere skolen, og i allefall da skolen min er såpass stor som den er. . nesten femtusen elver. . jepp.

Uansett da! Lacrosse. . ÅH. Jeg er så glad for at jeg valgte å delta i den sporten! Vi trener ute i sola hver eneste dag i en og en halv time, har sleepovers, går ut og spiser med hverandre, har latterfylte bussturer, og ja, det er bare så gøy! Selve sporten er også skikkelig moro, og jeg både koser meg, og svetter masse, noe som er veldig deilig! 



XOXO Caroline

Halvt norsk, halvt amerikansk?

Hei alle fine!

Her kan dere se hvor Amerikansk jeg er blitt etter åtte måneder i statene! Haha, sånn er det alle jentene her poserer foran kamera; med armene på hoften! Her ser dere også kjolene vi har brukt på alle kor konsertene frem til nå. Nå er vi heldigvis ferdige med bruken av de kjolene, for nå er neste konsert vårkonserten som på en måte blir omgjort til en musikal, dans, sang, og show. Så det blir moro! Gleder meg veldig til det. Jeg er så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å ta kor, det er virkelig noe helt annet, og jeg har fått så mange herlige, og gode venner i den klassen. Med synging hver eneste dag, og notelæring har jeg virkelig fått skikkelig sansen for det, og i og med at jeg alltid har elsket å synge er det så utrolig gøy å få lov til å gjøre det i hele 60 minutter hver eneste dag. 

Over på bildet ser dere to av mine veldig gode venner her nede, Chloe og Emily. De er så fantastiske, og tok meg så varmt i mot fra første stund. De begge er også på lacrosse laget mitt, og de er to jenter jeg virkelig kommer til å savne stort da jeg drar. . ah, det savnet altså, det kjenner jeg at jeg begynner å merke allerede. Det blir tøft! Men, at jeg skal se mange av disse Amerikanerne igjen en vakker dag, det er helt sikkert å visst. 

Ellers er noe jeg kommer til å savne stort da jeg er tilbake i fedrelandet, de billige Amerikanske prisene. Å dra på starbucs etter trening og betale rundt tretti kroner for både mat og en frappe. Frozen yogurten som aldri koster mere enn fem dollar, som vil si tretti norske.  I norge betalte jeg godt over 150 (!!) Nei, prisforskjellen er så stor atte gurimalla. Norge altså, for et dyrt land å bo i. .


Haha, hva dette landet gjør med deg ass. 

Det er så mange ansikter jeg kommer til å savne å se hver eneste dag! Helt villt å tenke på at noen av de beste vennene jeg noen gang har hatt, har jeg skaffet meg her. Her i Georgia. . Arh. 


Charlotte og Caroline, som vi alle kaller kun for "liiiine". Ah, elsker de. 


Lagkameratene mine! Herlighet, så fantastisk det er å være medlem av et lag. Man blir jo familie, jo. 

Nei, så rart det blir. Har jo liksom skaffet meg et helt annet liv her borte! Venner, familie, skole, bare denne levemåten. Kommer sikkert til å få kultursjokk da jeg er tilbake i Noreg. . Herregud. Tenk det! Om ikke lenge er jeg tilbake og det gir meg både sommerfugler, og en stor, stor klump i halsen. At det er blandende følelser, det er helt sikkert og visst. . 

XOXO Caroline

O´GLOW

Å, nå er det ikke lenge til det er helg igjen, og det føles så skjønt. Nå som jeg ikke har blogget om hva jeg har gjort de siste ukene tenkte jeg det at dette ville være en passende stund for det da vi ikke har lacrosse trening i dag. . Helt vidunderlig! -Dette på grunn av vi vant gårsdagens kamp, men mer om det senere!

For ikke så veldig wlenge siden var jeg på en av de absolutt morsomste kveldene i mitt liv, rettere sagt: O´glow. Helt sykt var det, og hva det bestod av var en svær mørk sal, hundrevis av mennesker i hvite t-skjorter, en helt syk DJ og flasker med maling som vi hev på hverandre. Dansing, synging, og syke amerikanere i ett og samme rom, maling over alt, twerking, nae nae, og som jeg nettopp nevnte, maling over ALT. Ingen tvil om at jeg koste meg!

 

XOXO Caroline

Demi Lovato was crazy

For et par uker siden var Charlotte og jeg i Atlanta på Demi Lovato konsert, som var det vi gav hverandre til jul. Konserten var helt syk, det var virkelig så utrolig bra. Demi Lovato er jo så utrolig talentfull, og med hennes historie, og fantastiske sanger, hadde jeg gåsehud og tårer i øynene under hele konserten. Ekstra moro var det jo også da vi kunne absolutt alle sangene hun fremførte, og med flinke band som varmet opp før selve konserten startet, og et magi show av han som vant America´s got talent var kvelden helt villt vellykket. Bare det å være i Atlanta i seg selv er noe jeg elsker. . ELSKER. Atlanta er herved en av mine favoritt byer! Så full av liv og moro, skikkelig storby. Minner meg ganske mye om New York som jeg har nevnt tidligere. . ah, me like. 


Verdens beste Charlotte. 


Iiiiik! En av de beste konsertene jeg noensinne har vært på, faktisk. Og jeg som ikke er spesielt fan en gang! Men show, det lagde henne. 

XOXO Caroline

Livet smiler

Ah, søndag! I Gerogia regner det i dag, noe som jeg faktisk syns er ganske deilig da jeg får gjort unna en del ting, og da temperaturen ute fortsatt er passe varm. Etter mange lange late dager med sol, og andre plikter er det godt og faktisk rydde rommet mitt skikkelig! Nå er klærne i klesskapet brettet like perfekt som pappa ville gjort det, tøy er vasket, og alt er egentig klart for vaskedamen som kommer på tirsdag. Ellers har jeg en del lekser som jeg må få gjort, blandt annet et gresk stykke som skal fremføres i dramaklassen i morgen. Flere har spurt meg om hvordan den klassen er, og da jeg har hatt så lite tid til blogging har jeg liksom helt glemt det bort. Men jo, det er virkelig så moro! Så gøy, interressant, gøy, så meg. Jeg lærer så mye i den klassen, og får øynene mer og mer opp for at dette faktisk er noe jeg kunne tenke meg å drive med.

Ellers har denne helgen gått til kos og avslappning for en gang skyld, noe som virkelig har vært helt deilig! Jeg er sikker på jeg har hatt både fullbookede uker, og helger i hele år, så det å bare slappe av med Charlotte har vært helt helmaks. Været i Geogrgia er virkelig nydelig fortiden, og vi har hatt stekende sol to uker i strekk!

På fredag dro vi på soccer kampen, som er vanlig fotball her i USA. Skolelaget vårt spilte mot et veldig godt lag, og vant. Kampen var helt sykt! Alle var der, det er helt villt hvor mye folk støtter skolene sine her. Sola steikte, folk sto med plakater og mikrofoner, kledde seg ut, spilte på trompeter, det var maskoter, og ja. Det er virkelig så moro! Da kvelden kom dro vi å spiste frozen yogurt. . fy flate. Beste jeg vet om!  Senere overnattet vi hos Sydney med en haug av både gutter og jenter. Er så koselig, for alle, virkelig alle føler seg så hjemme der. Det er liksom et sted der døren er åpen for alle, og der det alltid er mat på bordet, og hvor alle, uansett hva, er velkomne. 

Vi våknet sent på lørdag til stekende sol, noe som var helt herlig! Med et så deilig vær tok det ikke lange tiden før vi var på vei til parken, hvor Char og jeg møtte Snehan, en veldig god kompis av oss begge. Der snakket vi, og solte oss i flere timer. Så utrolig deilig, avslappende, og ja, helt herlig. Balsam for sjela, og noe vi alle hadde veldig godt av. Skolen tar på, og med lacrosse kamper og treninger hver eneste dag, teater og kor blir jeg så utrolig utslitt. Helg føles ut som himmelen da fredagen kommer, og det er godt det. 

Ellers dro vi til house church senere på kvelden hvor vi møtte mange hyggelige fjes! Der er det sang og kos, og senere som navnet forteller, en liten gudstjeneste med kun ungdommer som deler sitt og sine meninger. Det er så utrolig interressant, våre kulturer er så veldig forskjellige, og det å lære, høre og se alt dette åpner virkelig øynene mine for hva verden har å by på. Det er virkelig helt villt for meg at vi er så forskjellige, men igjen, så like. Nei, verden er så utrolig fjern! Mystisk, fin, skummel, svær, men igjen, så liten. Det er så spennende, og jeg kan nesten ikke vente med å se mere av hva den har å by på. 

I går snakket vi om alt mulig, og Charlotte delte alt om hvordan det var å ha meg hos henne. At jeg er Guds gave, at jeg er den hun ser på som mest lik Jesus, og jeg kan se for meg at dere ler nå, men jeg gråt. Og gråt, og gråt. Vi alle gråt, og Charlotte gråt, og henne holdt en helt sykt fantastisk tale om meg, foran alle, og nei, det er sånn kulturen deres er, og jeg syns der er så fint. Så fint at de faktisk kan tro på noe så sterkt, at ungdommer samles og prater om det, og at de faktisk tror at det er en Gud der. Det er selfølgelig tider hvor jeg omtrent har rivd av meg håret på grunn av alt dette maset om kristendommen, men nå som jeg begynner å kjenne og lære dette syns jeg faktisk at det er mere interressant, jeg. Mennesker altså, hva vi kan lære av hverandre. 

. . senere dro vi alle til waffle house, hvor vi spiste, sang og lo i flere timer. Hva jeg elskerelskerelsker med USA er at alle er så rare, gærne og så ærlige. Jeg digger at ingen bryr seg hva andre tenker. Det er noe jeg virkelig kommer til å savne helt ekstremt da jeg er tilbake i Norge. 

Ellers har jeg masse som jeg veldig gjerne vil dere med dere, så mye moro jeg har gjort og vært med på de siste ukene som jeg ikke enda har skrevet om. Men det kommer! Det kommer. Jo, en ting jeg bare må fortelle dere er om kor konserten vi hadde for et par uker siden. I hele år har vi øvd tll den, og korlæreren min var så søt og valgte ut at en av sangene vi skulle fremføre skulle være norsk. Norsk liksom! Så jeg har vært lærer i mange uker, og etter hundretusen gjentagelser av ord har jeg funnet ut at jeg aldri kunne blitt lærer, men gud så gøy det var. Vi sang en norsk, gammel sang jeg aldri før hadde hørt, og resultatet ble faktisk veldig bra! Verdens tykkeste Amerikansk aksent var med, men det gjorde ingentingen. Det var bare gøy, og jeg var så stolt! En av jentene sang solo for et helt vers, og det var virkelig så nydelig. . Tenk det, hadde aldri trodd jeg skulle få opptre ei norsk vise foran hundrevis av mennesker med min Amerikanske korklasse. . 

Før jeg avslutter vil jeg også dele litt om lacrosse opplevelsene mine, for gud av meg for en morsom sport! Koser meg skikkelig, skikkelig. Har fått verdens beste lagkamerater, har lært meg en helt ny sport, noe som virkelig har gjort noe med meg. Er så deilig å trene hver eneste dag, være medlem av et lag igjen, spille en lagsport og bare ha det gøy. Jeg er attack, noe som er kjempe moro! Masse løping, og jeg får virkelig ut aggresjonen min. .  senest forrige uke var jeg nesten i slosskamp med ei jente fra laget vi spilte mot, og eiii, hun ble båret ut av banen. . Haha. Neida, var ingen slosskamp, men en skikkelig aggresiv sport, det er det. Vi har en til to kamper hver eneste uke, og de gangene vi har bortekamper må vi alle kjøre de gule skolebussene, som består av sang og moro. Nei, jeg har det virkelig så bra her nede. Jeg gjør så mye gøy, har fått så mange venner, er med i både sport, kor og teater. Jeg bor hos verdens beste vertsfamilie og lever egentlig den såkaldte "American dream". Jeg er så heldig! 

Men nå er det søndagsmiddag her i hus, og med det ønsker jeg dere alle en herlig uke! Min blir busy da jeg har to kamper, flere prøver, treninger, teater fremføring og andre moroheter og utfordringer. Livet smiler!!

XOXO Caroline

Best week of my life

Nå kjenner jeg at det klør skikkelig i fingrene etter i å skrive om de siste ukene! Jeg har vært så sinnsykt opptatt, jeg har omtrent ikke hatt tid til å legge meg om kveldene, så at bloggen har vært veldig veldig stille er grunnen for det. Jeg har gjort så fantastisk mye gøy, og jeg har skaffet meg minner som aldri før! Jeg har gjort ting som en kun kan drømme om, jeg har vært i tidenes paradis, vakre, nydelige, fargerike Hawaii.

Nå er det vel tre uker siden jeg kom hjem, og med det er det på sin absolutte plass at jeg tar meg tiden til å oppdatere leserne mine!

Tidlig lørdag morgen, den 8. februar kjørte vertspappa meg til Atlanta airport, hvor vi sjekket inn all min bagasje og ordnet med billetter. Sommerfuglene i magen var blitt til svære fugler som omtrent ikke kunne vente til alt de hadde i vente. Da jeg skulle finne gaten, og hadde sagt hade til vertsfar ser jeg Havard og Junie, to norske kropper smile og vinke mot meg. Da tok det ikke lange tiden før vi løp mot hverandre og utvekslet klemmer, snakket norsk og bare smilte og lo. Det var helt fantastisk og stå med to ordentlige nordmenn etter så mange måneder! Vi alle måpte der vi sto, vi kunne liksom ikke skjønne at vi var sammen med andre norske, og at vi faktisk snakket norsk. Nei, det var bare en helt utrolig fantastisk følelse. Og selvom vi alle har pratet morsmålet på skype, var det noe helt annet og prate det face to face! Det kjentes plutselig så tungt og rart, og vi ble alle så ufattelige slitne i munnen. Helt merkelig, men fy søren, så sinnsykt deilig det var! 

Etter en liten stund ser jeg plutselig Tuva som kom fra Mississippi og mellomlandet i Atlanta, og skulle fly videre med oss. Fy, for en følelse! Da var det nok en gang løping mot hverandre, skvise klem og bare stirring på hverandre! Den følelsen når du ikke har sette en god venn på seks måneder, og deretter møtes igjen, på en flyplass, på vei til Hawaii var vel kanskje den aller beste følelsen i verden. Det var virkelig helt magisk, alt sammen! Flyturen var lang, hele 11 timer. Heldigvis satt jeg vedsiden av Havard, så kjedelig var den ikke. Og med film etter film og god musikk i ørene gikk timene unna i en fei, og før vi visste ordet av det var vi klare for landing! 

Vi ble møtt av en kultur som bar blomster rundt halsen, gikk i fargerike skjorter og danset hula hula, vi ble møtt av en fantastisk sol som skindte gjennom vinduene, og et stort sklldt der det sto "Aloha" på. "Welcome to Hawaii". Nei, sommerfuglene i magen flydde rundt som aldri før. . Da vi skulle finne bagasjen vår ble vi møtt av en haug av andre utvekslingselever fra Belo som var organisasjonen vi reiste med, og midt i flokken ser jeg et brunt, herlig fjes. Anna! Og da tok det jammen meg ikke lang tid før vi skrek i kor og klemte og hoppet rundt! Fy søren. . Nei, det var så fantastisk koselig! 

 

Bagasjen fikk vi overraskende fort, og med det var det tid for å bli busset til hotellet hvor vi skulle tilbringe det som skulle til å bli den beste uken i vårt liv til. . For ja. Jeg har nemlig hatt min aller beste uke, ever. Ever! Da vi kom frem til hotellet måtte vi melde oss inn i forskjellige grupper som vi skulle være i når vi skulle gjøre forskjellige aktiviteter. Vi hadde hørt rykter om at "yellow" var gruppen de fleste av våre hadde meldt seg inn i, så da var det ingen spørmål om hvor vi meldte oss inn. Etter mye stress med å melde inn alle i gul gruppe, snur jeg meg rundt og ser Mari stå å prate med Anna. Og da, DA. . SKREK jeg ut "MARIIIII" fy søren, gjennsynsglede! Nei, jeg får fortsatt frysninger av å tenke på det. Det er noe jeg aldri vil glemme. Var helt sykt å se jentene mine igjen, vi bare hoppet rundt, danset, sang, vi kunne liksom ikke skjønne at vi var gjennforedet. OG i Hawaii da! Nei, helt sykt var det. Magisk. Som en drøm! En drøm i paradis. .

Vår første dag i Hawaii var helt perfekt. H-e-l-t perfekt. Vi var alle delt opp i de forskjellige gruppene vi hadde signert oss inn i, og gjorde aktiviteter som surfing, bare å ligge på den hvte stranden og bade i det turkise vannet, og en magisk båttur hvor vi lå på dekk og solte oss i det vi så nydelige delfiner som svømte og spradet i det blået glinsene vannet. Surfing var forresten helt utrolig! Kjempe slitsomt, men fy så gøy. Og mye lettere enn hva jeg hadde forventet! Nei, hvor mange kan si at de lærte å surfe i Hawaii? Æh, for en drøm det var. 


Waikiki beach. Stranden som så rett over hotellet! Helt nydelig. 


Vi jentene kjøpte også hawaii vennskap smykke i forskjellige farger som dere ser på bildet. Haha, vi altså. Må liksom gjøre noe ut av alt!


Heaven on earth. . 

 På kvelden vandret vi rundt i de vakre gatene. Hotellet vårt var helt nydelig og lå så veldig sentralt, midt i byen, og med stranden rett over gaten. Gatene var fulle av liv, og det var så mye moro å finne på over alt. Jeg og jentene som jeg ble så godt kjent med i New York, også kjent som powderpuff tok henda tattovering hvor det sto "PP" for powderpuff og med en liten tegning av en lei, som er den hawaiianske blomsten. 

Neste dag dro vi på sightseeing! Noe som var veldig interressant. Hawaiiansk kultur er så utrolig flott, og det var så gøy å lære, og se. Vi dro til et svært kultursenter som befant seg ute, der så vi flere hula hula danseshow, lærte å danse hula hula, spiste deilig mat og bare koste oss.


Alle jentene med Hawaii sin gamle dronning. 


Havard ble tatt opp på scenen! Haha. Det var så morsomt og underholdende! Flink var han i hvertfall. . 

Dagen etter ble vi tatt med til et svært marked hvor alt vi kunne se var frukt og grønt, haugevis av mat og ja, alt du kunne trenge for en lang dag på en øde strand. En nydelig, helt fantstisk vakker strand vel og merke. Fineste stranden jeg noensinne har vært på! Der latet vi oss i flere timer, hoppet over svære turkise bølger og ja, befant oss rett og slett i paradis. . Og den morsomste delen med denne dagen var vel egentig hjemveien. . Bussturen hjem var ganske så lang, og etter å ha drukket liter etter liter med vann kunne Tiril og jeg ikke holde ut lenger. Vi måtte helt sinnsykt på do! Så Tiril krøp frem til bussjåføren, og måtte trygle han om å stoppe. Haha! Nei, lærepenge til neste gang: ikke drikke ti liter med vann rett før en times busstur. . 


Tiril og jeg har det helt grei. Helt greit. . Tar livet piano i vakre vakre paradis. 

 Dagen etter skulle jeg få lov til å prøve noe jeg aldri hadde prøvd ut før: snorkling! Det syntes jeg var skikkelig morsomt! Helt fantastisk var det. Bare det å svømme rundt med fargerike fisker rett under magen var en helt vill opplevelse i seg selv. Vi var på en av de beste snorkling strendene i verden, og det var jammen meg fantastisk. Så utrolig kult og unikt og noe jeg absolutt gleder meg helt utrolig mye til neste gang. For en flott opplevelse! Senere denne dagen ble vi busset inn til et gigantisk kjøpesenter hvor vi svidde av litt penger og gjorde bankkortet ekstra varmt. . hehe. Men det hører vel med! 


Hva syns dere? Ser det fint ut, eller ser det helt perfekt ut? 


Herligste Mari! Se hvor mye blomster vi går kledd i a. Hver eneste dag hadde jeg noe blomstrede påtredd, det fulgte liksom til. . Å, blomster, Hawaii, blomster. . HAWAII. Blir det bedre?!? Neppe. 

Vår nest siste dag i Hawaii gikk til Pearl Harbour som er der japaneserene bombet USA 7. desember 1941, og hvor USA ble for første gang involvert i WW2. Det var en sterk opplevelse, og det å ha sett det, gått rundt i båten og hjelpet til å vaske skipet er noe jeg kommer til å huske lenge. Det blir gøy å fortelle til alle mine historie interresserte bekjente! Min historielærer her i USA var i allefall helt målløs. Denne kvelden gikk vi ut å spiste på en nydelig restaurant, hvor vi igjen ble servert helt nydelig mat. Vi ble godt kjent med brasilianerne, og vandret rundt i de hawaiianske gatene med sang og dans, spiste frozen yogurt, og livet var egentlig en lek. 


Powderpuff i posisjon!

Vår siste dag i paradis var planen for oss at vi skulle hike diamond head som er et ganske så bratt fjell, med både tuneller og trapper. For første gang gjennom hele uken var det overskyet, noe som passet seg bra da dagen ble brukt til fjellklatring. Da fjellet var besteget og vi var på vei hjem mot hotellet tok powderpuff, (nyc jentene mine, og jeg) oss en velfortjent frozen yogurt pause og satte oss på en benk ved stranden og bare pratet. Dette var nok en av mine absolutt favoritt deler i løpet av hele uken! Nesten sykt å si det, men jeg har fått meg bestevenner for livet. Og dette etter bare et par dager sammen. Det er liksom noe med utvekslingsstudenter, alle vil liksom det samme.

Da kvelden kom var planen at vi skulle kjøre en og en halv time til et skikkelig kultursenter hvor vi skulle få en kulturell opptreden og spise hawaiiansk mat. Den nesten to timer bussturen var ganske så syk, vi alle danset, sterioannlegget spilte sprengende musikk og det føltes faktisk ut som at vi var ute å rulla i en russebuss. Og dette i Hawaii! Nei det var helt sykt. Lederne hadde egentlig vært ganske så strenge hele uken, men den siste dagen så slapp de seg helt løs. Skrudde av alle lysene i bussen, og ja, sykeste jeg har vært med på. Da vi var fremme til det Hawaiianske senteret, fikk vi nyheten om at hele greia var avlyst på grunn av regn. . så vi måtte rette nesene hjem igjen. Og lederne måtte finne på noe annet til oss! Løsningen deres ble disco bowling! . . som de aldri hadde tatt med studenter med til før. Nei, det var moro, men igjen, bussturen var det ingenting som slo. Bussturen hjem igjen var like syk, om ikke sykere! Fy søren. Hawaii. I love you. Beste valentines dagen i mitt liv. . 


Herligere stavangerjente skal du lete lenge etter! 

Da dette var vår aller siste natt i paradis var stemningen ganske så trist egentlig. Folk skulle dra midt på natten, tidlig på morgen, eller i mitt tilfelle på formiddagen dagen etter. Så for å gjøre mest mulig ut av det bestemte vi oss for å være våkne hele natten, og Mari, Anna og jeg listet oss rundt på hotellet og pratet hele natten. En av de morsomtste og koseligste nettene i hele mitt liv, det var virkelig helt fantastisk. Så hyggelig, og fint, og vi kom så nærme hverandre. Det er liksom helt utrolig at jeg ikke har kjent disse jentene i mer enn ti dger alt i alt til sammen! . . Hvordan er det mulig?! 

Morgningen kom og det var tid for å ta farvel med alle sammen. Noe som var helt vanvittig trist! Tårene rant og vi ville virkelig ikke hjem derifra. Det føltes så rart, og alt vi vil ville var egentlig å bare være sammen. Nei, jeg tror nok at alle kan skrive under på at det å reise fra Hawaii ikke var ett, ikke i det hele tatt. . men på en annen side ble jeg tatt i mot av verdens beste velkomstkomite i Atlanta. Klokken var litt over syv, og både vertsmor og Charlotte sto og ventet på meg da jeg ruslet ut av gaten med Havard og Junie. De sto med ballonger og en svær plakat, og jeg fikk tårer i øynene da jeg så de komme løpende mot meg. Hele uken hadde jeg fått meldinger om hvor mye de savnet meg, og hvor glad de var i meg. Er ikke jeg heldig så vet ikke jeg. . Fy søren. Jeg er så heldig jeg. Og da jeg kom jeg mitt var hele rommet mitt dekorert med hjerter og balonger, og på sengen lå en valentines gave. Å, fine, snille, gode vertsfamilien min. Så omtenksomme, og så herlige. 


Mari. .


. .og Anna. . Nei, det var så trist å si hade til de. Men vi skal sees snart igjen! Det er helt sikkert. Fikk så ufattelige mange gode venner der, å, bare tanken på de får meg til å smile fra øre til øre. Vi utvekslingsstudenter hører liksom sammen, vi. 


Junie, meg, Charlotte og Havard. Har jeg ikke en helt fantastisk vertssøster, og venninner, og bestevenn så vet ikke jeg! Vet virkelig ikke hvor jeg skulle vært, og hva jeg skulle gjort uten den jenta. Hun og jeg kommer så sinnsykt godt overens, det er liksom helt utrolig. Er som at vi utfyller hverandre. Jeg har virkelig skaffet meg en av de aller beste vennene jeg noen sinne har hatt, og vil ha, og dette på den andre siden av jordkloden. Uff, tanken på å reise fra henne gjør oss begge våte i kroken. . 

Men uansett da, over til noe litt hyggeligere. . begge Junie og Havard bor også i Georgia! Havard var jeg sammen med i NYC i begynnelsen av året, men Junie hadde jeg aldri møtt før Hawaii, og hun er bare verdens søteste. Vi klikket så godt, og da uken var omme visste vi alt om hverandre. Vi planlegger alle å finne på noe mens vi er her, så det håper jeg virkelig lar seg gjøre. Nordmenn i mitt hjerte. Virkelig! 


Hvor herlig? Jeg smelter fortsatt, jeg. Søteste familien. 

Nei, jeg er virkelig så fantastisk heldig! Jeg er så, så, så takknemlig! Jeg har tilbringt en hel uke i paradis med hundre utvekslingselever hvor godt over halvparten av studentene var nordmenn. Blitt kjent med mennesker fra hele verden, lært å surfe, snorkle, spist fantastisk mat, ligget på kritt hvit sand og badet i lyseblått hav, sett delfinene sprade, vært gæren med nordmenn, og ja, hatt "the time of my life". Jeg er så sinnsykt, forferdelig, helt vanvittig takknemlig. For en opplevelse! Tusen takk til alle de fantastiske menneskene jeg ble kjent med, og til mamma og pappa som gjorde dette mulig for meg. Det er noe jeg aldri ville vært forruten! 

XOXO Caroline

Off to Hawaii

Aloha! Da er det under 24 timer til jeg sitter på flyet med nesen rettet mot Hawaii. Jeg kjenner at jeg har sommerfugler i magen, bare tanken på det å være i selveste Hawaii, lære å surfe, snorkle og henge med Nordmenn igjen. Nei, tanken får meg til å smile fra øret til øret. Så fantastisk heldig jeg er som får oppleve dette! Flyet går fra Atlanta, USA sin største og mest stressende flyplass. . så det gjør meg litte granne nervøs og svett i hendene. Jeg har aldri vært så veldig selvstendig før, inntil nå, hvor jeg faktisk ordner det aller meste på egenhånd, derfor tenker jeg nok at det skal gå bra, og at dette er noe jeg skal fikse. 

Jeg er, og har allitd vært verdensmester i å utsette ting, så derfor får jeg nesten avslutte her så jeg får sette i gang med pakkingen! Vi blogges da jeg er hjemme fra Hawaii, nå skal jeg bare nyte en uke i tropiske, vakre, flotte, fargerike Hawaii. Ah! Og med Nordmenn da. Blir det bedre? Jeg tviler! For en lame opdatering, men hallo, jeg er i lykkerus! Seeyah HAWAII!!

XOXO Caroline

Welcome to my crib

Jeg har jo ikke vist dere noen bilder av rommet mitt siden jeg flyttet, så da tenkte jeg at det var på sin plass å gjøre det nå! 

Here you go:




Min norske vegg. Her henger jeg opp alle brev jeg får tilsendt fra Norge! Tusen takk til alle som har skrevet til meg, det betyr så masse. Dere er fantastiske!


Klesskapet!




Blogghjørnet!


The view from my window! 

Så, hva syns dere? 

XOXO Caroline

A lot to tell

Da var enda en helg over! Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen, tiden flyr forbi så alt for fort. Det er helt villt hvor fort tiden faktisk flyr avgårde! Jeg har bodd i Amerika nå i seks måneder, tre måneder hos min gamle vertsfamilie og tre måneder med min nye, fantastiske flotte familie. De er ikke lenger bare en vertsfamilie for meg, de er en ordentlig familie, jeg ser på de som ekte, trygge, gode familiemedlemmer som jeg alltid, uansett hva kan komme til. Jeg kunne virkelig ikke ønsket meg noe annet!

Jeg er så glad for at jeg endte opp i Georgia, Grayson, en liten halvtime unna en av USA sine største storbyer, Atlanta, at jeg bor med den familien jeg bor med nå, og ja, at jeg er her, her hvor jeg er akkurat nå på dette tidspunktet. Åh, jeg er så takknemlig! Jeg er så heldig som har en familie, en haug av venner og et hjem på andre siden av jordkloden. Hvor mange kan si at de har det egentlig? Et liv i en annen verdensdel. . Jeg kan, og det er jeg så glad for!

Over til helgens festligeter! Jeg har hatt en morsom, sosial, og travel helg. Som vanlig! Jeg kjeder meg aldri, jeg. Min nye fantastiske vertsfamilie er så snille, og gode, det er liksom så deilig å være rundt dem. De er så livsglade, og det kjenner jeg at gjør veldig godt! Herlig og være rundt herlige mennesker. Jo, på fredag rett etter skolen dro jeg og Charlotte rett på lacrosse trening! Gjett hvem som skal spille lacrosse dette semestret?

Jeg skal! Aldri har jeg spilt, og det er en ganske så utfordrende sport, men jeg kjenner at det å være medlem av et lag, være i aktivitet hver eneste dag, bare gjøre noe helt nytt og annerledes skal bli kjempe bra.Jeg tror jeg trenger det! Det er absolutt det jeg savner mest med håndballen, det å være medlem av et lag. Jeg gleder meg! Lacrosse tryouts var forrige uke, tryouts vil si en hel uke med treninger hvor trenerne tester deg for å se om du er god nok for å spille. Og jeg kom fanden meg med på laget! Må si meg ganske så stolt etter kun noen dager med sporten. Moro, moro! 


Lacrosse stick, munnbeskyttelse og briller. Ganske så intens sport! 

Etter lacrosse trening møtte vi noen venner og dro på basketballkamp på skolen. Skolelaget vårt er visst veldig bra, så publikumet var jammen meg stort fra Grayson high school. School spirit, vet dere, det er ganske så viktig her i USA. Alle vandrer rundt i klær med skolens logo, skinnjakker, ja, all verdens. Sånn er det ikke akkurat hjemme på Greveskogen, haha! Da basketballkampen var over, dro Anna, Bethany, Sydney, Charlotte og jeg hjem til Sydney, spiste pizza og senere møtte vi noen gutter på Steak´n shake hvor vi tilbringte kvelden vår. Der tror jeg du ville likt deg, Jørgen! De serverer nemlig verdens beste milkshaker, mmmmh. 


Verdens morsomste Taylor på bilde nr 3, og verdens herligste, gale Cheyenne på bilde nummer fire. Gud av meg så rart det blir å være uten alle disse herlige fjesene jeg har fått gleden av å bli kjent med dette året til neste år! Nei, det vil jeg egentlig ikke tenke på. . 

Vel vel . . vi tilbrakte natten over hos Sydney, og våknet neste morgen til at Jordan, Sydneys søster vekte oss i det hun hoppet i sengene våre. Vi skulle nemlig på promdress shopping! Prom, eller ball oversatt til norsk er en veldig, veldig big deal her jeg bor. Er faktisk helt crazy. Selvet ballet er ikke før i slutten av mars, men hver eneste dag snakker alle vennene mine om hvor sykt det blir, kjoler, datene deres, ja, alt. Det er vanlig å kjøpe en kjole til mange mange tusen kroner, og dra den skikkelig ut! Kjenner at jeg gleder meg skikkelig til det. . Ordentlig American high school prom. Iiiiik, hva jeg får oppleve!

Det ble ingen kjole på meg, men prøving av flere av de ble det på oss alle. Jordan fant et par hun virkelig likte, mens vi andre satser på flere kjoleprøvinger!


Etter noen timer med shopping, og kjoleleting dro Char og jeg til skolen hvor vi møtte både jente, og gutte lacrosse lagene. Fylte ut papirer, hilste på alle, ble gitt beskjeder, og ja. Det var vel egentlig et stort møte for hva denne sesongen har å tilby! Og vi har mye morsomt i vente. Jeg gleder meg! Og jeg er spent, og nervøs, og ja. Blir gøy! 

Ellers er valentinesdagen rett rundt hjørnet! . . en dag hvor jeg vel og merke ikke skal tilbringe i Gerogia state, men i Hawaii. Jepp, det er kun en uke til denne jenta retter nesetippen mot vakre Hawaii. Æh, som jeg gleder meg! Blir herlig, helt fantastisk og se New York jentene mine igjen, snakke norsk og komme seg litt bort fra den vanlige hverdagen, og bare leve i en drøm for ei hel uke. Surfe, bade, og hula hula dans med kjekke Hawaiianere, nei, nei hva jeg får oppleve! Utveksling, verdens aller beste besluttning, avgjørelse og valg jeg har tatt! Og gjort. Fy søren så mye jeg har lært under dette oppholdet. 

 

Haha, også må jeg fortelle en morsom historie. Charlotte, så dum som hun var puttet ringen sin i sportsbh´n da vi spilte lacrosse. Og den mistet hun da så klart! Da bestemte en sinna, og frustrert Charlotte seg i å lete i over førtifem minutter etter den lille lille ringen på den svære svære banen. Plutselig så jeg noe kjempe lite blått som skimtet halveis nedgravd i jordgresset. . og det var ringen til Charotte. Da plukket jeg den opp, løp bort til hun, satte meg på kne i det jeg hylte ut "WILL YOU MARRY ME?" Og da skal jeg love dere hun hylte som aldri før! Hun sa hun aldri hadde vært mere glad, og i det hun skrek og hoppet på meg stirret alle baseballguttene oss ned. Hahaha. Å, char char´mi. 

Etter lacrossemøtet, dro Sydney, Charlotte, vertsfar og jeg på en nydelig Italiensk restaurant, med igjen helt nydelig mat. Italiensk. . nam nam mmmh nam. Deretter dro vi på kino, hvor vi så "that akward moment" hvor blandt annet kjekkasen Zack Efron spiller en av hovedrollene. Jeg elsket den! Så morsom, romantisk, og ja, den passet meg helt utmerket!

Vi startet så klart søndag morgen med å dra til kirken. Senere dro vi til en annen kirke hvor vi hadde middag med tre hjemløse familier. Min vertsmor hadde kokkelert et stort måltid, og bare det å tilbringe en hel kveld med hjemløse gjør med deg. Det var virkelig litt av en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. . dette er nemlig noe familien min gør flere ganger i året. Hvor fantastisk, og godhjertet er vel ikke det? Jeg har gjort så mye for hjemløse dette året, og det er for og si det sånn bare begynnelsen. Jeg kjenner at jeg har så lyst til å hjelpe flere der ute! Kan dere tenke dere hvordan det er å ikke ha et sted å komme hjem til? Sulte, og være helt hjelpesløs i det du både har barn og deg selv og ta vare på. Nei, det er helt utrolig hvor forskjellig vi alle har det. Helt utrolig. 

Da vi kom hjem så vi på super bowl, Amerikansk fotball, som virkelig, virkelig er noe Amerikanerne feirer større enn både jul og nyttår (! ! !) Haha. Crazy Americans. 

 Ellers må jeg vise dere frukt utvalget i matbutikkene . . 


Ah, fruit heaven. Mamma, her hadde du jammen likt deg! Og gjett om vi skal shoppe og kose oss i dette hjørnet. Ja, dere leste riktig! Min vakre, fantastiske bestevenn, og mor kommer og besøker meg! Hvor sykt er ikke det. Ah, det er nesten uvirkelig! Tenk at jeg etter nesten et helt år skal få klemme mammaen min igjen. Å. Det gir meg frysninger bare det å tenke på det!

. . Og! En annen ting før jeg avslutter. Herlighet, i hele forrige uke var Georgia helt sykt! Vi var "the state og emergency". Hahaha. Vil dere vite hvorfor? Fordi vi fikk 2 cm med snø! Jepp. 2 cm! Snøstorm kalte de det, latterlig kalte jeg det. Det har visst ikke snødd her på mange mange år, ogde tok det helt sykt. Stengte skolen for to dager, og flere elever måtte overnatte på skolen da folk ikke kunne kjøre. På en barneskole i Atlanta overnatt over førti barn. Helt villt. ALT var stengt! Nei, sykt. Og på den ene "snødagen" gikk vi ut og lekte i snøen. . hahahaha. Akte omtrent på jord. Men Amerikanerne vettu, koste seg som aldri før! Å som jeg lo, og lo, og lo.


Snowday number 2. Dagen etter den såkalte "snøstormen". Hahaha. Å, Amerikanerne ass! Crazy. 

Ja, nå skal jeg først ringe Sofie for en liten cathchuuupp time, og deretter skal jeg lese til to prøver jeg har i morgen. Nå gjelder det å holde ut før jeg om fem dager flyr til Hawaii(! ! !) Hawaii liksom! Ah. . . 

XOXO Caroline

Ski trip, Athens & North Carolina

. . wow, nå er det lenge siden jeg i det hele tatt har surfet rundt på MacBooken. Det blir så lite tid til det, og det skal sies at da jeg sjelden har ekstra tid blir den brukt  til annet enn databruk. Er nesten helt sykt hvor lite tid jeg bruker på mobil og pc, om jeg sammenligner med hva jeg for eksempel gjorde i fjor. Uansett! Dagene flyr avgårde. Det er snart bare fire mnd til jeg forlater eventyret, og tanken på det både skremmer og stresser meg. Fire mnd er så lite! Da er det iallefall viktig og bruke tiden godt her nede. Jeg har så mye og se frem til, og jeg gleder meg virkelig så masse til og oppleve alt jeg skal få oppleve i løpet av de fire neste månedene mine her i statene. 

Siden forrige bloggpost har det skjedd mye! Youth group har vært på en firedagers veldig vellykket skitrip til West Virginia hvor vi sto på slalom og snowboard. Det var utrolig morsomt, og jeg koste meg uendelig masse. Var veldig herlig og ta på snø igjen, og feste skiene som jeg faktisk har unngått i flere år. Som jeg nevnte i forrige innlegg er jeg ingen slalom mester, men tro det eller ei, jeg var mye flinkere enn hva jeg trodde. Det var også skikkelig moro, og jeg følte meg god. . i forhold til Amerkanerne. Amerikanere på ski = hahahaha. Fy søren, jeg lo til jeg gråt! Det var nesten skummelt på grunn av alle disse fallene som stadig oppstod. Nei, de var helt håpløse, og dette med ingen overdriving. Har ikke ledd så godt på evigheter! 

Rett etter skolen fredag den 17. møtte vi alle som skulle til West Virginia utenfor kirken for å legge bagasjen våres i bussene, ta gruppeilder og så klart kjøre sammen til selveste staten vi skulle tilbruínge langhelgen vår i. Selve bussturen varte i rundt tretten timer, noe som jeg tipper er det lengste jeg noen gang har sittet i en buss. Og for meg som fort kan bli bilsyk var det en ganske så lang tur. Men med det gikk det hele egentlig ganske så greit! Vi hadde et par tissestopp, og en stor lunchpause i South Carolina, så en film som hakket veldig, og sov og sov. Jeg er faktisk blitt ganske flink til å sovne, hvor som helst, når som helst. . til og med i klassetimene. Hehehe. . neida, joda. . 


Herligste Jessica. .


Stuart!


Godklumpen Charles. . 

Langt utpå natt var vi fremme på hotellet vi skulle tilbringe nattene våre på, og vi sjekket innpå et veldig hyggelig hytteaktig hotel. Jeg kom på rom med Jordan som er Syndneys storesøster, Charlotte, ei jente som het Susan og ei som het Cameron, kjempe hyggelige jenter, så atmosfæren var det ingen ting og si på! Vi våknet neste morgen klokken syv tl hotelfrokost, og forlatet hotellet i rundt åttetiden for og hente skiene, og ordne med skikort. Da klokken nærmet seg ti var vi klare for å innta skibakkene, og det var som jeg nevnte tidligere helt vanvittig komisk, moro og underholdende. Amerikanere altså! Latterlig hvor dårlige de var. 


Maddie K! Elsker denne jenta. 



 
Nate. Denne karen har en helt nydelig stemme! Han spiller både gitar, og synger for oss hver eneste onsdag sammen med moren til Justin Bieber´s kjæreste. . Love him! 
Så var det plutselig snø på bakken!


Char and Car på nye eventyr!!


Hahahahahaha. Hei du!! Bra pose Caro,


Etter flere timer i bakken, busset vi hjem til hotellet, hvor vi bestilte pizza, lekte leker, dusjet og ordnet oss for natten. Vi våknet neste morgen til samme tid, støle og såre etter gårsdagen, klare for enda en dag i bakken. Etter et par timer på slalom, var det klart for et par timer med akebrett tubing. Fy søren så moro! Jeg lo og lo og lo og lo. Akebrett kjøring er definitivt noe av det aller motsomste jeg vet! Vi kjørte ned en svær bratt bakke som var laget for tubing, hvor vi ble ført opp igjen med heis. Det var moro! Etter enda et par timer med tubing, var det på med skiene igjen for enda et par timer i bakken.





Og da vi var ferdig i bakken ble vi busset til en restaurant hvor vi kunne forskyne oss med alt vi kunne velge mellom. Senere var det worship på hotellet, sang og musikk, dans og lek. Vi lekte noen helt syke og intense leker, som jeg gleder meg til og ta med meg tilbake til fedrelandet! Intense Spoon og normal spoon er to av de, helt sykt gøy. 


Kaaaakeeekrriiig.

. . Å! Det har skjedd så mye i det siste. Helgen som nettopp var var veldig veldig travel, men også veldig fin, morsom og opplevelsesrik.Vi feiret min versmors 52 årsdag på torsdag. .


"happyyyy biiirthdaaayyy"


Dette fikk henne av meg, da. Fine vertsmamma. 

Også var det jo. . 

. . min versøsters bursdag på fredag! Vi dro også inn til Athens på fredag, en veldig kul collegeby her i Georgia som min eldste verssøster blandt annet bor i. Det møtte vi Katie, og hennes kjæreste, Charlottes venn fra college, Sylvia, og spiste på en veldig god Mexicansk restaurant. . mmh, det var så godt. For meg ble det tortilla schrimp! Det var deilig, det. 

Etter middagsbesøk kjørte vi inn til et karaokested hvor vi hadde leid vårt eget rom. TO ord: latterlig morsomt! Fy søren, karaoke er gøy. Der sang vi, danset på bordet og spiste bursdagskake i det vi sang enda mer.Var en veldig morsom kveld! Da natten nærmet seg sov vi jentene over hos Katie, mens vertsforeldrene mine bodde på hotel. Der pakket vi opp Char´s gaver, og av meg fikk henne et vennesmykke hvor det sto "best" og "friends" på, en bilderamme pyntetng hvor det sto " I love having you as my sister" og noen andre småting som hun ble veldig glad for. I tilleg til det gav jeg henne like mange kort som det hun fylte. 


Verdens beste vertsforeldre!


Tha birthday gurl!

Red, blonde, brown and black. Just call us "the fantastic four"

Neste morgen våknet vi nok en gang tidlig da vi skulle sette kursen mot North Carolina! . . med seks-syv timer i bil. Fy søren så mye bil jeg har kjørt i det siste. . Puuuh. Jo! Grunnen til North Carolina besøket var at Charlottes kusines barn skulle døpes. Nå har jeg virkelig fått oppleve det meste her. . Både dåp, bryllup og begravelse. Vi har vært så ofte i NC i det siste, og jeg storkoser meg der. Jeg føler at jeg virkelig kjenner både vertspappas og vertsmors familie ut og inn nå, og jeg kommer så godt overens med hver enkelt familiemedlem. Alle forteller meg at de aldri vil at jeg skal dra, og ja, jeg blir omtrent behandlet som en hedersgjest hver eneste gang. 


Denne kirken har faktisk vertpappas far bygd! Veldig liten og hyggelig familiekirke. 


Aliza blir døpt. Nydelig jente!


Stolt gudmor!!

Etter seremonien dro vi hjem til noen i familien og spiste lunch og kaker. Det var kjempe hyggelig, og jeg trives virkelig så godt med alle sammen! Passer så godt inn. Det er veldig deilig, og fint, og ja, åå, jeg er virkelig blitt en av familien. Etter et par timer var det tid for å rette nesene hjem mot Georgia, med enda en seks-syv timers biltur. . må innrømme at jeg er passe lei av bilkjøring ja. Haha. Puh! Vi kom hjem ganske så sent søndag kveld, og da var det middag, og "the bachelor" på menyen. Vi ser alltid på det programmet sammen, og det er så koselig!! 

XOXO Caroline

Off to ski trip

Rett etter skolen på fredag drar vi til kirken, og setter oss på bussene med nesene rettet mot West Virginia. . med en rundt 13 timer lang kjøretur! Der skal vi stå på slalom, worshipe til musikk og leke i snøen. Jeg gleder meg faktisk skikkelig til og kjenne og ta på snø igjen! Hvem skulle tro det? Det blir gøy!

Ellers må jeg bare skryte litt her jeg sitter nydusjet med turban på hodet og pakket inn i morgenkåpa, (det kan jeg tro du savner, mamma)  Ja, uansett! I går fikk vi tilbake karakterkortet fra første semester. . og min gjennomsnittskarakter ble B. Jeg er veldig stolt av med selv da jeg har hatt seks fag hver eneste dag, og da fire av de var ganske så utfordrene. Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for å sjekke hva jeg fikk i matte, men jammen meg banket jeg til med en B( ! ! ) - som tilsvarer en norsk femmer. Fy flate, jeg som trodde jeg skulle stryke! Denne karakteren var nok en god blanding av hard jobbing og snill lærer, og det er bare så fantastisk deilig, fantastisk deilig og være ferdig med matte. Puuhh.

Ja, nå skal jeg straks krype til sengs i den svære høye kongesengen min, men før tid pakke ferdig baggene. Er så rart å dra på tur uten egne ting, uten ull undertøy og ullsokker. . Say what. Rare Amerikanere. Bare la oss håpe at jeg ikke fryser rumpa av meg! 

Og ja, vi kommer hjem mandag, da vi har fri fra skolen på grunn av at det er Martin Luther King dagen, hæææhlig! Vel, snakkes om noen dager! God helg 


Et lite throwback til da Anna Amalie var med meg til Gaustablikk for ja. . det blir vel tre år siden? Gurimalla som tiden flyr! Husker i allefall denne vinterferien som helt fantastisk fin, morsom og luksurøs! Vi bodde vel i den fineste hytten jeg noen gang har vært i. Åh, gode tider, gode tider! Gleder meg til flere hytteturer når jeg kommer hjem, jeg. 

Oh well! Wish me good luck! - jeg nevnte vel at Amerikanerne har skikkelig store forventninger til meg? Og ja, jeg suger på slalom. Første gang jeg sto trodde jeg at jeg kunne sitte på den lille heisen som en stol, trynte, mistet skiene og ble løpt etter. Æh, ja, la oss bare håpe at jeg har blitt bedre!

XOXO Caroline 

Illuminate the sky

I wish you´d stay

I wish you´d stay 

So we could enjoy each others space 

Not to invade,

or to degrade 

But to illuminate the sky

You and I

We´ll illuminate the sky. 

 . . denne fantastiske sangen av Martin Halla er Amerikanerne mine sin yndlingssang. De elsker den! Og hver gang vi hører på den, som er så og si hver eneste dagen får jeg en skikkelig godfølelse inni meg. Jeg elsker den, den minner meg så om vår, sol, lykke, kjærlighet og bare godt. Og nå som Amerikanerne maser om å høre den om og om igjen er det klart den får meg til å minne meg om dette stedet også, om mitt år som utvekslingsstudent. 

Jeg synes det er så moro å vise de sanger av norske artister, og det samme syns de. De alle vet jo hvem Ylvis er, og Martin Halla er en stor favoritt. Donkeyboy og Kurt Nilsen faller også godt i smak i ørene deres. Gøy!

Jeg vet jeg har vært sløv til å opdatere i det siste, men det er med hundre prosent ærlighet jeg sier at tiden veldig sjeldent strekker til. Å blogge tar faktisk ganske lang tid, og nå som jeg trener etter skolen, spiser middag med familien, dusjer, gjør lekser og har familietid er det ikke alltid så lett å skvise inn de ekstra timene man trenger for et godt blogginnlegg. Jeg har uansett alltid vært den som liker å gjøre det ordentlig, i steden for å slurve, så det får vel bare bli som det blir.

Jeg er også blitt fryktelig flink til å legge meg! Er faktisk ganske stolt over meg selv på den fronten. Jeg som vanligvis legger hode på puta etter midnatt har innsett hvor mye nattesøvnen din har å si. Jeg er omtrent alltid i seng rundt ti, da setter jeg både mobil og pc ned på kjøkkenet, for null forsyrringer når jeg skal prøve å sove. Dette er familien min sine regler, og for å være ærlig gjør det meg ingentingenQ Jeg sover så mye bedre. 

Jeg tenker at siden jeg ikke har blogget på en stund, og fortalt hva jeg har gjort, og hva som har foregått, at jeg kan ramse opp nå. Jeg blogger jo også for min egen del, blogg er jammen meg en genial ide etter min mening! Det skal bli så gøy å se på gamle blogginnlegg om ti år.

Uansett! 

I det siste har jeg:

*Vært på kino med vertsmamma og Charlotte, hvor vi så den nye filmen til Leonardo Dicaprio.
*Fått tilbake første karakter etter juleferien hvor jeg banket til en A. Og i historie da gitt! 
*Startet med lacrosse conditoning. Dette er trening FØR selve treningen som starter i februar, og før tryouts som er i slutten av måneden. Det er virkelig hardtrening! Så mye hardere enn jeg har gjort på fryktelig lenge. Og jeg  må innrømme at blodsmaken kjennes i det jeg svetter og løper, og at aggresjonen kommer kraftig frem. Dere vet fotballstadion? Jeg har ikke en gang telling på hvor mange ganger vi løp opp de trappene. Opp og ned, opp og ned. Rundt banen flere ganger, og avsluttet med styrke. Puuh. Og selvom vi bare har hatt conditoning to ganger er alle musklene i kroppen såre og hovne. . Men, det skal sies at følelsen etter er helt vidunderlig!
*Vært i kirken så klart.
*Gikk lang søndagstur med vertspappa og Charlotte i det nyydelige været! Her har varmen kommet tilbake for fullt. I dag sto sola høyt oppe på himmelen, uten en eneste sky og jeg er sikker på det var rundt 24-25 varmegrader. Herlig.
*Vært på filmkveld med andre herlige fjes hos en gutt kalt Christian.
*Spist norsk julelefse med kanel og sukker som en dame som mine vertsbesteforeldre kjenner sendte til oss! Mmmmh, det smakte godt.
*Hatt sleepovers med venninner.
*Hatt utallige mange luncher på Panera, verdens beste cafe! Om du er utvekslingsstudent: DRA TIL PANERA. De serverer blandt annet verdens beste supper i en bolle skåret ut av brød. Mmmmh.  


Er så mange sånne hyggelige parker her. 


Min fantastiske, snille og morsomme vertspappa og meg. Vet dere hva han gjorde på søndag? Han reiste seg opp i kirken og fortalte alle at jeg var Guds gave. Den fineste gaven de kunne få, og at han og resten av familien min er så fantastiske glade for og ha meg. Han kalte meg den mest positive, søte, ærlige, snille jenta han visste om, og da trillet tårene. Åh, for en fin familie jeg har! 


Litt av nabolaget jeg bor i. Er veldig pent her!


Og huset jeg bor i. 


Panera og roadtrips med verdens beste Charlotte. 


# 1. Startet Gossip girl maraton igjen. . og er allerede på sesong 3. Jeg tuller ikke når jeg sier at dette nok er femte gangen jeg starter alt på nytt. Verdens aller beste serie! # 2. Prøvde ut tredemøllen vi har her i hus, og løpte en liten halvtime. Deilig og vite at tredemøllen alltid er eksisterende. # 3. Skyping med mams. 


Det øverste bildet er fra fllmkvelden hos Christian. Vi kaller oss bare "tha yoga gang". Var vel rundt tyve stykk der, og det var veldig kos! Under den første filmen snakket jeg for det meste med Sofie på telefonen da. Det var veldig deilig, er så herlig at vi kan ringe hverandre når som helst da vi har Amerikanske numre! Bilde nummer to er fra en sleepover. Det er så utrolig moro med sleepovers her, vi danser omtrent hele natten og ja, har det bare kjempe gøy!

Ellers har jeg gjort disse vanelige tingene! Lekser, lufter Abby med Char hver eneste dag, spiser alltid god middag med familien, og har familietid med de. Er så glad  de at det nesten gjør vondt å tenke på at jeg om fem måneder er hjemme i fedrelandet og ikke får se de før om et år. Ja, de planlegger nemlig og besøke meg til neste sommer! Og jeg kan ikke vente med å stå på flyplassen med ermene åpne for de. Vi hadde besøk av organisasjonen min sin leder som er min koordinator her om dagen, og det gikk så bra. Familien fortalte hvor mye de elsket meg, og at de kommer til å savne meg hver eneste dag. Det varmer hjertet mitt så veldig. Har virkelig et godt og spesielt forhold til hver enkelt av de! Å bytte familie er vel et av de bedre avgjørelsene jeg noen gang har tatt.

Ellers har jeg mye å glede meg til! På ondag er det onsdagskirken med high schoolerne, som jeg elsker. Konsert og synging i to timer, blir det bedre? Og til helgen skal jeg og high school gjengen fra kirken på ski trip til West Virginia (en ny stat på lista, chech*) for å stå på slalom og snowboard. Kjenner jeg gruer meg litt da slalom ikke er min sterke side og da alle her har skyhøye forventninger. .  Haha. De skulle sett meg stå langrenn, det er noe helt, helt annet. 

Hawaii er om kun 24 dager, og jeg gleder meg så veldig til og se New York jentene mine igjen! Til og oppleve Hawaii. Æh, det blir fantastisk! Jeg har også California i vente, noe jeg gleder meg uendelig til. Enda et bryllup i North Carolina, og andre morsomme aktiviteter familien min planlegger å ta meg med på. Jeg er heldig! 

Ellers er hverdagen stort sett det samme, og jeg begynner å innse mer etter mer at jeg faktisk har vært her over halvparten av tiden min. At jeg faktisk skal hjem til Noreg om kun noen mnd. Og det skal sies at det går ganske hardt innpå meg, jeg har liksom fått et helt annet liv her. Venner og familie for resten av livet. Venner som er på samme linje som de jeg har hjemme, og en familie som ser på meg som deres egen datter. En fantastisk søster og bestevenn som jeg deler absolutt alt med. Nei, jeg kjenner at det kommer til å bli utrolig vanskelig å forlate dette. Forlate mitt liv som utvekslingsstudent. 


Fra lacrosse conditoning i dag etter skolen. 


I dag stekte sola godt på den blåe, skyfrie himmelen over Grayson!  


Om dere ser den svære banden nedi der, ser dere fotballguttene som allerede har startet conditoning for neste fotballsesong som er til høsten. Skolesport her er SÅ viktig! 

Ellers vil jeg mase litt som jeg gjorde de første ukene, og mnd. . . det er så utrolig koselig med en liten kommentar, og det gjør det virkelig så mye morsommere å blogge! Jeg har også tenkt til å svare på en del sørsmål som jeg har fått siden jeg kom, så om du har noe på hjertet, ikke nøl med å spørre :-)

Vi skrives!

XOXO Caroline 

What does the fox say?

Da var jeg tilbake på skolebenken! Vi hadde riktignok første skoledag i går, og ja, det skal sies at det var hardt å være tilbake. Hardt å stå opp klokken seks, hardt å ha seks klassetimer, med kun ysle tyve minutter lunsj. Men det skal også sies, at det er godt å komme i rutiner igjen! Var også veldig fint å se alle som jeg ikke hadde mulighet for å se over ferien. Det har også oppstått endel endringer i timeplanen min, kun positive vel og merke. Jeg har byttet litt klasser, fått en veldig søt ny engelsk lærer, jeg har byttet lunch (noe som var litt trist, men også fint.) Ja, vi har flere luncher enn kun en! Det er grunnen til at den er så himla kort. Vi har lunch fra A-D. Altså fire forksjellige, og jeg er nå flyttet fra lunch B, til lunch C. Og jeg elsker alle jeg sitter med! Gærne, morsomme, sprudlende og gale, akkurat sånn jeg liker det. 

En veldig, veldig positiv endring på timepanen min er at . . jeg. . nå har . . teater som en av klassene mine ( ! ! ) Ikke nok med det, jeg er i den beste teaterklassen av alle de seks i løpet av dagen. Da jeg snakket med rådgiveren min om å bytte, og at jeg veldig gjerne ville i den klassen, fortalte hun meg at læreren allerede hadde sagt nei til flere elever. De var for det første for mange, og at ei som ikke hadde hatt drama det første semestret hadde en veldig liten sjansje til å i det hele tatt delta i drame det andre semestret.

Da jeg fikk høre det ble jeg så klart litt redd, men bestemte meg fort som det var for å ta saken i egne hender! Så jeg tuslet bort til teaterlæreren sitt klasserom, banket på, spurte om å ha et par ord med henne, fortalte hvor sterkt jeg ønsket det, at jeg var super interressert, og at jeg i tillegg var en flink skuespiller. Da både smilte og lo hun, i det hun sa at hun skulle ta meg inn, og i den beste av de beste klassene. DA var jeg glad da! Kastet meg rundt halsen på henne, og da var det på en måte gjort. Hoppet ut av klasserommet hennes, med hendene i været og et stort smil fra øret til øret, så sikkert ut som rene klovnen. . men jeg bare elsker å få det som jeg vil. Å få til noe helt selv! De som titter på sikkerhetsvideokamameraene lo nok godt kan jeg tenke meg. Hehehe. Følte meg nesten som Blair Waldorf!

 Første time med dramaklassen var altså så morsom! Læreren er crazy, elevene er crazy, og alle er bare så utadvendte og hyggelige. Vi er liksom i et stort rom, med ingen pulter, alle bare danser, står på henda, synger, twerker, og ja. Om bare alle klasser var som det! Miss Morrow, læreren vår er også skikkelig flink og sprudlende. Hennes regel nr 1 er å ikke få henne utvist, for fy av meg for noen historier hun forteller! Hun er også inspirerende, og har mange kloke visdomsord om fremtiden og dele. Så dette ser jeg frem til, altså!



Ellers i dag i psykologien, som også er et av yndlingsfagene mine, men som nå har blitt forvandlet til sosilogi, så vi på, og snakket om "what does the fox say".  Vi fikk også et papir som handlet om den låten, og dette gjorde vi altså hele klassetimen. Haha, endelig er Norge på kartet, dere! Jeg har siden den sangen kom ut, gått rundt i hallene og hørt enten elever eller lærere synge på den. Og historielæreren min, hun ELSKER den sangen. Og er alltid sånn "Caahrooliinaaa, what dos the fox say?" Er i hvertfall så gøy da jeg forteller at den er fra Norway! Lille vesle Norge har laget kankskje tidenes mest fengende, irriterede låt. Go Nårje!

Jeg har også startet med lacrosse conditioning! Noe som var så sinnsykt hardt, tungt, slitsomt. JA. Er død i alle musklene mine! Men kan vel bare takke meg selv som omtrent ikke har hatt en eneste treningsøkt siden cross country sesongen var over, som er typ tre mnd siden. Dumme dumme Caro! Men det skal jammen meg si at jeg har hatt mye å gjøret. Men men, det er som en sier, man har alltid til til ei litta treningsøkt. Gleder meg iallefall til å komme i form igjen, være med et lag og ha mye moro! Lacrosse er også, tro det eller ei, ganske så vanskelig. Disse jentene har spilt i alle år, så kan se for meg at det kan bli en utfordring. Men, er det ikke det som gjør deg sterkere? Jo, nettopp. I´m excited!



Sist men ikke minst før jeg avslutter her, før juleferien gav jeg alle de seks lærerene mine sjokolade. Men kun to av de fikk norsksjokolade! Mine to favorittlærere vel og merke. Og vet dere hva? De elsket det. De sa det var den beste sjokoladen de noen gang hadde smakt! Det kom vel ikke som et sjokk, da. Men uansett, gøy! Igjen: Go Nårje!

XOXO Caroline

Another school day off

God mandag! Årets første mandag rettere sagt. Herlig. Jeg startet denne dagen med å lufte Abby, den skjønne, lille pelsdotten her i huset. Da jeg kom inn lagde jeg meg en god og frisk frokost, og fikk servert smoothie av Charlotte. Mmmh, finnes ikke bedre måte å starte dagen på! I det siste har temperaturen bare blitt kaldere og kaldere, og flere sier at det aldri noen gang har vært så kjølig ute som det er nå. Januar og februar er kjent som de to kaldeste gradene her i Georgia, men blir egentlig aldri så veldig kalde. Men nå skal det sies at det faktisk er ganske så kaldt ute! . . så vi får fader meg fri fra skolen i morgen, også. 

Charlotte og jeg ble nettopp ringt av vertsmor som fortalte oss at skolen gir oss fri i morgen pga de syns det er for kaldt. Hahahaha. Jeg må bare le! De skulla ha vært i Norge, de. Fyslinger. Egentlig er jeg litt klar for å starte på skolen, komme i rutiner, og starte med treningen igjen. . og det dumme med fri dager pga været, er at de da gir oss enda en skoledag på slutten av året. OG DET suger! Hadde vært bedre og bare bli ferdig med det nå, jeg har jo også så utrolig få fridager her etter siste skoledag før sommerferien, så de få jeg har, vil jeg gjerne beholde. 

Jaja, ingenting jeg kan styre og ordne. . men er det ikke latterlig? Å stenge skolen pga en sterk vind? Haha. . 

Jeg har i hvertfall fått gjort en god del i dag! Jeg har både tatt inn og ut av oppvaskimaskinen (familien jeg bor hos nå krever så lite, så jeg syns det er veldig hyggelig å hjelpe litt til.) Jeg har vasket klær, ryddet klesskapet og resten av rommet da vaskedamen kommer i morgen! Det er luksus, det. Ellers tror jeg vi skal finne på noe gøy senere i dag, da det på en måte er som lørdag nok en gang. . hehe. Tenker vi tar oss en tur på kino, og ser enten Hobbiten eller Frozen! Hører rykter om at de er verdt å se. .

Vel vel, nå skal jeg ta meg et bad, jeg. Lese norske blader, tenne lys og ha litt me-time! 


Fra Marbella 2012. Finfin ferie! Kjenner jeg gleder meg veldig til varmere tider. Haha, hør på meg a. Blir så bortskjemt med været av å været her! To uker med kaldt vær og det føles ut som en evighet. . 

XOXO Caroline

The last few days

I hele år har jeg vært veldig hektisk, og jeg har funnet på kjempe mye moro med venner. (I hele år, haha, moroklumpen) Uansett! Jeg har jo ikke fortalt hva jeg gjorde på nyttårsaften. Jeg feiret med mange venner hos Sydney. Vi var en haug gutter, og jenter som  fyrte opp raketter, lekte med stjerneskudd og danset til syv om morgenen. Det var en moro kveld, men det skal sies at nyttårsaften feires enda litt større av skandinaverne. Ingen pynter seg liksom så veldig her, og det er ikke like stor deal. Men, det var en hyggelig kveld! Noe jeg synes var veldig underholdene var Instagramfeeden som poppet opp med bilder fra Norge, og det synes mine Amerikanske venner også! De syns det er så rart at vi hele tiden hashtagger på engelsk, haha. . og det var veldig rart da klokken var 18.00 hos meg, og 00.00 i Norge, et nytt år i Norge, da kvelden kun hadde startet hos meg! Tidsforskjell, merkeldig det der altså. Charlotte og jeg startet i allefall med og dra ut og spise med familien på en veldig fin restaurant, før vi senere dro til Sydney, hvor vi feiret det nye året! Året ble inntatt med rapmusikk og utallige danser. DET er noe som alltid vil minne meg veldig om disse Amerikanerne! Rap og dansing! Men jeg klager absolutt ikke, har det kjempe morsomt. 


Hahaha. Rareste gjengen. Men også den morsomste og gærneste! Har fått så mange gode guttevenner, mer enn jeg noen gang har hatt i Norge. Me like! 

1.nyttårsdag dro de fleste av oss som hadde feiret gårsdagen sammen ut å spiste på en stor buffet restaurant, og senere på kvelden dro samme gjeng til en rulleskøytehall. Det var faktisk skikkelig gøy! Hallen spilte musikk fra hits for kids, skiftet lys, og ja, det var kjempe gøy. Minnet meg så om gamle dager! God var jeg også, om jeg får skryte på meg det. . :-)


Da krew. Haha, denne gjengen, crazy. Har det i hvertfall kjempe morsomt! De fleste av de camper hos Sydeny hver eneste helg, og  består av college, og high school studenter. Aldri et kjedelig øyeblikk! Er vel rundt ti stk som også alltid, alltid camper der, men de var ikke med på å stå på rulleskøyter, gitt.  

Jeg har også bowlet med vertsmor, Charlotte og Sydney! Noe som var gøy da det var flere mnd siden sist. Og. . gjett hvem som viste seg og være bowlingmesteren to runder på rad? Selveste nordmannen det, ja. Alltid gøy å stikke av med seieren!

Sov over enda en natt hos Sydney, med samme fine gjeng, pluss noen fler. Vi så på high school musical, danset til rap nok en gang og jeg snakket med Anna Amalie på telefon i 35 minutter, noe som var veldig koselig! Er så deilig at vi bare kan ringe hverandre når som helst da vi begge har Amerikanske numre. Vi cathet og skravlet, og mimret og lo. Og innså hvor mye vi savner hverandre! Bare et halvt år igjen. 11 mnd borte fra hverandre, det er lang tid det. 

I dag sto Anna, Syd, Char og jeg på skøyter! Noe som var veldig gøy, da jeg ikke har gjort det siden forrige jul, og det er egentlig noe jeg syns er koselig og få gjort hver eneste år. Trodde heller ikke at jeg var så veldig flink på skøyter, men viste seg at jeg var ganske så mye bedre enn mange av Amerikanerne i den hallen. Hahahaha. Fall etter fall så langt øyet kunne se. 


 
Også må jeg fortelle om en litt morsom og spesiell hendelse jeg opplevde tidligere i dag. . en av karene som jobbet i skøytehallen, var kanskje i tyveårene sjekket meg så veldig opp. Det hele startet at jeg måtte bytte skøytene jeg lånte gang etter gang fordi jeg hadde for små føtter for å passe noen av de. Det endte med at jeg måtte bruke skøyter i str 4, da resten av vennene mine gikk med str i 7 og 8. Haha. Og det er liksom ikke det at jeg har så sykt små føtter, men Amerikanere, de har svære de. 

Uansett, etter mye frem og tibake med skøyter, blunking og blikking kom han bort til meg og pratet om alt og ingenting, og nå, den morsomme delen, da vi var ferdig å stå, altså et par timer senere, var jeg veldig klar for å tre av meg de ukomfortable hockeyskøytene i det sjarmøren kommer bort, setter seg på huk og knytter, og drar av skøytene for meg. . ikke nok med det gav han meg en fotmassasje rett som det var. Hahaha. Så uventet, og rart, men også skikkelig deilig. Følte meg nesten som Askepot. Så fortsatte han praten fra alt og ingenting, og ja, det var egentlig skikkelig komisk. Og Anna, Char og Syd lo så mye at tårene nesten rant. Vi dro i allefall før han rakk og hente mer informasjon, hehe, var ikke helt min type. Men han var søt, ikke noe å si på det! . . haha. 

Noen timer i skøytehallen, skøytebytting og Askepot-feeling senere møtte vi Ryan og Charles for å ta oss en matbit. To veldig hyggelige gutter, som jeg har blitt veldig glad i. Er så herlig med guttevenner! 



OG! En siste ting jeg må fortelle før jeg avslutter her. Oh my gad. I går kveld, da vi fire jentene rånet rundt i bilen til Anna (ja, det er ganske normalt her, ja. .) ble vi pulled over av en politibil som inneholdt en stor sinna politimann. Det var skikkelig skummelt, og jeg må innrømme at det var noen sekunder der hjertet var plasset høyt oppi halsen. . det viste seg at det var noe feil med skiltene til Anna, så hun fik stoor, stor bot på mange tusen norske. 


Litt gøy var det også, får liksom oppleve alt her. Ja! Jeg snakker om da min gamle vertssøster og jeg tok bilder ute og politie kom fordi den gale damen ringte og ba han sjekke hva vi drev med. Gærne Amerikanere. 

Ellers har vi skolefri helt til tirsdag, noe som er veldig digg! Denne ferien har vært så travel, lang, morsom og veldig deilig. Har fått gjort så mye gøy, og nytt! Amerikanske ungdommer vet virkelig hvordan å være kreative på hva en kan finne på, på en helt annen måte. Her leker vi bil-leker, og gjør rampestreker! Kjempegøy. 

Nå skal vi fire jentene straks rulle film før vi hopper til sengs, og må våkne til å dra til kirken i morgen. Apropo kirken, gjett hvem som bar inn kors og lys forrige søndag! Nemlig meg det. Med Charlotte da. Det var gøy, og spesielt da alle bøyde seg for oss. Men mer om det senere! 

Ha en strålende søndag! 

XOXO Caroline

Happy new year! 2014, bring it on

Godt nyttår kjære alle sammen! Tenk at vi er i et nytt år allerede, hvor i alle dager ble dagene av? 2013 gikk så altfor fort, og var uten tvil et av de beste årene i mitt liv, om ikke det beste. Jeg har fått oppleve så fantastisk mye nytt, lært, smakt, sett og begynt og kjenne på en helt annen kultur. Jeg har bodd fem måneder uten alt som er nært og kjært meg, og skaffet et helt annet liv, i en helt annen verdensdel. Nå gjelder det bare og se og finne ut av hva 2014 har å tilby! Jeg har enda fem måneder igjen i statene, og de kommer til å bli utnyttet til det fulleste. Jeg har så fantastisk mange planer! Så uendelig mye og se frem til. 

Alle tidligere utvekslingsstudenter sier at tiden etter nyttår går resende fort, og at den tiden er den aller beste. Det synes jeg nesten er litt skremmende, i og med at disse fem månedene har vært helt fantastiske! I tillegg til at jeg har hatt vanskelige og tøffe perioder, som kun har gjort meg enda sterkere og sikrere på meg selv. Jeg ville den dag i dag ikke hatt det noe annerledes! Jeg angrer ikke på noen av valgene mine, og selvom jeg kanskje ikke alltid har vært den smarteste med alle besluttningene mine, er feilene man tar i livet, her for og lære oss. Alle gjør feil, og det er det man lærer av. Man lever kun en gang, og da syns jeg at det å ta sjanser er en del av det å leve det. 

Jeg har vokst så sinnsykt masse dette året, og spesielt på de siste fem månedene. Jeg har virkelig skjønt hvor flott og godt vi har det i kjedelige lille fantastiske Norge, og jeg setter så utrolig mye mer pris på ting jeg aldri en gang har tenkt over. Jeg har på en måte skjønt litt hva livet handler om, og om hva jeg vil med det. Utveksling er bare begynnelsen for meg! Nå gleder jeg meg til og se hva resten av verden har å by på. .

. . ja. jeg er kanskje en drømmer. Men hva er vel et liv uten drømmer? Og jeg tror at om du drømmer stort nok, kan de absolutt bli oppfylt. Lev i nuet, vær spontan, ta sjanser, elsk og sist men ikke minst vær deg selv til det fulleste. Det er da man kommer lengst her i verden! Det kan jeg skrive under på. Man lever kun en gang, og livet er for kort til og angre. 

Jeg har alltid hatt en haug av nyttårsforsetter, skrevet flere siden med ting jeg skal forbedre meg i og med. Men i år har jeg verken skrevet de, og det har jeg heller ikke tenkt til. Jeg tror at om du setter deg sterke nok mål kan viljestyrken din absolutt følge de, det gjelder bare å ha beina plantet godt nok på jorda! Jeg har så klart en haug av ting jeg skal forbedre meg i, og det er herlig og vite at et nytt år alltid starter med blanke ark. Nå gjelder det bare og utfylle de, skrive disse 365 sidene i denne blanke boken godt! Det, det er mitt mål. 

Jeg ønsker dere alle et fantastisk nytt år!

XOXO Caroline 

North Carolina - Kentucky

På fredagen som var, hadde vertsforeldrene mine bestilt basketball billetter til det beste college basketballaget i North Carolina. Laget som spilte går på colleget som vertforeldrene mine gikk på, så noen ttimer før kampen viste de oss rundt og guidet oss gjennom hele campuset. Er skikkelig moro og besøke college campuser, og det får meg innpå tankene på å gå på college i USA. . Haha, jeg kan jo drømme, men virkelig, det virker så utrolig morsomt! . . og over til basketballkampen, North Carolina spilte mot Kentucky, som de knuste. Så det var skikkelig bra stemning! Sport er så utrolig stort her, og selvom Amerikansk fotball er noen hakk viktigere, og større enn basketball, er jeg sikker på at basketball er den andre mest populære sporten i Amerika! Og gøy var det. I hvertfall når jeg skjønner spillet, noe som jeg ikke . . gjør i . . eh, Amerikansk fotball. Haha. DET er et forvirrende spill, det!


Fine vertsforeldrene mine foran en av bygningene i campuset. De er så søte, og forelskede hele tiden! Men har likevel vært et par siden college. . Kjærlighet er en fin ting. 


University of North Carolina! Fotballbanen.


Emily, Charlottes kusine. Haha, hun er crazy! Og veldig søt. Klemte meg vel i femten minutter da vi skulle dra, og fortalte meg om hvor mye hun kom til å savne meg.


Jordan, tidenes beste basketballstjerne. Han gikk på det colleget som vertsforeldrene mine gikk på, de samme fire årene! Det er ganske kult. 


Fant meg ei perfekt liten cafe. "Carolina" er slik uttaler navnet mitt her. Eller mer som: Caahroolinaa. Haha, bedre det enn Caroline, for å rulle tungen for å lage R er de jammen meg fryktelig, fryktelig dårlige på! Og det er så deilig å ikke hete det Amerikanske Caroline, for da er man jo bare en i mengde. Alle kommenterer hvor pent navn jeg har! Skikkelig gøy. Det kan dere ta med dere videre alle Caroliner, hehe. 




Her ble hallen helt mørk, og i det kom spillerne dansende ut. De spilte crazy musikk, og jeg er sikker på at hver og en var i bevegelse!


Siiiiiistahlove!!

Ellers ønsker jeg alle en fantastisk dag, og spesielt da det er årets siste! 

XOXO Caroline

Merry christmas

Da er julen nesten over, og med det sier jeg meg godt fornøyd! Det har vært kjempe moro og få oppleve Amerikansk jul, se, og gjøre ting som de vanligvis driver med. Jeg er så heldig som får se så mye av en annen kultur, et annet land! Det er klart det er litt spesielt når man feirer jul i et annet land uten alt man vanligvis er vandt med, men jeg syns alt har gått kjempe bra! You know, it´s not wrong, it´s just different. Jeg skal innrømme at det kom litt tårer den 24. desember da jeg skypet med hele familien under pakkeåpningen deres, men det var for det meste gledestårer som trillet ut av øynene.

Den 24. desember var en veldig vanlig dag i North Carolina, vi gjorde ingenting spesielt utenom kirkebesøk, og lys tititing på kvelden, noe som var kjempe pent. Amerikanerne er virkelig gærne på det der, dekorasjon, det virkelr som at alt rundt selve punktet er så mye viktigere for flere av de.


Er blitt så veldig glad i de vakre søstrene mine!


I kirken på julaften, noe som var veldig hyggelig da jeg i hvertfall fikk litt mere julestemning. . 


Charlotte og min flotte vertsmamma.


Det er så vanskelig og få knipset gode bilder ute med Iphonen, men er har dere i hvertfall en liten smakebit på hvordan sikkert ett av hundre nabolag i North Carolina så ut. Alle setter ut fargede "baller" i trærne, og det å kjøre gjennom nabolagene var virkelig helt magisk! Så utrolig vakkert, og kult. 


Lagde reinsdyrmat og satte ut cookies til nssen såklart.

På julaften dro vi på et svært kjøpesenter, og shoppet til vi omtrent ikke hadde plass til flere handleposer i bilen. Jeg unnet meg flere julegaver til meg selv, nye plagg, og sko, var herlig og svi av litt lapper og gjøre bankkortet varmt og godt, hih, me love shopping! - Men da har man gjort det også, shopping på selveste julaften, og i stekende sol! Da de feirer jul den 25. i USA, våknet Charlott og jeg av hennes kusine som kastet seg over oss i det hun ropte ut: MEEERRRYY CHRISTMAASSS. Vi startet julemorgenen med en frokost de har vært år, der det blandt annet var servert alt du kunne ønske deg, sjokolade, frukt og bær, omelett, pannekaker og ja, en real Amerikansk frokost. Senere var det tid for pakkeåpning, og for dere som ikke vet det, åpner alle Amerikanere gavene på morgenen, den 25. 

 Vi åpnet gaver i flere timer, og jeg fikk både gaver fra tanter, onkler, besteforeldre, søsken, vertsforeldrene og besteforeldrene. Jeg blir virkelig behandlet som om jeg var en av familien, og jeg føler meg aldri, aldri som en gjest i deres, eller noen i familiens sitt hjem. Jeg har aldri vært sjenert, men å bli tatt i mot så varmt rører hjertet mitt tvert igjennom. Jeg fikk både klær, sminke, pysjamas, sokker, godteri, treningsshorts, sokker, sjerf, og andre småting av min Amerikanske familie, og Charlotte og jeg skal gi hverandre konsertbilletter. . Demi Lovato billetter, den 21.februar(!!) Åå, jeg gleder meg så veldig! 

Av min egen familie hjemme i Tønsberg har jeg fått så mye at jeg omtrent sprekker av .. nei, jeg vet ikke hva, jeg er bare så vanvittig takknemlig, glad, og ja. Jeg har uendelig mye og se frem til! Mamma er den mest gavmilde jeg kjenner! Den dama er omtrent positiv til hver lille ting, og det er sjelden et nei som kommer ut av den munnen. Jeg skal både til Hawaii, California, Købnhavn og på slottsfjell festivalen i tidene fremover. Ææh, jeg får oppleve så uendelig mye fint! Verdens heldigste, det er det jeg er! Nedtellingen på telefonene er allerede i gang og jeg teller ned dager for hver eneste dag som går!

Uansett, over til julefeiringen igjen! Jeg ga vertsforeldrene mine et langt brev som ga de tårer i øynene, en familieramme med spilt inn beskjed, sjokolade og smykker. Til min eldste verssøster gav jeg øredobber og gavekort på Starbucks, og til Charlotte gir vi som sagt konsertbilletter til hverandre, i tillegg til at jeg gav henne en ramme, og et langt brev. Ja, jeg er ei klisje, og kjærlighetsjente, men med alle disse følelesene og tankene som går i hodet mitt 24/7 er det deilig og få skrevet det ned. . og med det satt vi alle der i stua med papir og snufset! At de gruer seg så til jeg drar får meg til og tenke på hvor heldig jeg er som passer så godt inn, å bytte familie er et av de aller beste avgjørelsene jeg har tatt! Jeg er så glad i vertsfamilien min at det nesten blir litt dumt. Jeg skal faktisk forlate alt dette en dag i mai, og med det, er det ganske så vanskelig for ei emosjonell jente som meg! MEN men. Den tid, den sorg!

Etter mange timer med åpning av gave etter gave spilte vi spill etter spill, så julefilm etter julefilm og trasket rundt i pysjen hele dagen før vi til slutt spiste middag med andre familiemedlemmer. Var en veldig herlig, og avslappende dag! Men jeg må bare få si at norsk jul virker så mye mere tradisjonelt, større, og hyggeligere. Ingenting her er liksom så veldig tradisjonelt og viktig, det er liksom mere det rundt det som er veldig inntenst! Men sånn ære, Amerikanerne er crazy på det meste, og overdriver på den minste lille ting, noe jeg digger. Men julekalendere og annet kos er det dårlig med alltid! Gooo norsk jul!


. .og jeg fikk tilsendt dette bildet av pappa. Å, det var så utrolig koselig! Camillami, jeg savner deg så masse!


On our way hoooome. .


Ah, home sweet home! I dag har vi sittet i bilen i maaange, mange timer. Sikkert rundt åtte-ni timer, så jeg skal love dere at det var deilig og se huset etter uttallige timer i bil. Ja, plutselig er ikke den firetimers bilturen til hytta i Valdres så lang lenger. . og ja, huset i bakgrunn er hjemme mitt! Er det ikke fint? 

FORRESTEN:

Jeg vil gratulere min bestevenn med 17 årsdagen! Hipp hipp hurra! Det gleder meg sånn at du har det så bra i Seattle. Å fy som jeg gleder meg til og være med deg igjen, til og reise, prate, danse, synge  og bare være sammen! Savner deg masse, og er fryktelig glad i deg! Gratulerer så mye med dagen kjære Anna Amalie, nyyt. I love you!


Det er med denne jenta jeg reiser til København i sommer! Du og jeg på nye eventyr!! Gleder meg så fantastisk mye. 

OG . . . . JA. Jeg får alltid høre at jeg omtrent skriver ei bok hvert innlegg, men det er kun fordi jeg har så uendelig mye på hjertet hver eneste gang! Egentlig hele tiden.......

Oh well, her er klokken litt over halv tre på natten, men nå kjenner jeg at jeg er ganske klar for å innta drømmeland da jeg må opp tidlig i morgen for kirken! Goodnight from me, and good morning to you, Norway!

XOXO Caroline

Home for Christmas


Tenk at det er den 24. desember i dag. Tenk at det er julaften i Norge! Det er ikke til og legge skjul på at det stikker litt ekstra i magen, at tankene surrer og at følelsene svinger og tuller med hodet mitt. Men hva kan jeg vel forvente? Det er julaften, min absoilutt favoritt dag, sammen med 17.mai da, og jeg er på andre siden av kloden, uten verken familie eller tradisjonene jeg er vandt med fra den dag jeg var født. Sangen over får tårene til og trille, og hårene på kroppen til og reise seg. Er kanskje pining og høre på slike sanger, men når det treffer meg så veldig klarer jeg liksom ikke la vær. 

Jeg ønsker dere alle en riktig fin julaften! . . om bare et år er jeg hjemme i Tønsberg igjen, med julestrømpe, og Askepott, og ribbe og alt jeg er vandt med, og det gleder jeg meg veldig til! -men, jeg kjenner at det blir ordentlig moro og få oppleve Amerikansk jul, også. Det er så gøy med alle disse kulturforskjellene, tenk at vi alle er mennesker, men alikvel er så forskjellige, men igjen, så like. Det er så underlig synes jeg. 

Uansett! Nå som jeg er i USA, gjelder det og tenke Amerikansk. Og det er det jeg skal gjøre! Puste ut, og tenke at jeg faktisk er på utveksling, og at dette er en, virkelig en mulighet i livet . Og jeg elsker det jo! Selvom ting er annerledes og nytt, er det jo så klart ikke noe dårligere enn hva jeg tidligere er vandt med. Bare nytt! Og nytt er bra, blir gøy og få oppleve dette. 

I mellomtiden ønsker jeg alle mine lesere en gledelig jul! Jeg håper dere alle koser dere med mat, og tv, og strømpe, og kos, men ikke minst med familien deres! Det er tross alt det aller viktigste i julen. Å sette pris på hverandre. Tusen takk til dere som legger igjen en kommentar i ny og ne, til dere som tar kontakt med meg, sender pakker og brev, jeg setter virkelig så stor pris på det!

. .  og jeg er fryktelig takknemlig!

GOD JUL NORGE. I love you all ♥ 

XOXO Caroline

Christmas spirit, where you at?

Jeg kan ikke tro at det er lille julaften allerede! Herregud, som tiden flyr. Det er virkelig helt uvirkelig for meg og tenke på at jeg snart er halvveis på oppholdet mitt her i Georgia. Det er helt uvirkelig for meg å tenke på at jeg om fem måneder retter nesen hjem mot Noreg, hvor jeg sitter på et fly etter mange triste og våte avskjeder med alle som jeg har knyttet bånd til her. Det er helt uvirkelig for meg at jeg skal feire jul uten familien min i Norge for aller første gang, at jeg er i USA, hvor de ikke engang feirer den 24. og det er helt uvirkelig for meg at det i det hele tatt er desember. At det er den 23. desember, en dag som alltid, siden jeg har vært liten har vært minst like fin som julaften. Kvelden før kvelden på TV-skjermen, grøt og rød saft, kremtopper, pakking av presanger, julemusikk i bakgrunn, og den helt fantastiske følelsen som suser rundt i kroppen da hodet faller på puta og sommerfuglene flagrer i magen, at jeg vet at jeg om bare få timer våkner til ei full julestrømpe, og julemorgen på tv. 

. . jeg kjenner at det presser noen tårer ut av øynene mine i det jeg skriver dette. I dag i kirken, under gudsseremonien kunne jeg kjenne at tårene presset på enda en gang, jeg lengtet plutselig, helt ut av noen steder, hjem. Jeg lengtet hjem til mine to hjem i Tønsberg, til familien min, og til alt som er nært og kjært. Det var en helt vanvittig rar følelse, for det er faktisk min første gang på nesten fem måneder hvor jeg kunne ønske at jeg heller satt i sofaen i mistelteinen, enn på benken i kirken. Heldigvis gikk det over fort, og bare det å tenke på alt den fantastiske jeg har i vente fikk meg til å puste ordentlig ut igjen. Det er nok spesielt julen som får alle følelsene til og oppføre seg som dag og natt, og sus og dus.

Det er lille julaften, og jeg har null julestemning. Jeg har faktisk alltid vært en av de hvor julefølelsen og julemagien har kriblet gjennom kroppen fra topp til tå, fra dag en, men i år, kunne vi like godt ha vært i starten av august etter meg og merke. Dette er den første julen på hele sytten år hvor jeg ikke har sett julekalenderen på tv, bare på grunn av dumme NRK-super som ikke sender til land utenfor Norge. Dette blir den første julen noensinne hvor jeg ikke ser på tre nøtter til Askepott, min absolutt favoritt film over alle filmer. Ingen film i verden får meg til å smile mer enn den. Da de tre nøtter til Askepott snurres, ja da, da er det jul.

I dag skal vi kjøre bil i seks timer, for vi retter nemlig nesene våre over til North Carolina hvor vi skal feire jul. Vi skal feire jul hos min vertsmors søster, med resten av deres familie, som helt sikkert blir veldig hyggelig! Men at det blir store forandringer fra hva jeg er vandt med i fedrelandet er helt sikkert og visst. Amerikanerne feirer først og fremst ikke jul 24, men 25. Den 24. skal vi ut og shoppe, og ja, det blir vel sikkert en ganske vanlig dag, mens vi den 25. åpner julegaver på morgenen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg allerede vet at jeg foretrekker den norske, tradisjonelle julaften bedre enn den Amerikanske, men med negativ holdning kommer man ingen vei. Jeg gleder meg til å oppleve en skikkelig Amerikansk jul! 

Det har vært noen helt vanvittige forandringer fra hva jeg er vandt med denne julen, og for hva jeg vet setter jeg nok en gang bare enda mere pris på alt det hyggelige vi nordmenn steller i stand rundt juletider. Ja, det skal sies at Amerikanerne er crazy på juledekorasjoner, men at alt er veldig koselig og tradisjonelt her syns jeg tvert i mot. Flere har spurt om hvordan julen i USA er, og jeg kan vel bare informere dere om at omtrent hele nabolaget mitt er fylt med fargerike julelys. *Blunk, blunk, her hadde du likt deg mamma.* (Å- - G - - E)  

. . Uansett, til neste år, om et år fra i dag sitter jeg vel i sofakroken i Tønsberg. Jeg kan se for meg at jeg ligger i Cathinkas fang i det vi synger den nydelige sangen fra kvelden før kvelden, og at vi venter spent på morgendagen. Bare tanken på at jeg skal feire med min fantastiske storesøster igjen får allerede sommerfuglene i magen til å fly reserfort. . Dette blir den tredje julen uten hverandre, og som så nære søstre må jeg innrømme at det er veldig. . rart. Men om et år, da, da ligger vi i godsofaen med bena slengt på bordet, julestrømpa i fanget og med Askepott foran øyenene våre. Ah. Nedtellingen er allerede i gang! 

Vel vel! Nå skal jeg få se og pakket inn resten av gavene jeg har kjøpt inn til vertfamilien, i det jeg hører på norske julesanger av Kurt Nilsen. Fy søren for en sangstemme den mannen har. . (!) Jeg ønsker dere alle en helt vidunderlig lille julaften! Måtte dere gjøre det beste ut av det. Jeg kan tenke meg det er mange stressa mennesker der ute pga ribbe, pakker, og andre tullete saker, så jeg syns er viktig at dere setter dere ned for et øyeblikk og tenker på hva som faktisk er viktig. Jeg har innsett etter hele sytten år at jeg har verdens beste julegave, en familie som elsker meg kjempe høyt, akkurat for den jeg er, og at de alltid, uansett hva er der for meg. Jeg er så fantastisk takknemlig!


Jul 2010


Jul 2010


Jul 2010

Julebord i 9.klasse. Jul 2010


Julaften 2010


Klassetur til Oslo i 10.klasse. Jul 2011


Jileverksted hos mimmi. Jul 2011


Siste skoledag før juleferien i 10.klasse. Jul 2011


Lille julaften 2011


Ah. . Tønsberg torv. Hjerte. Jul 2011


Santa baby! Jul 2011


Farmandstredet! Jul 2011


Julaften 2011


Julaften 2011


Julaften 2011


Julaften 2011


Julaften 2011


Julaften 2011


Verdens aller vakreste! Julaften 2011


Julaften 2011

 
Grøtfest og pepperkakebaking hos Eli. Julen 2012


Grøtfest hos Eli. Jul 2012


Julen 2012


Oslotur med klassen. Julen 2012


Oslotur med klassen. Jul 2012


Vår tradisjonelle juleshopping. Jul 2012


Grøtfest på skolen. Jul 2012


Julebord med . . eh, trinnet (?) Jul 2012


Familieselskap i Oslo. Jul 2012


Familieselskap i Oslo. Jul 2012


Julaften 2012


Julaften 2012


Julaften 2012


Julaften 2012


Julaften 2012, mine herlige, kjekke brødre. Ily!

Over har dere bilder fra de tre siste årene. . herlighet så fort tiden flyr. Er i allefall kjempe morsomt og se tilbake på nå, er utrolig glad for at jeg er en så ivrig fotgraf. Har sikkert over en million bilder på MacBooken. 

Vi blogges igjen i morgen. Enn så lenge, god lille julaften♥ 

XOXO Caroline

Americans

"Is Norway a country?"

"Do you have Iphones over there?"

"Do you speak norwegia?"

"Have you ever seen a polar bear?"

"Have you ever eaten at McDonalds?"

"What kind of music do you norwegians listen to?"

"Are all Norwegians vikings?"

"Does it snow every day?"

"Did Justin Bieber sing in Norwegian when he was in Norway?"

"Do you guys have penguins for pets?

Dette er bare noen av de mange spørsmålene Amerikanerne har stilt, og fortsatt stiller. Er det ikke utrolig? Det er som om de lever i sin egen lille boble. Det værste er vel det at mange av de ikke en gang vet alle statene i sitt eget land, og andre faktaer som jeg som nordmann vet bedre enn de. Haha, Amerikanere altså. 

Men. . en ting de er flinke på: komplimenter. Jeg har fått så mange komplimenter etter at jeg flyttet hit, sikkert mer enn hva jeg har fått etter mine nesten sytten år i Norge. Her slenger de rett ut om de liker outfitet ditt, syns håret ditt er fint eller om de digger neglakken du bruker. Uansett om du kjenner personen eller ikke. 

De fleste av de er åpne, veldig åpne. Har vært episoder hvor jeg har gått inn på jentetoalettet på skolen hvor enkelte jenter står i omtrent undertøyet og shaker og twerker foran speilet. Haha. H-o-m-e-c-o-m-i-n-g.

Amerikanerne, som jeg nevnte over, vet helt ufattelig lite om resten av verden, men vet likevel nok til å diskutere til at de er best i alt. De har noen ufattelige strenge regler, men om du er 16, da er du gyldig nok til å ta serfikatet. Det er heller ingen sak å ta lappen her, det er dødsbillig, og dødsenkelt. Det resulterer til at det er helt s-i-n-n-s-y-k-t mange ræva sjåførere rundt om kring. Sverger på at jeg nesten skulle dø under flere av bilturerene med noen av vennene mine her. 

De fleste av de spiser pizza og donuts til lunsj hver dag, og at sunn og ren mat er så viktig og populært som det er i Norge, er det nok ikke her. Her gir de fleste blanke blaffen. Amerikanerne er nesten litt for opptatt av skolen de går på, og school spirit er stor. Stor. Her er det fotballkamper, som alle, både lærerene og elevene drar på. Alle har bukser, og genser i skolens farger og logoer, som de bruker ofte for å vise frem skolen de går på. 

De raper. Høyt. Halo, nå mener jeg ikke sånn lite rap liksom. Men drit høyt. Og ingen, ingen bryr seg! Er helt vanlig her. Og de fikk sjokk da jeg fortalte dem at det ikke var normalt å gjøre der jeg kom fra. De fleste av dem sine største drømmer er å dra til Europa, og de får helt hakeslep når de hører om hvor vanlig det er å reise rundt i Europa. . 

De gjør noe ut av det meste, og feirer hver høytid med en haug av pynt og dall. Tror de gjør noe ut av hver eneste lille ting, noe som jeg syns er kjempe moro! V nordmenn er litt for kjedelige på den fronten. Halloween for eksempel, fra nå av er det tradisjon med pumpkin carving for årene fremover!

De elsker aksagner, og da mener jeg virkelig elsker det. De to første månedene mine her fikk jeg så sykt mange komplimenter for den hele tiden. Jeg mener, norsk aksagn?! Det er ikke sætlig pent i mine ører. . men, Amerikanerne er jo noe for seg selv. 


XOXO Caroline

So this is christmas

Okei, jeg vet at jeg har vært sløv med å oppdatere dere på livet i Georgia i det siste, og det har sin naturlige forklaring skal jeg si dere! Jeg har ikke tid! Herreguuuud. Livet er ganske så hektsik til tider! Skal si det var godt med litt kvalitetstid med MecBooken, og skypings med mams og Cath tidligere i dag. Det er som balsam for sjelen i en ellers så stressa hverdag! Haha. Neida, jeg skal ikke overreagere, men at high school er slitsomt, er det absolutt ingenting å si på. I hele forrige uke hadde vi finals, og prøve i hvert enkelt fag. Altså de seks forksjellige fagene jeg har hver eneste dag. I tillegg til det, en prøve i hver av de på fredagen som var. Skal ikke si det var lett heller, var ikke noe multiple choise, bare lange essays, og andre harde saker. Men jeg tror jeg fikset det ganske greit. . om du ser bort i fra matte. Er så nervøs for den karakteren at jeg omtrent tisser i buksa for hver dag som går. Hvorfor.må.det.være.så.sinnsykt.vanskelig? Åh, dere matte genier, jeg skulle gjort hva som helst for å ha vært i deres sko!

Denne uken er det eksamener i hvert enkelt fag. HerreJesusChristus sier jeg bare. Gruer meg skikkelig! Jeg husker å ha blitt fortalt at Amerikansk skole er så sykt mye lettere enn den norske, men da har du ikke gått på min skole. Skikkelig hardjobbing som skal til, og jeg kjenner at jeg er innmarri klar for ferie! Uansett, jeg har kommet frem til at jeg liker det norske skolesystemet hundre ganger bedre enn det Amerikanske. Hvem skulle tro det?! Det er klart det er forskjellig fra hver enkelt high school, men med et kvarter lunsjpause hver eneste dag, de seks samme fagene hver eneste dag, og prøve i de alle hver eneste fredag gjør deg ganske så utmattet. Så jau, hipp hurra for norsk skole som gir deg litt mere fridom enn som så! Vi får til og med ikke lov til å forlate lunsj for å gå på toalettet. . stupid stupid. 

Men! Nå ære nok klaging fra denne fronten. Jeg har i allefall hatt en helt super helg! Fredagen gikk til litt juleshopping med Charlotte, som vi deretter kjørte til en Japansk restaurant hvor vi møtte noen andre jenter, og hadde gift exchange, "secret santa". Det går utpå at alle får en person å g gave til, uten å vite hvem de får av. Det var i allefall super koselig! Senere tilbrakte vi alle natten hos Sydney, så på filmen fredag den 13, skumleste filmen jeg noensinne har sett. . så nå er jeg sikker på en ting: aldri noen camping i skogen på meg. Hehe. Paraoid sa du? 

Neste morgning våknet vi til huset fullt av folk som kom over natten, for huset til Sydney er på en måte huset til alle i Grayson. Alle er velkommen! Etter frokost kjørte Charlotte og jeg ut for enda mere juleshopping, og senere fikset vi oss til bonfire og dancing, for vi var invitert til christmas party. Det var utrolig moro! Alle danset som om det var vår siste natt på denne jord, og alle var kledd i stygge julegensere, og andre juletekostymer. Det var en skikkelig herlig kveld, og jeg koste meg så masse! Så mange hyggelige mennesker jeg har blitt så glad i, at hver eneste dag gjør nesten litt vondt. Tenk at jeg en gang skal forlate dette, alt og alle som jeg har blitt så nær. Ægh, kjenner det stikker litt ja. 

På søndag var det tid for å finne juletre, bake pepperkakehus og se på juleshow og julelys. Og selvom dagen besto av kun jul fra start til slutt, er ikke julestemningen der hundre prosent. Gatene, hver enkel bygning og hvert hus har juledekorasjoner fra topp til tå, men for meg føles absolutt ikke ut som jul ennå. Desember liksom? Jeg føler at vi fortsatt er i september! Været er heller ikke så mye å si på. Noen dager kan være kjølige, og omtrent hver morgen og kveld er ganske så kjølig. Men da vi forlater skolen i halv tre tiden, steker sola på himmelen, og det føles ut som sommer! Vinduene på bilen er rullet helt ned, og noen går fortsatt i shorts. Er ganske så herlig det ja. Er liksom mere høst enn vinter for å si det slik, eller en litt kjølig norsk sommer! Og det er he-e-elt ok.

Vi fant i hvertfall et nydelig tre, som vi hogget og greier! Gøy å gjøre så mye ut av alt. Amerikanere altså. Senere pyntet vi det med julekuler fra topp til tå, og pyntet pepperkakehus. Da kvelden nærmet seg var det tid for en lang car ride som gikk gjennom hundrevis av tusen julelys. Var utrolig vakkert, og jeg kunne virkelig ønske jeg fikk tatt noen gode bilder, men det ble desverre bare dårlige Iphone bilder. Men hey, bedre enn ingenting!

Her er noen bilder fra de siste dagene som jeg ikke har fått vist dere: 


Forrige fredag hvor vi feiret at alle finalsene var over! Usikker på hva det heter på norsk jeg, men er vel som tentamen tenker jeg. Var ihvertfall veldig herlig å tilbringe hele fredagen med Syd og Char, mine aller to beste venner her nede. Hadde aldri trodd det var mulig å få et så godt vennskap etter tiden jeg har tilbrakt her, men der tok jeg feil du. For de begge er to av mine aller besteste venner og jeg er blitt så utrolig glad i de!


Japanese and gift exchange!


Meg, Hannah, Bethany, Anna, Charlotte og Sydney!


Juletreleting!


Og der fant vi det perfekte!


Det er klart jeg hjelper til med å hogge. Jeg mener, hva ellers skal disse to år gamle håndballmusklene brukes til? . . hehe, den var god. 


Vertssøster på college og kjæresten.


Jaaaa! Vi valgte å være kreative. 


Ganske så søtt da. Eller hva?


Pyntet tre! Her har dere verdens beste vertsmamma. Å, jeg er blitt så glad i henne! 


Har den søteste hund på jord. Me love Abby, and Abby loves me. 


Lagde frukt juletre! Mmmmmhmm. Det mamma, det skal vi lage til neste år! For det var jammen meg godt. 


Kjempe skurrete, men dette, pluss tusenvis av andre dekorasjoner kjørte vi gjennom flere mil. Var faktisk kjempe fint!


Veldig vanskelig med gode bilder. .  men google it! Der har du bare en smakebit av opplevelsen.


Hadde også julekonsert med koret på torsdag, noe som var kjempe gøy! Var moro å få synge sangene som vi har sunget hver dg siden oktober. En annen ting jeg har glemt å fortalt, kan dere gjette hvem som sang norsk foran hele kosklassen på femti stykker på fredag?! Meg! Det var tentamen i kor, og det gikk kjempe bra! Fikk A! Woho, det var moro. Jeg sang "fyll ditt sinn med kjærlighet" fra løvenes konge, slik at de kunne kjenne igjen melodien. 


Vel, nå skal jeg hoppe i dusjen, og hoppe til sengs! Denne uken deler Char og jeg rom, for kjæresten til Katie er på besøk, og her er det ingen deling av rom før ekteskap. . 

FORRESTEN:  

Jeg kan ikke tro at det nesten har gått fem måneder(! ! !) Hvor blir det av tiden? Jeg har det iallefall helt fantastisk med den nye familien, og jeg er så vanvittig glad for at jeg valgte å si ifra, å bytte familie. Beste valget jeg noen sinne har tatt, bortsett fra det å dra på utveksling da, herregud, jeg kunne aldri i verden tenkt meg noe annet! For alle som tenker på det: GJØR DET! 

Utveksling er bare positivt, det har virkelig fått meg til  sette pris på så mye, lært meg så mye, og gitt meg så masse, både av opplevelser, bekjentskaper, venner og videre. Jeg får oppleve så utrolig mye! Og dette året gir meg bare lyst til å se mere av verden, reisa jorda rundt og følge mine søsters fotspor med en sekk på ryggen. En dag, en dag. En vakker dag! 

Tusen takk til verdens beste mamma som har hatt troa på meg hele veien! Jeg er så utrolig, vannvittig takknemlig! Takk til alle som har, og sender meg gaver og brev. Det varmer hjertet mitt, og gjør øynene mine store, våte, og hjertelige lykkelige! Jeg setter sånn pris på det! Takk til pappa, og mamma som betaler alt for meg. Kunne aldri vært her om det ikke hadde vært for dere! Jeg har liksom innsett at det eneste jeg trenger for jul er null nada niks. Jeg har alt, verdens beste familie, gode venner og et trygt og godt hjem som jeg vet at jeg alltid, uansett hva er velkommen i. Jeg er verdens heldigst jente!

. . Så, noen som vil ønske meg lykke til med eksamen? Det ville blitt tatt godt i mot! 

Snakkes snart kjære dere! 

XOXO Caroline

Is that time of the year

Wow. I går på denne tiden var jeg lykkeligere enn noen gang, jeg hadde nettopp bestilt noe som har vært en drøm i mange år, og bare det at jeg er her, har det så bra som jeg har det, og trives over gjennomsnittlig godt med vertsfamilien har gjort meg til å stråle hver eneste dag. Helt siden jeg kom til den nye familien, flyttet inn og bosatte meg har teknisk sett hver eneste dag vært svevende og fin. Jeg mener, jeg bor med min aller beste venninne her nede, og det kan jo ikke bli bedre enn det. Jeg har ikke hatt hjemlengsel en eneste gang siden jeg landet i New York city, og selvom jeg hadde en periode hvor ting var litt mørkt og tungt, lengtet jeg aldri hjem. Jeg vet at dette, utveksling, å bo i et annet land et helt skoleår kun har gjort, og gjør meg sterkere på alle områder, men at det i blandt kan komme noen uventede slag i trynet er helt sikkert og visst.

 Da jeg våknet i dag morges til regnet som plasket på vinduet, og med et halvert minne om nattens drøm fikk jeg plutselig en stor klump i halsen. En klump som utvidet seg til tårer som presset seg ut av de trøtte øynene, og jeg kjente at alt jeg ville var å klemme mammaen min. Det har gått nesten fem måneder siden forrige klem, forrige nærkontakt og ordentlig øyekontakt med det aller kjæreste jeg har, hun som alltid har vært der for meg, gjennom tykt og tynt. Nei, jeg skal ikke lyve, det er ikke bestanding en dans på roser. 

Jeg husker så utrolig godt den første måneden da bare en melding fra mamma, eller andre av mine nærmeste fikk tårene til å presse på. Jeg husker at det å lese, eller høre ord som minnet meg om dem ga meg en stor klump i halsen. For sannheten er at når en 16 åring reiser alene til andre siden av jordkloden for ti måneder, kan selv den minste lille ting virke som den største, og vanskeligste utfordingen i verden. Jeg har til tider vært så utenfor min komfortsone som overhodet mulig, bare det at jeg sa i fra at jeg ville bytte familie, og allikevel bodde hos min gamle vertsfamilie for en periode var tøft nok i seg selv. At de visste at jeg ikke lenger ville bo der, men at jeg likevel måtte før alt av papirarbeid var i boks. Bare det at jeg fra dag en har måttet snakke og kommunisere på ett annet språk enn morsmålet, ha seks ulike fag hver eneste dag, med skoleregler som er strengere enn hva de er i Norges fengsler, og ordne og fikse ting på egenhånd. Nei, det er nytt for meg. Alt er så nytt, alt er så annerledes, og selvom jeg elsker det, utveksling og alle menneskene jeg har fått kontakt med, kan det plutselig bli litt vel mye til tider. Sånn som i dag, helt uventet, da det kom et hardt, stort slag midt i fleisen. 

Kanskje det er det at det er juletider som har gjort meg så sårbar i dag? Kanksje det at det er min aller første jul uten julekalender på tv, sjokolade og pakkekalender i heimen, lilla adventlys og familien min som får følelsene til å strømme gjennom hele kroppen? Nei, jeg vet ikke hva. Men at jeg våkner opp i morgen med et smil om munnen, full av energi, er jeg nesten helt sikker på. Harde dager en gang i blandt er vel ganske så normalt, hadde jo en haug av dem i Norge, også. . det er bare det at det som aller mest frister er klemmen fra mor, far, søster og bror. Og for å ikke glemme venninnene mine. Det er en veldig flott ting med utveksling, du finner fort ut hvem dine ekte venner er, hvem som bryr seg og hvem som gir faen. Og det er jo en fin ting.

Vel, vel. Jeg hadde ikke tenkt til at dette skulle bli et milelangs innlegg, men med mine tanker vet man aldri. Så da tenker jeg at jeg stopper opp her, og fortsetter resten i Dagboken min.

XOXO Caroline 

Washington, D.C. the capital of the USA

Under thanksgiving break hadde familien jeg bor hos bestemt seg for å ta seg noen dagers ferie, og utforske selveste hovedstaten i USA. Vi kjørte fra North Carolina på onsdag, og var fremme i DC rundt seks timer senere. Da kræsjet vi inn til et super fint og veldig sentralt hotel, mens vi deretter tok oss en liten kjøretur på leting etter ett sted vi kunne få oss en liten matbit. Valget falt på en super koselig og sjarmerende Italiensk restaurant. Senere fortsatte vi å titte litt rundt i de aktive, kalde, mørke, juleopplysende gatene i flotte, inspirerende Washington. Da kvelden kom, og vi rettet nesene mot hotellet tok det ikke lang tid før vi alle sluknet og inntok drømmeland. 

Tidlig, tidlig torsdag morgen var vi oppe for å rekke hotelfrokosten. Helt utrolig hva Amerika har å tilby på den fronten, der var det alt fra frukt og grønt, til kaker og andre søtsaker, så dere kan jo tenke dere hvor jeg forsynte meg. Jepp, førstenevnte. Aldri vært noe fan av kaker og altfor søte ting, og i allefall ikke til frokost. En perfekt morgen for meg er en sunn og frisk frokost, ikke mye starter dagen bedre enn det. Så, etter frokost var vi alle klare for å utforske hva selveste hovestaten av de femtito statene hadde å tilby oss. Vi tok subwayen til the capitol, som er på en måte hva stortinget er for oss i Norge. Der alle valg blir satt. Der ble vi møtt av en dame som viste oss rundt, og fortalte oss om hvert enkelt rom. Vi fikk se så utrolig mye i den bygningen, og det var virkelig skikkelig moro å få med seg det. Bygningen var helt nydelig, så mange lekre detaljer, så stort, flott og fint. Utrolig interressant var det!


Klare for å komme seg ut i kulda, og utforske D.C. Charlotte, Emily (deres kusine), Katie og Stephen, verdens beste vertspappa.


På med lua, ja. Vertsmor sendte luer med til oss alle, som hun fortalte at vi måtte ha på. . Derfor sendte jeg dette til hun, men jeg må innrømme at det ikke tok veldig lang tid før lua var godt hjemt i jakkelomma. Da fikk jeg senere en melding av vertsmor som fortalte at jeg var en "tough Norwegian giri". . Phhh. 


Se så fint! Helt utrolig flott var det.


Spente og klare, og kalde som is. Skal si det var kjølig oppi der.. føltes nesten ut som Norge. Eller er jeg bare blitt veldig vandt til Georgia. .? Tja, ikke vet jeg. 


Sånn var taket omtrent i hele bygningen. Ganske så detaljert og fint, eller hva?


I den stolen der, har omtrent alle presidentene hatt rumpa si på. 


Og i disse trappene har selveste Obama tgått ned uttalige ganger. . . ( ! )


Her sto vi på den øverste balkongen, bare sjekk den flotte utsikten!


Her tråkket vi på stjerna som er plassert midt på gulvet i bygningen, og om du tråkket på den er du sikret hell og lykke forresten av livet. Catthhhiiiinnngg. 


Så bestemte vi oss for å gå litt rundt om kring, titte og utforske enda litt mer. Er sikker på jeg vet mer om Amerikansk historie enn hva jeg vet om norsk og eurpeisk. Haha. 


Her besøkte vi en gigantisk hage med fantastisk kunst hvor hen øyet kunne se


Charlotte: "Haha, I look like a drug dealer"


Dette stedet var virkelig flott! Rundt denne store og fine fontenen var alle de femtito statene dekorert inn i statuer. 


My bestfriend


Georgia i mitt hjertet 




Kan dere se hva Charlotte peker på? Å jada, denne quoten er fra Norge. Gjett om jeg var stolt!


What I miss about Norway. Haha, neida. Men jeg kjenner at forskjellen fra fedrelandet og det Amerikanske system er ganske så annerleis. Men, det er det som er så artig med utveksling! Alle disse kulturforskjellene. 


Haha. Denne jenta. Har nok aldri ledd så mye av en trettenåring før. Hun ble i allefall utrolig glad i meg. Tihi, moro å være favorittkusina bare etter ei uke.




Navnene på alle de som døde under the civil war. Herlighet. Så sinnsykt mange. Har forresten blitt ganske så en ekspert i the civil war, så om dere har noen spørsmål er det bare å spørre. . for gjett hvem som fikk en A på forrige prøve? Me!

Dag nummer to fosset regnet ned, så da kan dere tro vi var lykkelige for at vi omtrent hadde fått sett alt det var å se utendørs dagen før. Vi bestemte oss da for å besøke ford theatre, hvor president Lincoln ble skutt, det var virkelig så interressant. Spesielt da Charlotte og jeg i flere uker har hatt om det på skolen. Vi fikk omvisning på teatret, fikk en liten forestilling og senere besøke huset hvor han faktisk døde i. Vi hadde også billetter til det hvite hus denne dagen, noe som var så, så, så kult. Tenk at jeg har vært inne i det hvite hus. I Obamas hjem, presidenten i USA. Nei, jeg fikk faktisk frysninger opp over hele ryggen da de åpnet dørene for oss. Det var uheldigvis ikke lov å knipse noen bilder inne i huset, men jeg kan fortelle dere det at det var nydelig. Hvert eneste rom var helt sinnsykt detaljert, pent og vakkert. Gud hva jeg opplever, det hvite hus liksom. Da jeg fortalte alle lærerene mine om hva jeg skulle svarte de med meg om at jeg jammen meg var heldig, for det er det ikke mange som får oppleve. Tihi, utveksling altså. 

Vi besøkte også en hel rekke museumer denne dagen, og ja, jeg har alltid kjedet meg villt da jeg har vandret rundt i de stille, kjedelige jeg tidligere har besøkt. Men, jeg kan love dere det at DC´s museeumer er alt annet enn kjedelige. Vi fikk se og lære så masse, forestillinger, og jeg har hørt og sett så mye kult jeg aldri hadde trodd jeg fikk se. Vi besøkte først et svært, gigantisk dyremuseum. Det museumet som det er spilt flere filmer i. Tenkte spesielt på deg da pappa, da vi har en av de filmene hjemme. Var uansett kjempe kult! Senere var vi innom space museumet, og kunst museumet. Koste meg skikkelig!




The ford Theathre. På denne balkongen ble Lincoln skutt.


Haha. Fy søren jeg lo godt da jeg kom ut fra toalettet og fikk øyet på dette. Da var det bare en ting å si "Charlotte, let me take a picture of you, smiiile" og springe tilbake til toalettet igjen. . Wups. 


Det Hvite Hus. Dethvitehus(!) Det. hvite. hus. Jeg er så vanvittig heldig. 

 
Våte og kalde. Men whatever, I love my sisters so much. Og vertspappa da.


The capitol lyser opp! Skal love dere det var pent i virkeligheten. Nesten magisk vakkert.


Washington by night!


Senere tok vi oss turen til Amerikas aller beste cupcake sted. De har visst vunnet cupcake war flere år på rad, og solgte cupcake for tusenvis av doller hver eneste dag. Der hadde du likt deg, Cathinka!


Det er klart valget falt for den med mest sjokolade. Vertsfar: "A think about Carolina, no one eats and like chocolate like she does". Haha. True.


Dag nummer tre dro vi til et veldig kjent sted, stedet hvor alle de døde soltatenes graver, og flere av presidentene ligger gravagt. Ganske så trist. Se alle de gravene. Og alle disse er mennesker som kjempet for landet sitt, unge soldater med kone og barn. Ægh, kjenner at det suger litt i magen av tanken på det. Fryktelig trist. 


Tror du ville likt deg her, pappa. 


På hjemveien fra Washington stopet vi innom Virginia og spiste på kanskje Amerikas mest typiske diner. Vi besøkte også colleget som foreldrene til vertsfar gikk på. Er så utrolig moro å besøke college campuser!

Sent onsdag var vi hjemme, etter en helt herlig tur. I love my host family so so so much. 

Ellers må jeg fortelle hvor lykkelig og takknemlig jeg er for tiden! For alle dere som sender meg pakker og skriver brev, dere må vite at tårene triller av glede. Jeg er virkelig så takknemlig! Tusen hjertelig takk, jeg setter så stor pris på det. 

Nå er det julefilm med familien. . så vi skrives snart igjen! 

XOXO Caroline

Happy thanksgiving

Hei alle kjære lesere som stadig titter innom bloggen min!

Jeg har fått en del kommentarer og forespørsmåler om hvorfor jeg ikke har blogget på over en uke, og svaret er kort og enkelt fordi jeg har vært bortreist. Hele forrige uke hadde vi fri pga thanksgiving, og fredag reiste vi til North Carolina. Vertsfamilien min har familie der, og siden thanksgiving handler om takknemlighet, og å tilbringe tiden med de man setter pris på, var det i NC vi feiret og tilbrakte tiden vår. . bortsett fra noen dager i selveste DC, hovedstaten i USA, men mer om det senere!

Ferien startet trist, og det hele kom som et sjokk for oss alle. Vi hadde egentlig planlagt og reise på lørdag, men da vertsfar kom hjem med en forferdelig trist nyhet, var det bare å pakke kofferten. Søsteren til vertsmor, på bare rundt førti hadde fått hjertestopp. Vertsfar var super stressa for og fortelle vertsmor, og da hun kom hjem fra jobb var hjertet mitt omtrent i halsen. Det var en helt uvirkelig trist atmosfære, og hele stemningen var senket ned hundre hakk. Bare det å se på vertsmor fikk tårene til å trille som aldri før. Jeg kan virkelig ikke tenke meg hvordan det må være å miste en så nær seg, å miste søsteren sin. . helt forferdelig. 

Vi alle pakket kofferten og kom oss avgårde i rundt seks tiden, og seks timer senere var vi fremme hos grammy og grampy, De tok oss i mot varmt og godt, og jeg må innrømme at det å se på de gjorde meg uendelig trist. Tenk å miste datteren sin. . de var så utrolig herlige, og gode, og så hjertelig snille. Hele uken har de behandlet meg som sitt eget barnebarn, holdt rundt meg, kysset på meg, matet meg og klemt og kost på meg. Jeg føler meg så hjemme i hjemmet deres, og jeg må sannelig innrømme at det er veldig fint og ha besteforeldre på andre siden av kloden, også. 

Lørdag neste morgen skulle vertsmor, den andre søsteren hennes og foreldrene deres i møte med begravelsesbyrået og planlegge, og avklare alt som måtte ordnes og styres før det var tid for selve begravelsem som skulle holdes lørdagen uken etter. Da de var i møte, tok vertspappa med seg Charlotte, Katie (min eldste vertssøster på college) og meg med på tur i North Carolina. Vi dro downtown, tittet rundt, besøkte forskjellige parker og fikk se forskjellige deler av den nydelige sjarmerende byen. North Carolina er herlig! Temperaturen var kjørligere enn det den er i Georgia, men hva gjør vel det når jeg har verdens deiligste, fineste skappelgenser og pakke meg inn i. Tusen takk mimmi, for min tredje, flotte, fantastiske hjemmestrikket genser! Du er verdens beste strikker, mormor, mimmi, mims og alt det måtte være. Er så godt og ha på meg noe som er laget av deg, som jeg vet er laget av kjærlighet. 


Fine Charlotte. Vi er blitt så utrolig nære, og det er virkelig så godt og bo i samme hus med en så god venn. Hver dag er herlig takket være denne jenta! Vi er like som to dråper vann i det meste, noe som er ganske så morsomt, fint, og sprøtt.

På søndag hadde vi en biltur på rundt seks timer foran oss, for da var det Washington DC vi rettet nesene mot. Amerikas hovedstat. Vertsmor ble dessverre ikke med oss, noe som var utrolig synd da hun i flere uker hadde bestilt og ringet rundt alt vi skulle se og oppleve. Isteden ble Emlily, Charlotte og Katie´s kusine med oss. Vi hadde en helt fantastisk morsom, fin, opplevelsesrik tur, men skal jammen meg si det var kaldt oppi der! Der var det som i Norge. . nesten hvertfall. Vet ikke om jeg har blitt vandt i Georgia vær eller hva jeg, men at hele gjengen frøs til is og lignet på rudolf etter noen timer trasking er ikke til å legge skjul på. 

Jeg tenkte å poste et innlegg om turen til DC litt senere, og heller fortelle dere mer om hva vi gjorde i North Carolina i dette innlegget. 

Vi kom hjem fra Washington sent sent på onsdag, til et varmt og godt hus som bestod av nyskjerrige ansikter som ville høre alt om DC, og etter noen timer med fortelling og bildevisning duppet vi av på puta på rene sekundet. Neste dag var thanksgiving day, som hvert år er den fjerde torsdagen i november. Thanksgiving er en av USAs største høytider, og varer fra torsdag til søndag. Denne langhelgen samles som oftest slekt og familie for og spise et skikkelig stormåltid. Thanksgiving middagen består som oftest av turkey (kalkun), yams (søtpotet), spekeskinke, corn, tranebærgele og pumpkin pai til dessert. Pluss en hel del andre retter, men disse er de vanlige i alle fall, og jeg må innrømme at selvom ikke alt falt hundre prosent i smak, er jeg omtrent fortsatt mett. Det vil si, mye mat. Veldig mye mat. 

Vi samlet oss hos vertsfar sin side av familien, noe som var helt vanvittig hyggelig. Aldri sett på maken til velkomst, spørsmål, fotograferinger pluss pluss. Jeg blir tatt så utrolig godt i mot av alle, og etter bare en dag under samme tak føler jeg meg som et medlem av hele familien. Herlig. Vi sang, spiste, holdt taler, tok bilder, (noe som var veldig gøy da broren til vertsfar er fotograf), vi spilte spill og hygget oss til den store gullmedalj. Ikke et eneste surt eple i den familien der, så nå gleder jeg meg villt til å feire jul med de. For å ikke snakke om bryllupet til et par i familien som skal holdes i april. Thanksgiving day var i alle fall super hyggelig og veldig vellykket, koste meg så utrolig mye. Vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen, kunne ikke ha kommet til en bedre familie. I love them all. 

Fredagen etter var det black friday, som består av et super salg i alle butikker, folk er våkne hele natten for å shoppe og stå i kø. Er faktisk helt crazy. Senere på kvelden så vi the hunger games 2, catching fire på kino, en film jeg satt klistret til skjermen under hele filmen. Fantastisk bra var den! Frustrerende også, men fy søren, den skal jeg se igjen, og det veldig snart.

På lørdag var det begravelse for min vertsmammas søster. Vi våknet tidlig, kledde oss opp i sort og møtte opp i kirken før alle andre for og tilbringe litt tid med nærmeste familie. Bare det å gå inn i rommet gjorde meg fuktig i øyekroken, det å se en familie sørge så stort og tungt tar virkelig på. Selve begravelse var fryktelig trist, personelig, og en av de fineste, samt tristeste jeg noensinne har vært i. Uendelig mange holdt taler, og da vertsmor og Charlotte snakket foran oss alle var det ikke mye som holdt igjen fossen, nei. Ja, jeg er forferdelig lettrørt, men jeg sverger at deres taler ville få selv den mest seriøse og kalde mann til å få et øyevått bad. Så flott, sterk og fin familie. 

Tidlig tidlig søndag vendte vi nesen hjem. Ettet et stopp i South Carolina og noen tissepauser her og der var vi vel seks timer senere fremme i vårt flotte hus. Da var det bare en ting å si: home, sweet home. Bilturen besto av leker, og sang, og jeg har virkelig fått en livlig, og fin familie som passer meg så utrolig bra på så mange områder. Det er så deilig og ha en så god, varm og snill gjeng rundt meg. 

Jeg kom hjem til en rød, slitt postenpakke fra paps, som inneholdt både sjokolade, salt lakris, et magasin og ei søt rød nissejente som er satt på vinduskarmen på kjøkkenet til familien. Ble så glad, det er virkelig så utrolig hyggelig og koselig med post! Og uken før dumpet to røde pakker i posten fra min kjære vakreste mamma. En til vertsfamilien, og en til meg. Jeg er virkelig så takknemlig! Dere er helige. Tusen takk enda en gang, ikke mye får meg til å smile mer enn det!


Can you see our life dreams?

Senere på kvelden pyntet vi hus og utgård for jul, jeg kan faktisk ikke tro at det er desember allerede! Hallo, kan tiden stoppe opp litt? Jeg har det for bra for at tiden bare skal fly avgårde. . Vel, vel.

Ble i allefall skikkelig skuffet over NRKsuper da de ikke viser jul i svingen utenfor Norge, så nå får jeg bare høre på litt norske julesanger og spise norsk sjokolade. Er jo fint det og. . selvom jeg veldig gjerne skulle likt å sett på barna i svingen, som absolutt er en av mine storfavortitter. Ingen minner meg mer om meg selv som liten enn Klara klegg, haha, å. Herlig serie! Fortsett med snaps både mamma og Cathinka, det gjør meg så glad i både kropp og sjel!

Nå roper vertsmor at det er middag, og gjett hva som er på menyen? Norsk kylling bretagne saus! Mhhm. Blir det bedre? Jeg tviler! 

Wasington DC kommer i neste innlegg, enn så lenge. . 

XOXO Caroline

The last few days

Wow! Nå har det jammen meg gått noen dager siden jeg har fått oppdatert dere på hva jeg har gjort i det siste. Må vel først og fremst si at dagene flyr avgårde, og at jeg som vanlig har vært ganske så opptatt. Jeg har det kjempe bra, og jeg kunne virkelig ikke ønsket meg en annen vertsfamilie, eller et annet hjem. Flere har spurt hvordan det nye huset er, og det er virkelig så fint. En stor, flott mur villa, jeg har mitt eget rom og bad, og alt er bare helt perfekt. Jeg har ikke hatt hjemlengsel en eneste gang siden jeg kom, og spesielt etter at jeg flyttet til den nye familien er jeg sikker på at hjemlengselen vil bli stor fra Norge til hit. For dette er faktisk hjemme mitt nå, og jeg trives så bra.
Litt for bra kanskje?

Både lørdag og søndag var jeg å så på Charlotte spille lacrosse. Hun spiller på et lag utenfor skolen, samtidig som hun spiller på skolelaget, dette fordi hun er så flink, og siden jeg skal prøve meg på lacrosse var det så moro og se noen kamper. Det ser kjempe gøy ut, og det blir herlig å være medlem av en lagsport igjen. Det var vel det aller beste med håndballen, og det jeg savner mest, team spiriten og det å være medlem av et lag. Vertsfar og jeg kastet litt ball, og han prøvde og lære meg litt, så det var kjempe gøy, nå gleder jeg meg bare til å lære mer! Selvom jeg tror det kan ta litt tid til å lære seg teknikken med stengene, ser det ikke så altfor vanskelig ut. 

Etter kampene på lørdag kjørte familien og jeg inn til Atlanta, tittet litt rundt på Georgias største kjøpesenter, mens vi til slutt stoppet på en nydelig restaurant og spiste en herlig tre retters. Og gjett hva som var på menyen på restauranten? Norwegian salamon. Da skal jeg love dere øynene mine ble like store som terninger! Haha. Alltid like morsomt. Også må jeg bare fortelle hvor koselig det var da vi spiste dessert, vi bestilte et gigantisk svært sjokoladekakestykke, som vi alle spiste av og delte med hver vår sje. Familien er så god og søt og snill, og de får meg til å føle meg så hjemme, så velkommen, og så absolutt en del av familien. Er så takknemlig.

Forresten, Atlanta er nydelig! Og spesielt med alle julelysene som er satt opp, byen er virkelig full av liv, og da mørket senkes, blir alt så utrolig sjarmerende og hyggelig. En skikkelig kul storby! Minner meg litt om New York. .

På tirsdag var jeg på cross country banquet, som er en slags avsluttning. Der spiste vi middag, holdt taler, tok bilder og delte ut priser. Var kjempe hyggelig, og jeg må innrømme at jeg var litt trist da det endte. Savner laget allerede, herlig, herlig gjeng! 


Herlige Tatianna og Ana


Mykel, denne jenta er vel en av de morsomste og galeste jeg noen sinne har møtt. Så ja, dere kan tenke dere hvor gøy vi har det sammen! Haha. 


Grayson RAMS. Oh yeah, that´s us. 


Morsommere jenter skal du lete lenge etter!


Ana banana, supersøt jente som jeg er blitt så glad i. 

Ellers er både vertsmor og Charlotte supersyke, så både vertsfar og jeg prøver alt vi kan for å unngå å bli smittet. Jeg sier som vanlig at "æi æi, I never get sick" men uten et eneste bank i bordet er jeg usikker på hvordan det ender. . Æi, æi, la oss håpe at jeg ikke blir bitt av basillen. 

. . For vet dere hva (! ? !), thanksgiving er neste uke, og vi har fri hele uken. Hvor herlig er ikke det da? Super, utrolig, vanvittig deilig! Og. . herreguuud. Vi skal til D.C. WASHINGTON D.C. Oh my god, jeg gleder meg. USA sin hovedstat. Og en annen ting som er ganske så kult er at vi skal få tour i det hvite hus. DET HVITE HUS, liksom. Heldige, heldige meg. Gud hva jeg opplever. Og gjett hva en av grunnene i søknaden for og få muligheten til å kjøpe bilett var? Ja nemlig, at en utveksling fra Norge var en del av familien. Å, det skal bli så gøy!

Den andre halve delen av ferien skal vi til North Carolina, og det gleder jeg meg også veldig til! Blir morsomt og hilse på resten av familie medlemmene og dele og fortelle om Norge, for etter hva jeg har hørt er de over gjennomsnittlig interressert i å høre. Og det er alltid gøy!

Nå skal jeg ta meg et langt, varmt bad i badekaret mitt, mens jeg deretter trer på meg silkepysjen fra Victoria Secret. Å, livet.  

Og! Forresten. Gjett hvem som fikk igjen en super bra matteprøve i dag? Jeg! Denne hadde jeg faktisk jobbet hardt for, så det var gøy. Vertsmor er rene geniet i matte, og underviser i det, så det er virkelig veldig hjelpsomt. Hun var så søt da hun hørte om karakteren min at hun hoppet opp og ned i det hun klemte meg. . Å. Familiekjærleik. 

Hvordan går det med dere? 

XOXO Caroline

Happy birthtday to my handsome big little brother

Hipp hipp hurra for Jørgen som fyller hele 14 år i dag, den 17.november! Håper du har  hatt en helt fantastisk dag med den flotte familien vår. Jeg vet at du både har fått Ipad, og klær, men siden jeg sitter her på andre siden av jorda, sender jeg deg en varm og god klem. Jeg er veldig glad i deg, Jørgen! Det håper jeg du vet, og selvom det kanskje ikke alltid virker sånn, vet jeg at du også er veldig glad i meg. Gleder meg veldig til å se hvor høy og voksen du har blitt etter ti mnd, og jeg gleder meg sinnsykt til å danse, og ha søskenstund med deg og Cathinka igjen. 

Kjære kjekke, kule, irriterende, morsomme og snille Jørgen, gratulerer med dagen!


♥ Love and miss you!

XOXO Caroline

Ny adresse og nytt nummer

Etter utallige påminnelser og ønsker av min kjære mor om å legge ut min nye adresse, tenkte jeg at det var på tide med et lite informasjons innlegg. 

Min nye adresse er:

1010 Lakebend Drive
Lawrenceville
Georgia, USA

Og ja! I tillegg har jeg fått meg nytt mobil nummer. Så, da er det bare å slette deres gamle Amerikanske Caroline kontakt, og legge til mitt nye nummer:

+1 (770) 605-2846


Livet er fortsatt herlig, og etter en times skypedate med mams, og Cath eksploderer jeg jo nesten litt, og bare av lykke, altså. Elsker dere mine kjære fantastiske elskbare!

Nå skal jeg snart på teater, jeg. Denne gangen er det med skoleteatret, noe som jeg er fryktelig interressert i å spille i neste semester. Skolen skal fremføre alle mulige dinsey scener, så jeg gleder meg! Er jo også ekstra morsomt når flere av vennene mine har store roller i stykket!

Etter teatret skal jeg ta meg et langt bad, og deretter krype i vertsmor og vertsfars kongeseng med Charlotte og vertsmor. Vertsfar er nemlig reistbort med jobben, så da blir det girlsnight sleepover på oss tre. Helt perfekt.

PS: Norsk melkesjokolade, og salt lakris står høyt på ønskelista!

XOXO Caroline

A perfect sunday in beautiful Athens

Jeg startet søndagen med å hoppe i senga for å vekke Charlotte og Sydney, og deretter bærte det avgårde til kirken, som Charlotte og jeg faktisk fremførte flere sanger i, og med latterkrampe under hver eneste sang er jeg glad for at jeg ikke har film av det. Haha. Senere hadde den herlige vertsfamilien min lyst til og ta meg med til vakre Athens, hvor den eldste vertssøsteren min, Katie, går på college. Byen er et lite stykke unna Grayson, og ligger rett utenfor Atlanta. Der skulle vi først og fremst besøke Katie, og titte litt rundt i byen. Det er vel kanskje en av de flotteste byene jeg har vært i, og med alle de fantastiske fargene på trærne og bladene, var det helt vidunderlig å traske rundt i herlige Athens. Høsten her er nydelig.

Katie tok oss med for å vise oss college campuset, og det var virkelig så gøy og se. Campuset var sinnsykt stort og fint, og veldig likt som det du ser på film. Vi var også på en vollyballkamp, hvor nasjonallaget til Georgia spilte mot North Carolina, og da alle college studentene og cheerleaderne heiet var det selfølgelig Georgia som gikk av med seieren! Senere spiste vi på en herlig gammeldags vintage cafe, gikk rundt i den vakre byen, og tittet i butikker. Det er virkelig så mange fine butikker rundt om kring her! Det er så mye spennende, så mye vintage, annerledes og kult. 


Hvor pent?


Frozen yoghurt, Charlotte og 25 grader. Livet, livet dere.

Etter noen timer med trasking, shopping, titting, guiding og frozen yoghurt spising dro vi tilbake til campuset, hvor college studentene bor, for en barbeque dinner med alle studentene. Var så sykt amerikansk at jeg tok meg selv i å flere ganger føle at jeg var på tvskjermen i en tennåringsfilm. Men med røde og blåe plastkopper, høy musikk og ville collegestudenter er det vel kanskje ikke så veldig rart? Var i alle fall super morsomt og oppleve. Og jeg fikk plutselig veldig lyst til å studere der. . nei, for en drømmer jeg er. Men, hvem vet, hvem vet hva fremtiden bringer? Ikke jeg i allefall, og at dette året har fått meg til å være åpen for alt er helt sikkert. Gleder meg så veldig til hva livet mitt har å tilby!


Dere aner ikke hvor mye og lenge vi lo av dette bildet! Hahaha. Jeg ser så sykt loner ut. 

Da kvelden nærmet seg dro vi nok en gang til kirken, men denne kirken var for studentene. Det vil si at det var helt herlig! Det var som å være på konsert, og budskapet presten kom med var så utrolig interressant. Presten var ung og kledd i vanelige klær, så følelsen av kjedelig traff meg ikke et eneste sekund. Er nok den beste seremonien jeg noen gang har vært i, var liksom helt magisk, det var virkelig så gøy, og bra, og nei jeg vet ikke hva. Jeg koste meg stort!


Jeg er så lykkelig, jeg! Det er liksom litt sånn at jeg er i en liten boble for øyeblikket, en boble som jeg håper at aldri sprekker. Det er klart jeg vet at det en dag vil bli litt mørkere, men den tid, den sorg, nå er jeg i hvertfall så glad, og jeg kunne helt ærlig ikke hatt det bedre! Herlig følelse. 

Er vanskelig å vise utifra de bildene jeg tok hvor pent det var der, men dere får jo i hvertfall en liten smakebit, da. Gleder meg allerede til å besøke Athens igjen, for det var virkelig herlig!

Hva synes dere? Ser det ikke fantastisk ut?

XOXO Caroline

To wake up to this. .

. . and go to bed to this . . 


. . makes me smile and cry. It just makes my hole day, and I´m so so great full.

Couldn´t have asked for a better host family! Life is good. 

XOXO Caroline 

Little five points

Lørdagen startet med rugsprø og brunost sammen med vertsfamilien, noe som de likte kjempe godt! For gjett hvem som fikk seks pakker rugsprø og en kilo brunost i posten forrige uke? Å, jeg har verdens snilleste mamma! Det smakte jammen meg godt. Norskt i mitt hjerte!

Vertsmor, Charlotte og jeg tok senere turen til et svært, svært, sinnykt svært marked med alle verdens flagg, og ja, da mener jeg også Norge flotte flagg, i rødt, hvitt og blått! Vertsmor ville ta meg med dit for og se om vi kunne finne noen norske matvarer, utvalget var ikke stort, men en pakke til med knekkebrød og et par norske oster var det som fikk bli med oss hjem. Det hadde vært så gøy om de hadde hatt norsk melkesjokolade, men dessverre var ikke det å finne. . buhu. Men da er det bare for dere og sende, for Amerikanerne, og jeg da så klart, hadde satt enormt pris på det! 

Var likevel skikkelig moro å sjekke ut det markedet! Fy søren så mye rart det finnes her i verden. Så utrolig mye man kan spise og smake på, nei det var jammen meg interresant. Jeg setter så utrolig pris på at vertsfamilien gjør alt så til rette for meg, nei, jeg kunne ikke fått en bedre familie. De er herlige. 


Verdens fineste flagg! Smilte stort da jeg så det, altså. Er vel ikke den eneste som blir helt i ekstase om jeg ser eller hører noe om Norge når jeg er i et annet land? Haha, syns det er så gøy, jeg.


Norges største fan!

Senere dro vi til et strøk i Atlanta, som er kalt for "little five spot." Det er kanskje det mest hippie stedet du noen gang vil se. Så sykt annerledes og kult, og bare skikelig herlig. Bare vintage butikker og haugevis av kule restauranter. Menneskene, butikkene, gatene, og til og med bilene var så annerledes enn alt annet, og det var virkelig så kult.

Jeg har så lyst til å vandre rundt i de gatene med Cathinka, for jeg tror du vile elsket det. Det var virkelig så interressant, alt sammen, og jeg gleder meg allerede til å dra tilbake. Var som en helt annen verden, en verden av mennesker som ikke kunne brydd seg mindre om hva andre tenkte om hva de kledde seg opp i, en verden av mennesker som kun er seg selv, og trives helt perfekt med det. En verden fylt med butikker, med vintage fra topp til tå og gamle skatter som får en helt ny sjansje hos en ny eier. Fantastisk!

Nei, det var kult. Jeg elsket det! Herlig, det var det!

Vi kom hjem i rundt seks tiden, og da rettet vi nesene mot house church som det er kalt. Høres kanskje litt kjedelig ut? Men tvert i mot! Vi bare henger sammen, en svær hyggelig og morsom ungdomsgjeng. Og da klokken ble mange dro Sydney, Charlotte og jeg hjem til Char og meg (ææh, elsker og si det), og så LOL med vertsmamma. Jeg elsker den filmen, og uansett hvor mange ganger jeg ser den blir jeg aldri aldri aldri lei. Har vel sett den opp til tretti ganger eller noe, og hadde det hvert opp for meg kunne jeg hjerne sett den igjen akkurat

Filmen minner meg veldig om mamma og meg til tider, så jeg skal ikke legge skjul på at jeg felte noen tårer i noen av scenene. Savner å klemme mammaen min, jeg. Ligge inntil henne og holde henne i hånden. Ingenting er tryggere, og bedre enn det. 

På søndag skal vi til Athens, som visst er et veldg, veldig kult sted her i Georgia, og som også er nærme Atlanta. Katie, min eldste vertssøster bor og går på college der, så jeg skal møte henne for første gang, det blir gøy, og jeg gleder meg masse! Vi skal visst få en tour rundt i byen, shoppe og bare kose oss. Helt perfekt for meg! Jeg virkelig elsker storbyer!  -og de mindre stedene. Og strandlivet, og fjellet. Og. . ja, jeg er glad i det meste jeg, enkelt og greit. 

Hadde vært gøy om flere av dere ville gitt fra dere et lite pip når dere er innom! Det er så utrolig hyggelig med kommentarer at jeg har ikke ord. Det gjør meg så glad! Dere er herlige dere som alltid legger igjen noe, og dere må vite at det er noe jeg setter veldig stor pris på, og kommer til å huske i lang tid fremover. I love you. 

XOXO Caroline

Crazy Americans in crazy America

Jeg har lyst til å starte dette innlegget med å nok en gang fortelle hvor lykkelig jeg er! Nå begynner dere vel å bli litt smålei av å høre det, men jeg kjenner at jeg er så glad, og at jeg bare må få det ut. Jeg trives så godt her, og dagene er blitt forvandlet til et fantastisk latterfullt minne, hver eneste dag. Det at jeg bor i samme hus som Charlotte, min beste venninne her nede er jo så klart hovedgrunnen. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg må bare si det igjen. Det er helt skummelt hvor like vi er, og hvor gøy vi har det sammen. Det er nesten litt trist å knytte så sterke bånd når du vet at det en gang venter et farvel, og det for en lang, lang periode. 

Drømmen hennes, som alle de andre vennene mine her er å besøke meg i Norge, oppleve den flotte naturen, den vakre sommeren i Tøndberg, gå på brygga, den stemningen, og ikke minst slottsfjellfestivalen. Vennene mine her syns at Norge ser ut som verdens mest fantastiske land, og for hvert bilde jeg viser kommer det over hundre kommentarer på hvor fint det er. Det samme med vertsfamilien, de har så lyst til å besøke meg en dag, og da skal jeg love dere at jeg står med ermene åpne.

Familien vil ta meg med på så utrolig mye, og de har skrevet ned så masse de skal vise meg, og som vi skal gjøre. Jeg gleder meg til hver eneste da, jeg. Nå syns jeg vel og merke at tiden går litt for fort til tider, nesten litt skummelt fort. Det har allerede gått over tre måneder siden jeg forlatet fedrelandet, og det er ikke å legge skjul på at jeg har opplevd mer på de tre månedene enn noen gang. Jeg er så sinnsykt takknemlig, så sykt glad, lykkelig og alt det der for at jeg er utvekslinsstudent. At jeg sitter her, i godstolen på rommet mitt i Amerika, USA, Grayson, Georgia og titter ut av de svære, lyse vinduene mine. Jeg er så glad for dette året! Det har gitt meg så mye, og jeg ville ikke byttet det ut mot noen verdens ting.

Å reise rundt gjør meg lykkelig, og det at jeg nå bor hos en så reiseglad og opplevelsesrik familie nå er jo bare helt perfekt. Det er så gøy, så gøy å leve! Ah, I´m living in a dream, my dream, the american dream.  

På torsdag var vertsfamilien og jeg på teater, eller det var mer en musikal da, hvor vi spiste tre retters under selve skuespillet. Det var et kjempe bra stykke, og et helt fantastisk fint teater, selve bygningen og stedet liksom. Jeg elsker å dra på teater, og jeg kan vel ikke legge skjul på at det jeg elsker enda noen flere hakk er å opptre i det. Prøver alt jeg kan for å endre timeplanenen min, og spille i teater på skolen til neste semester. Det hadde vært bra, det. 



På fredag spilte skolens fotballag sin aller siste kamp, som vi dessverre taptet med overtid, og kun noen få poeng. Stemningen var det ingenting å si på i allefall. Alle er så ivrige, kledd ut i det som da er kleskoden for kampen, hyler og skriker, hopper og synger. Jeg har det virkelig så gøy, og jeg syns det er trist at fotball sesongen allerede er over. Det gikk altfor fort. Etter å nesten ha vært på kamp hver fredag, begynte jeg også å skjønne litt av selve spillet, litt eller litt, så ja, det er jo bra. Hehe. Men det skal sies at det er stemningen som gjør det så gøy! Og fotballspillerne da, kjekkasene.


Har jeg fortalt hvor fantastisk det er å bo med bestevennen sin??? 


Her møtte vi en svær gjeng fra kirken. Dere ser asiateren som gliser og viser peace tegnet? Det er onsdags presten vår, skjønner dere hvorfor jeg elsker wednesday nights nå eller? Han er bare verden blideste, og snilleste!


C and C ♥ . . alltid perfect math med c´er, eller hva Cath, og mamma?

En annen ting jeg fortelle dere er fredagens crazye episode på skolen. Okei, la oss bare si at Amerikanere er syke, syke i hodet. På fredag da vi kom til skolen var det sikkert femten politimenn og over tyve politibiler rundt hele bygningen. Hvorfor alt dette? Fordi det skulle foregå skyting på skolen min. Ja! Du leste riktig. Det var meldt skytedrama på skolen jeg går på. Det var over alt på nyhetene, og ja, det var bare helt sykt. Vi ble låst inne i kasserommene vi var i, og gjorde verdens ingenting. Det ble heldigvis ingen skyting, men man vet aldri med disse menneskene, i fjor var det visst en skyteepisode her hvor en guttegjeng drepte en gutt over noen sko(!) På skolen min liksom. De er alle i fengsel nå da, men hvor sykt er ikke det? Folk her er gærne, og i hver eneste klassetime jeg var i fortalte omtrent alle at de holdt en pistol i hjemmene deres. Ugh, håper det aldri blir normalt i Europa. 

Men ja! Det skjedde ingenting heldigvis. Skal innrømme at jeg var litt redd til tider, og det å føle seg utrygg er vel kanskje den værste følelsen i verden? Men men, jeg skal vel si at jeg var ganske så rolig også, det var jo tross alt snakk om skyting. Noen av elevene freaket totalt ut, mens de fleste lærerene jeg hadde gjennom dagen ristet på hodet og himlet med øynene. Rykter sa de, "next week" sa elevene. Hvem vet, hvem vet. 

Etter skolen dro i allefall Charlotte og jeg på en liten shoppingrunde, jeg shoppet overraskende ingen verdens ting, (prøver å spare penger, for gud a meg og herre min hatt de går fort), men bare det å titte i alle butikkene her gjør meg glad! Så. mye. fint. 

Men starbucks og cafekos på oss begge, det ble det! Farlig når alt ligger kun to min unna både huset og skolen. . og har kjekke servitørere. Åh, Caro, Caro, Caro. . 


"What´s your name?" "C-a-r-o-l-i-n-e" "Huuh?" "C-a-r-o-l-a-i-n" "Ah, okay.
"


Altså, har jeg fortalt hvor FANTASTISK det er å bo under samme tak med bestevennen sin?

I´m so happy!!!!!! :-)

XOXO Caroline

Last week was crazy

Den forrige uken var som tidligere nevnt helt vanvittig travel, og det var veldig vanskelig og sette av tid til å blogge, så da tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt mer om hva jeg gjorde nå. Det var først og fremst en del møter angående at jeg skulle bytte familie. Dette tok mye tid og energi, og jeg var konstant ganske så sliten og nervøs. . Etter et av de viktigste møtene, som jeg ikke fikk være med på, var jeg for redd, spent og nervøs for å være våken, så jeg tok en nap, og våknet et par timer senere til kanskje den lykkeligste meldingen jeg noen sinne har fått. "GUESS WHO´S MY NEW SISTER?!?!?!?!" fra Charlotte. Da kan dere tro det ikke tok lang tid før jeg spratt opp av senga, tok en seierdans og smågråt for meg selv. 

Ja, det var en helt fabelaktig nyhet. Og nå kunne jeg ikke sett for meg noe annet, jeg har det helt fantastisk bra. . Jeg trives virkelig så godt. Lykkelig, det er det jeg er.  

Over til forrige uke igjen. Det var blandt annet en haug av forbredelser til halloween, og angående halloween, hvert eneste år gjør kirken jeg går i dette eventet som blir kalt for "truck or treat". Det går utpå at en vennegjeng eller en familie kler seg ut, og gir ut godteri til barn som går rundt fra bil til bil på den svære parkeringsplassen ved kirken. Det var kjempe moro faktisk, utrolig mange søte barn, interressante kostymer og sist men absolutt ikke minst syke mengder med godteri.

Jeg gjorde dette med den gamle vertsfamilien, og de hadde bestemt seg for at vi sulle være karakterene fra toy story. Jeg hadde ikke mye valg om hvilken karakter jeg skulle være, så på meg ble ansiktet malt grønt, noen som vil gjette hva jeg var?  Alien............. Og, fy fader..... Hahaha. 

 


Eric og Hadley.


Denne venninnegjengen sitt tema var som dere kanskje ser, prinsesser. Skulle gjerne kledd meg ut sammen med de, for se så fine de er, og så klart: Hvem liker vel ikke følelsen av "prinsesse for en dag"?


Alice in wonderland and the girl from the brave . .

Jeg var også med Charlie, min gamle vertsmor, med i en babyshower som henne og de andre venninnenes hennes holdt for deres gravide venninne. Var skikkelig hyggelig! Så utrolig fint og se en så sprudlende og glad "mom to be". Babyshoweren var fylt med mengder med fingermat, quizer om svangerskap, babyklær, gaver og konkurranser. Nei, det var moro, og en skikkelig koselig sammenkomst, med både venner og familie. Jeg gleder meg til den dag jeg skal holde babyshower for mine venninner! 

Jeg skypet med verdens vakreste og beste storesøster, og verdens kuleste og snilleste mimmi:


Hjerte. For mange er det veldig sånn at når de skyper med familie og venner fra landet sitt får de skikkelig hjemlengsel, men med meg er det motsatt. Det hjelper fryktelig mye med en liten prat for meg. Å, jeg er så glad i dere!

Skolen jeg går på adde en sykt stor fotball kamp mot naboskolen vår, aka fiendeskolen vår. Da var forrige uke satt av til show, og fanteri, kun for og gjøre oss klare til selve kampen. Sydney, min gode venninne var kledd opp i Rambo og hoppet og spratt rundt i kostymet sitt, det var flere som sang, mange konkurranser, cheerleaderne danset og showet og det var bare skikkelig gøy og Amerikansk. Jeg vet jeg har sagt det før, men denne skolen, altså la oss bare si at school spirit er et stort og viktig stikkord her.


Maskoten til Archer, altså skolen vi skulle spille mot har en tiger som maskot, så det var flere lærere som sto i den boksen og fikk pai over seg. Haha, så vanvittig underholdende! Dessverre taptet vi, da. Noe som var skikkelig kjipt. . Haha, hør på meg a! School spirit. . .


Charlotte, solstrålen min! Fy søren så glad jeg er blitt i den jenta! Vi er nesten skummelt like, og vi har det helt vanvittig gøy sammen. Sisters and bestfriends, blir det bedre? Du er blitt erstattet, Cathinka. . enn så lenge, min kjære, enn så lenge. Nei, det er virkelig helt fantastisk og bo med bestevennen sin, er jo som å ha Cathinka der. Altså, ha det gøy omtrent hele tiden!

Jeg var på shopping med Anna og Anna. Åh, utvalget her, crazy. Noen av butikkene er virkelig så fine, og ikke nok med det, prisene, ganske så mye mer rimelige enn hva  de er i Norge. Det, det er herlig, det. 

Og sist men ikke minst, fikk et fantastisk, flott, rørende og utrolig fint brev fra den beste Idusen i verden. Du er så god, og jeg er så altfor glad i deg!


Rene julekvelden. . Tusen takk igjen, det betyr så veldig mye!

Jeg hadde også cross country trening hver eneste dag, og var mye ute og fartet. Selvom ting var veldig vanskelig en liten periode er jeg veldig flink til å gjemme bort sorgene, være med vennene mine, le, og ha det gøy. Det er jeg virkelig så glad for. 

Nå er klokken mange, og etter en, men fantastisk morsom og fin dag er jeg så utrolig klar for å innta drømmeland, og stupe i den deiligste sengen på jord. . Å, jeg har det bra!

Jeg vet jeg har sagt det allerede, men. . . . jeg har det så sykt bra. Skal jeg virkelig hjem fra dette om bare syv måneder? Er det sant at jeg skal sette meg på et fly og forlate alt og alle? Jeg kjenner at jeg begynner å grue meg allerede. Veldig. Men, la oss ikke ta sorgene på forskudd! Jeg har helt sykt mye å se frem til her, og jeg gleder meg til hver eneste dag!

Jeg er så vanvittig glad for at jeg sitter akkurat HER, i Georgia state. Jeg ville ikke hvert noe annet sted. Jeg er så glad for at jeg tok dette året, smarteste og beste jeg noen gang har gjort. Livet smiler!

XOXO Caroline 

Trick or treat?

Torsdag, 31. oktober var en stor dag her i statene. En viktig høytid feiret vi, nemlig halloween. Jeg tilbrakte den store dagen med Maddie K, Sydney og Charlotte, som er tre helt fantastiske jenter og som jeg er blitt helt vanvittig glad i. Føler at jeg kjenner de ut og inn, og vi er virkelig blitt så utrolig gode venner, alle sammen. Å feire halloween i statene er en selvfølge, fra barn til voksen, tennåring, og gammel. Vi kledde oss ut, og gikk knask eller knep i et svært nabolag. Utenfor hvert eneste hus satt familiene og leverte ut svære never med godteri, hvert hus var pyntet med skumle saker, og det var virkelig ikke et eneste hus å se som ikke var dekorert med haugevis av gresskar. Som jeg skrev satt altså alle utenfor og leverte godteri, vi ringte ikke på døren til et eneste hus.

Gatene var fylt med både barn og ungdom som var kledd opp fra topp til tå. Vi gikk med putevar som vi samlet inn alle godsakene i, og hadde konkurranse med naboene om å samle mest godteri, Hvem vant tro? Firkløveren så klart! The fantastic four. 

Vi samlet inn haugevis av godteri, og selvom Amerikansk godis ikke er så veldig smakende, var det liksom det konkurranseinstiktet som gjorde at vi gikk og gikk fra hus til hus og spurte mens vi smilte pent, skummelt og alt som skulle til om knask eller knep. Her er de heller ikke gjerrige, om du kan si det på den måten. Det var så utrolig gøy å gå rundt og spørre om godteri, for det, det er mange år siden sist, det. Jeg husker jeg alltid gjorde det da jeg var liten, men da man ble eldre dabbet det liksom litt av, her gjør alle det, og det er bare så gøy! Gøy å være barnslig! Temperaturen var heller ingenting og si på, den var varm og god, og vi går fortsatt i shorts og tskjorter, i november liksom. Helt herlig. 


Hva jeg er? Nei, jeg er ikke riktig sikker. Men skummel, det er jeg da!


Tha gang. 


Hahahaha. Noen som kjenner igjen hvor dette kreative kostymet er hentet fra? Maddie var sikkert grunnen for at vi fikk så mye godis i putetrekkene våre!


Søt? Denne cupcaken fikk jeg av den herlig vertsmoren min, noe som virkelig fikk smilebåndene til å smile enda bredere! Hun er så søt god. 

Til neste år har jeg lyst til og bringe med meg dette videre til fedrelandet, carve pumpkins, kle meg ut, og feire halloween. Noen som er med meg?

XOXO Caroline

I believe that everything happens for a reason

Puuuuh. Endelig! Endelig har jeg tid til å oppdatere dere. . og jeg har så vanvittig mye å fortelle! Den forrige uken var fullkjør fra morgen til kveld. Jeg har hatt noe og gjøre konstant, og jeg har virkelig vært helt sinnsykt travel. Det er flere dager siden jeg åpnet MacBooken, og jeg kan nesten ikke huske sist jeg følte meg så lettet, avslappet og glad som jeg er nå! Jeg befinner meg nå på mitt nye rom, i verdens deiligste seng, i et helt annet hus, hører på avslappende musikk, og alt dette i det jeg ligger her og smiler for meg selv.

Jeg flyttet inn på lørdag, etter en lang dag med XC laget. Vi hadde et race, vårt siste, vel og merke, og det er virkelig så utrolig trist at XC sesongen er over. Jeg har fått så utrolig mange nye venner på så kort tid, og etter trening omtrent hver eneste dag den siste måneden, med de samme fjesene, blir det ganske så trist og rart. . men, men. Det var gøy så lenge det varte, og det er jo bare positivt at jeg sitter igjen med et så godt minne! Racet var 5 km, og det gikk egentlig ganske bra, jeg vet jeg kunne gjort det enda litt bedre, men pga knærne sviktet mot slutten fikk jeg dessverre ikke gitt mitt aller beste. Det var uansett utrolig moro, og følelsen etter er det ingenting som slår, laget vårt er også veldig flinke, og fikk andre plass, noe som er sinnsykt bra! Så det var gøy, hipp hurra for Grayson high school! Vi har school spirit vi, det er det ingenting å si på.


De ti raskeste guttene, og når jeg sier raske, ja, da mener jeg virkelig raske. De er så raske at du får gåsehud når de løper forbi.


Denne jenta, fy søren å morsom. Henne, ei annen jente og jeg løp ofte på ville evntyrer i skogen, og oppdaget for å si det mildt litt av hvert. Haha. Crazy Americans. 

Jeg kom hjem dødssliten fra racet rundt fire, og skulle være hos den nye familien rundt fem tiden, så da var det bare å hoppe i dusjen og pakke kofferten. Hvem hadde trodd at det var så mye å pakke, og holde styr på etter bare tre måneder? Eller, bare og bare, tre måneder er jo ei lita stund. Tenk det! Det har gått tre hele måneder siden jeg satt meg på et fly som tok meg over Atlanterhavet, som tok meg til New York city, og som noen dager senere tok meg til Atlanta flyplass, hvor jeg møtte Eric, som senere tok meg til Grayson, Georgia, mitt fremtidige hjem. Tenk det, dette, Grayson, det er hjemmet mitt, og jeg trives så utrolig godt!

Ja, flyttingen gikk super fint! Etter rydding og pakking var det tid for farvel med den gamle vertsfamilien, og da det var gjort var det tid for et hei til den nye. Med en svær rød koffert, en liten sort en, hundrevis av bager og poser ble jeg godt tatt i mot av en helt fantastisk fin familie som jeg allerede er blitt veldig glad i. Jeg trives så godt i dette huset, og føler meg så velkommen og hjemme, noe som er en helt fantastisk god følelse etter bare et par netter. Jeg fik tildelt mitt eget rom, og bad, og både soverommet mitt og badet mitt er så utrolig fint. Sengen er kanskje det deiligste kroppen min noen sinne har ligget i, jeg sover virkelig som en engel her. Rommet mitt er lyst og fint, er i 3. etasje, og har to store lyse viduer, og gud av meg så mye det settes pris på etter å ha bodd i kjelleren de siste månedene. Dagslys, åh, helt fantastisk! Nok en gang har jeg mitt eget bad, et lyst og fint ett, og gjett hva, jeg har badekar(!). . . det er virkelig noe kroppen min kommer til å sette pris på en gang i blandt, for det å ta seg et bad, det er det lite som slår, ja. 

Etter Charlotte og jeg hadde pakket ut tingene mine, dro hele familien ut å spiste på en veldig flott og fin Italiansk restaurant, som merkelig nok minnet meg fryktelig om Italia, vakre vakre Italia. Musikken, stemningen, servitørene, maten. . Skikkelig koselig var det. Vi pratet i flere timer om alt og ingenting, og jeg fikk stilt så mange spørsmål, noe som jeg syns er kjempe gøy. De er så interresserte, og det er jo bare veldig stas. Men skal si jeg var trøtt da vi kom hjem etter vi hadde vært ute å spist, etter en lang dag med løping og flytting så tok det ikke mange minutter før både Charlotte og jeg sluknet i den fantastiske sengen min. . Ah, jeg har det så bra. 


Min herlige familie. Mangler den eldste datteren da, som er 21 og og går på college i Athen. Henne skal jeg møte til helgen, noe jeg ser veldig frem til! Det blir gøy.

På søndag skulle vi i deres kirke, som er en annerledes kirke enn den jeg vanligvis gikk til med den gamle vertsfamilien, denne var mere tradisjonell, og mer katolsk, men siden jeg har gått i den andre kirken i så mange måneder, knyttet mange bånd og satt meg skikkelig på plass, skal jeg fortsette å gå der de søndagene jeg vil. Det var uansett veldig gøy og se deres kirke, jeg ble presentert foran hele kirken, og fikk en skikkelig fin velkomst av de alle. Åh, Amerikanere, så utadvendte og hyggelige! Senere dro vi hjem for å skifte, og pakke til tur, for vi skulle på piknik og hiking. Vi fant en nydelig plass ved en innsjø hvor vi lunchet, og senere kjørte vi til et sted hvor det var satt opp løyper for hvor mange mil du ville gå.

Vi bestemte oss for å gå 7,5 mil, og slapp av, Amerikanske mil er annerledes enn de norske! 7,5 mil er altså 1,5 norske. Naturen var nydelig, det var så pent, varmt og skikkelig deilig. Det var en veldig flott turopplevelse, og jeg er virkelig så glad for at de er så aktive og gøyale. De har så mye de vil ta meg med på, og jeg setter så utrolig stor pris på det. Vi har allerede mange planer, og jeg ser så frem til alt sammen. 


Min herlige vertsfamilie. Hjerte. 


Pent, eller hva? Jeg vet, jeg vet. Burde vel utdanne meg som fotograf. Neida, med å ta bilder av vakre ting og steder, er vel kanskje noe av det morsomste jeg vet!

Jeg må også nevne at vi etter den lange gåturen vår, spiste kanskje, den beste middagen sålangt jeg har spist her. Vertsmor disket opp med fisk. . FISK. Helt fantastisk! Tre måneder siden sist, så det var virkelig så herlig. Fra og å gå fra 1-2 ganger med fisk i uken, til aldri var hardt, men nå bor jeg hos en familie som elsker fisk, og det gjør meg lykkelig. Haha, jeg er så rar. Men virkelig! Det var vanvittig godt. Senere på kvelden så vi alle film sammen, og hadde en skikkelig familiekveld, en helt perfekt dag.

I dag, mandag ble jeg kjørt til skolen av Charlotte, noe jeg kommer til å bli hver eneste dag fremover. No more bus, and that is just lovely! Vi kjører med volumet på fullt, mens vi synger og danser. Vi har det så sykt gøy sammen, og det er faktisk nesten skummelt hvor like vi er, vi klikker så bra, og jeg syns det er vanskelig og trist å tenke på at vi en  gang skal ta farvel til hverandre. Nei, jeg har det så utrolig bra akkurat nå, jeg har det virkelig så bra at jeg begynner å grue meg skikkelig til å dra hjem. Dette er hjemme mitt nå, og jeg trives så vanvittig godt her. 

Under hele skoledagen satt jeg med et konstant smil om munnen, jeg er bare så sinnsykt takknemlig for min nye familie og mitt nye hjem. Rett etter skolen dro Charlotte og jeg og spise lunch, og valget falt for chinese, senere dro vi på starbucks, gjore en del ærender og jeg kjøpte både blomster, kort og sjokolade til min nye familie for å vise de hvor takknemlig jeg er. Det ble de veldig glade for, og ja, de er bare så herlige, søte og kjærlige. Å! Jeg trives så bra her. Helt fantastisk og bo hos en så snill familie, og med min beste venninne! Jeg kunne virkelig ikke ønsket meg noe annet. 

Nå gleder jeg meg bare så sinnsykt til alt jeg har i vente, jeg er i lykkerus akkurat nå, og det er bare helt fantastisk! Jeg er sikker på at alt dette, hele oppholdet mitt har skjedd for en grunn, og hvordan jeg har det nå kunne ikke vært stort bedre. 

XOXO Caroline

Don´t start and be smart

Denne uken er det red ribbon week på skolen, det handler kort fortalt om drugs. Fra mandag til fredag er dop et stort og viktig tema på Grayson high school, og vi har frem til nå sett flere videoer, foredrag og snakket, og diskutert akkurat dette. Dop, spesielt weed, eller hasj da, er så utrolig vanlig her i statene. Mye mer vanlig enn hva det er i Norge, og selvom det sakte men sikkert er blitt ganske normalt i Norge også kan det virkelig ikke sammenlignes med hva det er i USA. 

I dag i psykologitimen luktet vi skikkelig at noen hadde røyket i timen før oss, og det er stadig elever som blir tatt for å være "høye" på skolen. Senest på fredagen som var ble en gutt på skolen jeg går på arrestert etter å ha vært brukt dop. Han sovnet under klassetimen, og da læreren forsøkte å vekke han ville han ikke våkne opp, han var helt bevisstløs, politiet ble tilkalt, han ble fraktet til sykehuset og senere arrestert. Da han sovnet under klassetimen hadde han tisset på seg, han siklet, og det var bare skikkelig ille. Hvor lite kult er det vel at hele skolen på over fem tusen elever, vet om det?

I psykologitimene har vi sett uendelig mange dokumenentarer om hva dop gjør med deg, og jeg må bare si at forskjellen på før og etter er helt sinnsykt. Det er så ille, så trist og så forferdelig dumt at bare pga en var dum og prøvde seg frem en til to ganger, er livet, for alltid, helt ødelagt. Man blir aldri seg selv igjen etter at en er blitt avhengig av rus. Aldri. 

Psykologi er virkelig så utrolig interressant, og jeg gleder meg til hver eneste time. Læreren er helt fantstisk, så flink, og så kreativ! Jeg har sikkert lært mer i den psykologi klassen enn hva jeg har lært av alle de andre fagene jeg har tilsammen. Det er både moro, spennende og helt vanvittig interressant, og hvert tema vi er inne på gjør øynene mine like store som terninger. Det har nok uendelig mye med læreren å gjøre, for at lærerene i USA er mye, mye, mye flinkere enn hva lærerene i Norge er, er ingen stor hemmelighet. Her er de fleste timene fylt med kreativitet, og der har de norske lærerene helt vanvittig mye å lære. . merk mine ord. Vanvittig mye å lære. 

Uansett! Red ribbon week; Det handler jo om drugs som jeg fortalte, og om hvor farlig mye av det er. Hver eneste klassedør på skolen er teipet med rødt papir, og på hver dør skal hver elev som går i den klassen skrive en quote eller et dikt om dop, som får en til å kanskje tenke seg om enda en gang. Vil dere høre noen av mine quote´s? Here it is:

Be a chooser not a loser, choose to be drug free! 
Crack Is whack!
Don´t start and be smart!

Haha, ganske så fornøyd ja. Så får vi bare håpe at noen tar det til seg da, og faktisk skjønner hvor farlig mye av det er. Skolen jeg går på er faktisk ganske skummel, det er jo dødsmange elever, og det er jo Amerika, men hvor vanlig skyting, dop og annet er her, skremmer meg villt. 


Okei. .  jeg må fortelle dere om en helt spesiell episode som hendte i helgen. Hadley og jeg bestemte oss for å ta litt bilder av hverandre ute i naturen, og ville ta bildene nedover gaten fordi det var så mange pene trær med flotte farger der. Da vi nærmet oss et hus som bare er noen hus unna der vi bor, kommer det en dame som både kjefter og skriker etter oss, om at vi ikke får lov til å nærme oss tomten hennes. Da vi var på vei tilbake fra vår lille "fototgraferingstur" møtte vi på politiet som stoppet oss. Tror dere ikke hun damen hadde ringt politiet etter oss? Å jauda! Første gangen politiet har kjørt etter meg, og selvom vi ikke hadde gjort noe gærlig var hjertet mitt så og si i halsen. 

Politimannen brydde seg fint lite om at vi gikk rundt og tok bilder, men han fortalte at vi burde holde oss unna tomten til den damen som hadde ringt inn. Versforeldrene mine fortalte også at hun har truet flere ganger med å skyte de som nærmer seg tomten hennes. . så, nei, det er ikke noe jeg har tenkt til, gitt. Herregud, noen mennesker er jo helt gale. Hashtag only in America. 


Nettopp blitt kjeftet og skreket til av en crazy dame, for så og få politiet etter seg for å fotografere nærme tomten hennes (?!?)


Men praten med politimannen var ingen sak, så det taklet vi fint. Haha. . men da har man fått oppleve det og!

Nå har jeg et stort bokprosjekt i vente, som jeg dessverre snart må begynne på. Innlevering på fredag og vi har hatt hele mnd, om ikke mer til å gjøre det. Skjønner ikke hvorfor jeg er så flink til å utsette absolutt alt? . . Kanskje fordi jeg jobber best under press? Hm, I think so. 

Forresten! Jeg fikk alle karakterene i alle de seks fagene mine i dag, og jeg fikk se hvordan jeg lå an frem til nå, og etter mye jobb og slit, har jeg nesten A i alle fag. Klapp på skuldra for den! Det skal sies at hardt arbeid gir godt resultat. Men jeg må bare fortsette å jobbe, for det er enda to mnd igjen av dette semesteret, og mye kan skje på åtte uker. Så da ære bare å brette opp ermene igjen! 

XOXO Caroline 

Det er i motbakke det går oppover

Først og fremst: Tusen takk for alle kommentarene jeg fikk i forrige innlegg♥ 

Dere er alle så utrolig gode, og jeg setter virkelig så stor pris på det! Hvert eneste ord varmer, og dere må bare vite hvor glad jeg er for å ha så mange flotte, snille, og fantastiske mennesker som bryr seg om meg. Jeg er heldig. 

Nå har det jammen meg godt en uke siden forrige blogginnlegg, og på den uken har det skjedd helt vanvittig mye her, nesten mer enn hva det har skjedd på disse tre mnd jeg har tilbrakt her i statene. Ja, ting skjer, og jeg kjenner at det klør i fingra etter å fortelle dere om det. Jeg har virkelig savnet å blogge, og selvom det var godt med en liten pause fra alt sammen, er jeg veldig klar for et comeback. 

Jeg fortalte jo i forrige innlegg at det har vært ganske vanskelig i det siste, og det har det. Den siste uken har jeg vel egentlig funnet ut at jeg er ganske sterk, psykisk, og at jeg tåler en del,  men at jeg samtidig er en veldig følsom jente som kanskje har hatt trengt enn klem fra mamma mer enn noe annet i ulike situasjoner. Men hei, jeg har klart meg uten, og det har igjen gjort meg bare tøffere og sterkere på akkurat den fronten. Jeg har vært så langt utenfor min komfortsone som overhodet mulig, og selvom det har vært ubehagelig, har jeg virkelig kjent veldig på det at det er så utrolig viktig å prøve seg frem, og snakke, si i fra og faktisk bare ta skikkelig tak i det. Dette er mitt utvekslingsår, året jeg har gledet meg så altfor lenge til, og jeg har ikke tid og overs til å kaste det bort.

Det skal sies at jeg har hatt det helt fantastisk mesteparten av oppholdet mitt her. Virkelig. Jeg har opplevd så utrolig masse, sikkert mye mer enn hva enn vanlig tennåring i Norge ville gjort på et par år i fedrelandet, men jeg har også vært gjennom mye tøft. Men vet dere hva? I dette øyeblikk kunne jeg ikke ønsket meg noe annet. Jeg har virkelig lært så mye, så vanvittig mye mer enn hva jeg ville gjort på sikkert fem år om det ikke hadde vært for at jeg hadde sittet akkurat her, i Grayson Georgia som utvekslingsstudent. Men med det blir det deilig med et lite avbrekk fra det hele . . for det er en del forandringer i fremtiden som kommer. 

Etter å ha bodd i det samme huset, med den samme vertsfamilien i hele tre mnd skal jeg pakke kofferten og flytte inn til en ny familie, et nytt hjem. Ja, jeg skal bytte familie. Noen ganger funker det bare ikke, og jeg har ikke tenkt til og gå inn på detaljer, men sånn som det er nå, er det nok for det beste. Jeg bor her enda, i den samme gamle vertsfamilien,  og det går bedre enn forventet. 

Om alt går etter planen, flytter jeg lørdag som kommer. Noen som lurer på hvor jeg skal bo? Jeg flytter inn til Charlotte, en av mine beste venninner her nede. Hun har en veldig kjærlig familie, og de er så utrolig snille, så det blir nok bra, og jeg gleder meg så fælt til å få alt på plass! Den siste uken har vært fylt med møter, intervjuer, fotograferinger og diverse, og jeg er egentlig ganske så utslitt. Jeg er konstant stressa, har alltid mye og gjøre, og jeg må innrømme at jeg ser veldig frem til at denne uken er omme, at ting er på plass, og at jeg kan senke skuldrene helt.

Det kommer nok til å bli en stor forandring for meg, og med store forandringer, kommer nye utfordringer og muligheter. Jeg er så klar for å gripe hver enkelt av dem, være den blide og positive Caroline, og fortsette my American life her i Georgia state. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får flytte inn til en så fantastisk familie, det var ikke en gang et nøl fra deres side om å la meg bli en del av familien, de har virkelig stått med ermene åpne fra første stund. Tenk at jeg skal bo med en så god venninne, å, det kommer til å bli så utrolig fint. Vi klikker så godt i lag, og jeg kan med hånden på hjertet kalle henne en av mine aller nærmeste venner. Tenk at det går an å finne ei som er så lik deg selv, en bestevenn, på andre siden av jorden. Ganske så fantastisk!

Som pappa sier; det ordner seg alltid for snille jenter

Jeg har den siste tiden fått et helt sinnsykt utslitt på visse kroppsdeler. Øynene mine er så røde, blå og lilla at det ser ut som jeg har fått skikkelig juling. Pannen min er full av prikker, skikkelig tørr og rød, det svir så fælt, og selv om jeg smører og renser hver eneste dag er det lite som nytter. Det er så utrolig kjedelig, for jeg har aldri før hvert noe særlig allergisk. Nå føler jeg meg skikkelig uvel, og lite fin, det svir helt vanvittig.....

Men! Dere skal tro jeg ble glad da jeg fant Nivea krem på Kroger. Da hamstret jeg fete kremer, så nå kan jeg nesten ikke vente med å ta en skikkelig dusj og smøre ansiktet inn i hva jeg, og resten av familien min har brukt i alle år, den blåe Nivea kremen. Etter pappas meninger er det den som har gitt han null rynker, så la oss håpe at den kan hjelpe meg med utslettet mitt også!

Ikke vet jeg hva det kommer fra. . OG akkurat det er passe slitsomt. Er det noe jeg spiser? Er det naturen, den tette og varme lufta? Eller er det stress? Gud, gi meg svar. Ja. . jeg lurer nesten på om jeg begynner å bli kristen av å være her. (neida)

Nå er jeg klar for å åpne et nytt kapittel i denne utveksling dagboken min, og etter tre mnd er sidene fylt av både glede, latter og tårer, hva de neste blir fylt med har jeg ingen anelse om, men det jeg vet er at jeg skal fortsette å stå på!! Hundre og en prosent. 

Jeg har så lyst til å gi dere alle som er så gode en stor klem, og igjen fortelle hvor mye jeg setter pris på dere.Tusen takk! Jeg hadde nok greid meg veldig mye dårligere uten all den støtte jeg har fått, og det merkes så utrolig godt hvem som bryr seg! Deilig at man finner sine ekte venner på utveksling også. Win-win-win-win-win.

En annen ting jeg har lyst til å skrike ut er hvor glad jeg er for at jeg er utvekslingsstudent! Kunne aldri tenkt meg noe annet. Dette er en sjansje i livet, et stor mulighet, og jeg tok den. Alle dere som tenker på det: ikke tenk. Bare gjør det. Søk, dra, og ha the time of your life. Det er så sinnsykt verdt det. 

XOXO Caroline

Ingen dans på roser

Ting har vært litt vanskelig i det siste, og det er fortsatt ikke helt som det skal. Er en del som skjer fremover, og jeg vet for å være ærlig, ikke helt hva. Det vil si at det gjør det vanskelig for meg å blogge like positivt og ofte som jeg har gjort tidligere. Jeg kommer nok sterkere tilbake snart, men for nå kjenner jeg at jeg ikke har så lyst til å skrive om utvekslingsåret mitt. Jeg håper alt ordner seg, og at det finnes en løsning, for det finnes en løsning for alt, gjør det ikke? Det tror jeg.

Jeg ville bare at dere skulle vite det, og at få opdateringer for dagene fremover er grunnen. Det er ingen dans på roser, og sola skinner absolutt ikke hver dag. Men med hodet hevet, og skuldrene senket skal jeg gjøre så godt jeg kan. I mellomtiden vil jeg takke familien min som er så fantastisk, det er veldig godt å vite at jeg alltid har dem, og at de alltid, uansett hva er der for meg. Jeg er så heldig. Dere er best, og jeg elsker dere masse. Masse. Tusen takk til de venninnene mine som kommer med ord som varmer, og som kun vil det beste for meg, jeg er så glad jeg har dere. 

Vi skrives så fort ting er satt mer på plass.

XOXO Caroline

XC dinner and race

OH MY GOSH. . .

. . . jeg er så vanvittig sliten i hele kroppen. 

Klokken halv fem i dag morges var jeg oppe av senga og gjorde meg klar for mitt aller første xc-race. Rundt fem tiden møtte laget på skolen der vi kjørte i de gule skolebussene til selvet racet, utrolig nok var jeg ikke så veldig trøtt da jeg sto opp, og det har vel mye og gjøre av at det ble en tidlig fredagskveld på meg. Det kjenner jeg at jeg er glad for nå. Og i og med at hver eneste muskel i kroppen verker er jeg nok en gang klar for en tidlig kveld. . Hva i all verden har skjedd når Caroline gleder seg til å legge seg. Hæ? Ikke vet jeg, men at det er et mirakel, det er sikkert og visst. 

Selve bussturen tok ca. en time, og da vi var fremme var det bare og sette opp teltet til laget, og campe. Ute var det bekmørkt, og tro det eller ei, ganske så kjørlig. Morgningene begynner og bli kalde, og de timene på morgenkvisten var egentlig ren pining. Shorts og topp, regn og vind. Å jada, regnet kom så klart den dagen vi hadde flere timer hvor vi kun skulle være ute. Men etter hvert som tiden gikk, og vi fikk bevegd på oss, tittet sola frem og vi fikk vi endelig litt varme i kroppen. Racet var delt opp i flere etapper, hvor det var en gruppe fra hvert lag som deltok, og det var også sånn at jenter og gutter ikke konkurrerte mot hverandre. Selve racet var 3 mile´s, som tilsvarer 5 km, og selvom ikke 5 km er all verden, var det fryktelig tungt. Det kommer vel mye av at alle pusher så hardt, og at det går i et ekstremt høyt tempo. 

Jeg sverger at jeg kunne gjort hva som helst for litt vann under selvet racet, og jeg kan ikke beskrive med ord hvor sinnsykt tørst jeg var, det var helt forferdelig tungt, og med null musikk i øra syns jeg at løping blir så mye vanskligere. Men å gi opp er ikke min ting, så hvor mer sliten jeg ble, jo mer pushet jeg meg selv, og jeg er sikker på at jeg hørtes ut som en gammel mann med alvorlige pusteprobler, at jeg så ut som en tomat og at jeg var like svett som en gris. . men hvem bryr seg når du er andremann av jentene på laget som inntar målstreken. Må innrømme at jeg var ganske så fornøyd og stolt av meg selv i det øyeblikket. Er så utrolig gøy å gjøre det bra, få skryt og føle seg flink! Og spesielt da dette var mitt aller første race noen gang. 

Noe som motiverte meg utrolig var de andre lagkameratene, og trenerne som sto på sidelinjene og heiet som gale. "Come on Caroline, come on, you can do this, your doing great, keep up, be strong". Har jeg forresten fortalt dere at jeg faktisk blir kalt for C-a-r-o-l-i-n-e her? Nei, det tror jeg at jeg har glemt. Den første dagen spurte vertsfamilien min meg om mitt norske navn, for det er det jeg heter, og det var det de ville kalle meg, og det, det er jeg så så glad for. Da er jeg ikke en i mengden, altså den Amerikanske Carolain, men heller den norske Caroline, og dere aner virkelig ikke hvor mange kompimanger jeg får for navnet mitt. Hihi, det er moro!

Uansett. . 200 meter før målstreken var jeg så sliten at jeg omtrent smimte av, og i det jeg sakter tempoet hører jeg en fra laget på sidelinjen rope "come on Caroline, do it for Grayson", og da kan jeg love dere at tempoet ble ti ganger raskere og at jeg sprintet som aldri før, bak med kom en annen jente, så vi konkurrerte som bare det med å komme først i mål, og hvem kom bak målstreken først tror dere? Oh yes. Det var meg, og fy søren for en fantastisk følelse. Da måtte jeg bare legge meg ned i det jeg ble servert kopp etter kopp med iskaldt vann. For en en deilig, ubeskrivelig god følelse. Snakk om school spirit. 

Etter mange timer, og da hele racet var over dro laget ut og spiste på et sted hvor de solgte, muligens den beste milkshaken jeg noen sinne har smakt. Fy søren. . *vann i munnen*, og etter en time i buss var vi vel fremme på skolen der vi ble plukket opp av våre fåresatte. Og selvom det jeg aller mest i verden i det øyeblikket, og hvor kald og våt, og sliten som jeg var helst bare ville hjem og ta meg en varm dusj, hadde familien planer om å dra på pumpkin shopping. Pumpkin shopping? Ja, det sier jeg og. Her er det helt normalt, og for hvert eneste hus jeg ser er det svære gresskar som pynter opp hagen deres. 


Gresskar shoppingen var til gresskar konkurransen familien holder hvert eneste år, så da var vi så heldig og få plukke ut hvert vårt gresskar da vettu. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre med gresskaret mitt? Jeg kjenner at jeg har veldig, veldig lyst til og vinne den konkurransen. Dommerne er forresten et gammelt nabopar, så, noe jeg kan sjarmere de med tror dere?

Over til fredagen! Da var det XC-dinner, og det var skikkelig hyggelig. Har allerede blitt kjempe glad i løpelaget mitt, og jeg syns det er så trist at sesongen snart er over. . blir så vanvittig kjedelig og dra rett hjem, og ikke få sett alle de herlige fjesene som jeg har blitt så godt kjent med. Uansett, vi har vel litt over en uke igjen eller noe, så da har jeg bestemt meg for å gi absolutt alt. Det er jo også sånn at når noe ender, begynner noe annet, og for meg gjelder det lacrosse! Men mer om det senere, jeg gleder meg i hvertfall masse. Men, ja, det er et men her, det er tryouts og absolutt ikke 100% sikkert at jeg kommer med på laget. . og i og med at jeg vet null nada niks om den sporten ser jeg for meg at det kan bli ganske så interessant. Jaja, det er noen få mnd til jeg trenger å forbedre meg på det, så nå setter jeg fingrene over til å skrive om middagen igjen. . 

Vi fikk servert et veldig sunt og næriksrikt måltid, og litervis av vann, maten smakte nydelig, og det var deilig og spise noe som jeg smakte var laget skikkelig fra bunnen av og med sunne matvarer. Herrejesuschristus som jeg savner det!

Etter vi hadde spist lekte vi et par timer utendørs, spilte fotball, frispey og koste oss. Hadde en helt super kveld med lagkameratene mine, og jeg må nok en gang fortelle hvor synd det er at sesongen snart er over. Er nok litt bitter for at jeg måtte vente så lenge for å begynne, og da jeg først har begynt, fått gode venner og blitt satt ordentlig inn i det er det rett rundt hjørnet for og avsluttes. Men men. Sånn er det, og det som telles er jo det at jeg har hatt noen herlige uker, og det har virkelig vært så mye morsommere å gjøre noe rett etter skolen, enn å kun dra hjem. Og så mye mer sosialt, og ikke for å glemme alle godene løping gir deg. Jeg får så mye energi! 

Etter at jeg startet på cross country har jeg bare blitt enda mere glad i å løpe, og jeg kjenner at jeg allerede nå, så sliten og stiv som jeg er, gleder meg til neste joggetur. Er jeg rar? For jeg elsker det! Jeg elsker å løpe. 


Fra middagen i går, med den supre dupre morsomme og fine gjengen. Noe som alltid gjør dagene bedre er menneskene her, de er så hyggelige, og trist og si det, men ikke en gang i nærheten av norsk ungdom. Her strømmer komplimenter, ros og fine kommentarer som en foss, og de er så interesserte. Det er jeg veldig, veldig glad for. OG det er en stor grunn for at jeg valgte året mitt i Amerika. Tror opppholdet ville vært helt pyton om du ikke er omringet av mennesker som vil deg vel. Virkelig. 

Nå skal jeg nok en gang tøye ut musklene, lytte til deilig musikk, og ha et lite hjemmespa, for det syns jeg at jeg fortjener nå! Hva resten av kvelden går utpå er jeg usikker på, men for min del gjør det ingen verdens ting hvis den tilbringes under dyna, i den store, varme og gode sengen. 

XOXO Caroline

Wednesday and pumpkin carving

Da er jeg nok en gang hjemme etter hva vi kaller ungdomskirken og wednesday night. Onsdager er alltid veldig sosiale og morsomme, og jeg har det så utrolig gøy hver eneste gang. Jeg er blitt så glad i den gjengen, og det gjør meg allerede veldig trist at jeg en dag skal si farvel til alle jeg har knyttet bånd til. . og dette føler jeg kun etter to mnd. Alle er så sjukt lættise, gærne og ingen er "kulere" enn andre om dere skjønner. Deilig at alle er seg selv hele tiden, synger, danser og rister på rumpa. Det er noe av det jeg elsker med dette stedet. . nobody cares. 

Innholdet i selve gudstjenesten kan bli litt vel mye i blandt, det er jo veldig, veldig kristent her, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hva jeg tenker og føler. Jeg respekterer deres sterke tro, men i tillegg skjønner jeg det likosm ikke helt. Jeg syns uansett at det er morsomt og gjøre, og høre noe helt annet enn hva jeg er vandt med. Det er jo veldig Amerikansk og gå til kirken, og det at jeg faktisk går i kirken to ganger i uken for et år blir ganske gøy og fortelle senere i tid. Jeg er utrolig heldig med kirken jeg går i, det er virkelig kreativt og annerledes, og er ikke hva jeg selv ville kalt "kirke", for det er så mye mer. Det er så mange moderne sanger, leker, og det er alltid musikk og dans. Og de som går i samme kirke er omtrent som en liten familie. 

Hver eneste onsdag går sinnsykt fort, det er som at jeg ikke rekker å blunke før dagen er over, og det kommer vel mye av at jeg er veldig travel, og da du har mye og gjøre suser timene ofte forbi. Med en gang jeg er ferdig på cross country er det rett hjem i dusjen, gudstjenesten starter klokken 6, men alle er der flere timer før for å henge, noe som  alltid er skikkelig trivelig. Jeg har fått så mange nye venner, og er fort blitt en av mange her.

En annen ting jeg føler for å fortelle er at jeg har fått så utrolig mange guttevenner. Jeg har alltid hatt guttevenner, det er ikke det, men her ser jeg på mange av de som om de skulle vært en venninne. Jeg har det så sykt morsomt med guttevennene mine her nede, og vi snakker om det aller meste. Det er så deilig. En annen ting som er f-r-y-k-t-e-l-i-g skjønt er hvordan guttene behadler jentene. Det kommer til å bli så rart og uvant å komme hjem til Norge etter et år med Amerikanske gentlemen som spanderer og alltid uansett hva lukker opp døren for deg og lar deg gå først. Nei, jeg klager ikke. 


Stephen er en jeg konstant ler med. Han er så vanvittig morsom, og snill og god, og jeg gruer meg til å ikke ha han i livet mitt til neste år. . Åh. 

Forresten. Ah. Ser dere hva det står på koppen jeg drikker av?Ja, nemlig, smoothie king er koppen trykket med. Fy flate, så sinnsykt herlig. Tror ikke det er mulig og elske smoothie like høyt som jeg gjør. Jeg vet at om jeg kunne, hadde jeg levd på det for resten av livet. Det er så sinnsykt forfriskende, godt, sunt og ja, en drikke fylt med energi og kjærlighet. Hver eneste onsdag er smoothie fra smoothie king et fast innkjøp, så et lite tips til dere andre utvekslingsstudenter utover i statene: Smoothie king, tha place to be. I love. 

På mandag kveld carvet Charlotte og jeg gresskar sammen, noe som var ganske hardt, men også nytt, ekkelt og morsomt. Tenk at halloween er en så stor greie her. Nå er omtrent alle hus i alle nabolag pyntet og dekorert, og det er carvet gresskar og skumle greier så langt øye kan se. At de ikke holder tilbake på noe er jammen ingen hemmelighet, men for meg som elsker og gjøre noe ut av det meste syns jeg bare det er skikkelig gøy. Gleder meg til selve halloween, planene for dagen er satt, og jeg har bestemt meg for hva jeg vil kle meg ut som.  Haha, det blir så utrolig gøy å kunne kle seg ut igjen, for det er det ikke mye som slår! Mye av min lidelse for utkledning er nok mye på grunn av barndommen min, søsknene mine og jeg kledde oss omtrent ut hver eneste dag, og jeg syns at det den dag i dag er akkurat like morsomt. Å, som jeg elsker og leke og være barn!

Uansett, skravlehøna Caroline har som vanlig bilder og vise dere, og nei, ja, ja jeg vet, gresskaret mitt er intet mesterverk, men halo, en gang må være den første. Vertsfamilien har uansett fortalt at vi senere skal ha konkurranse for hvem som carver det beste gresskaret og da var det greit med litt øving i forveien, for den konkurransen, den skal jeg vinne.  


Det er klart vi hadde på oss hatter under carvingen! 

Jeg innser nå at dette innlegget ble ganske så rotete, men men, sånn blir det i blandt. Jeg er så vanvittig trøtt og sliten, og det kommer vel mye av dagens løpeøkt, det var hardt og varmt, så nå gleder jeg meg som et lite barn til å lukke øynene og innta drømmeland. Er så fryktelig glad for at jeg endelig har tatt meg sammen og legger meg før midnatt! Jeg merker veldig at det hjelper på både energi og humør. Win-win. 

I dette sekund er øynene smalere enn fyrstikker og gjespen går i ett. .

. . og med det sier jeg god natt.

XOXO Caroline

American wedding

På søndag var vertsfamilien invitert i bryllup, og som en del av familien dette året, var så klart jeg også invitert. Det var et utebryllup som ble holdt på en helt nydelig plass. Det var så utrolig fint der, og er det helt klart vakreste brylluppet jeg har vært i. Var gøy å få oppleve et Amerikansk bryllup, jeg føler det er så typisk de og holde det ute. . og jammen gav det meg noen ideer for mitt fremtidige bryllup. Haha, for en drømmer jeg er. Det ble spilt låter under hele kvelden, og alle danset og sang med, og etter hvert da de eldre begynte og bli litt berusende var alt en ren underholdning. Gærne Amerikanere.

Lokalet, plassen, stedet, det var så vanvittig fint der. Plassen hadde sånne små detaljer som minnet meg litt om Italia, og resten virket egentlig som en drøm.

Selvom jeg hadde hatt det veldig mye mer festlig om jeg hadde hatt en jeg kjente godt å gå rundt med (som for eksempel min storesøster, som jeg alltid henger med på alle familie eventer, og ellers da så klart) var det uansett moro å få oppleve et American wedding. Litt stivt og kleint til tider ettersom at vertssøster fant venninnen sin og forlot meg alene, og resten av gjestene var ukjente voksne. . men, det aller beste med hele bryllupet var i alle fall å gå rundt og knipse bilder. . Så utrolig pent var det. Og da har jeg ingenting i mot å gå litt alene, klarne tankene og gjøre noe av det jeg elsker, nemlig og fotografere. 

Se så utrolig pent:



¨

Etter bryllupet hadde jeg egentlig planer med Charlotte og Sydney, men måtte avlyse og lytte til kroppen, for en gangs skyld. Da tok jeg dagens andre dusj, pakket meg inn i koseklær og så One Tree Hill i sengen før jeg tok tidlig kvelden.  Det var godt. Da jeg våknet i dag var det helt fantastisk deilig at jeg hadde fri fra skolen og hadde hele dagen foran meg. Jeg har så langt tatt meg en 45 minutters joggetur, ryddet klesskapet, rommet og skoleveska. Senere skal jeg ta en real klesvask, og da, da er jeg igjen klar for en ny uke. Guri meg. . dagene flyr. Var det ikke fredag i går?

Jeg har også skypet med verdens snilleste, godeste og beste mamma, og Jørgen. Det var veldig fint. Føler meg så mye bedre etter en skikkelig prat, og jeg får alltid så mange gode tips og råd. . heldige meg som har en så fin, flink, snill, flott og hjelpsom familie. Setter så uendelig stor pris på dere!

Hva resten av dagen skal gå til, er jeg enda ikke helt sikker på. Jeg fikk en melding av Char her nå, som ville ha meg med på pumpkin picking. Er vanvittig deilig og endelig føle seg skikkelig trygg på vennene mine her, jeg har noen få som jeg ser på som veldig nærme, og jeg vet at de inviterer meg for de de vil ha meg med. Det er en veldig herlig følelse. 

Ønsker dere alle en bra uke! Grip alle muligheter og prøv å tenke positivt, det skal jeg. 

XOXO Caroline 

Oooooooh New York

Å-å-å. Verdens kuleste, mest livlige, og vakre, flotte New York city. Fy søren, så sinnsykt gøy vi hadde det! Var jo helt vannvittig heldig med gjengen, og menneskene jeg reiste med. Vi klikket så fort, og vi hadde det så utrolig morsomt sammen. De tre dagene vi tilbrakte i verdens store eple var helt fantastiske! Vi fikk på den lille tiden vi var der se omtrent alt. Vi fikk gjort så mye, og se, føle og kjenne på byen. Vakre byen. Jeg høres jo nesten litt forelsket ut, og hvem vet, kanskje jeg er det, jeg vet at jeg i hvertfall var stormforelsket under oppholdet vi tilbrakte der. 
Jeg vet hundre prosent sikkert at dette er en by jeg kommer til å besøke mange, mange ganger i løpet av livet mitt. Jeg har jo så klart en stor drøm som de fleste andre å flytte dit for en viss periode, og i og med at jeg er på utveksling, ser jeg på at den drømmen kan bli ganske så realistisk etter hvert. Æh, New York liksom. 
Filmen er laget av min herlige, søte og morsomme venninne Mari som bor i Arizona. Savner den jenta, og jeg savner resten av powderpuff jentene. Og ja, vi har et kallenavn, ja, vi har en facebook side hvor vi deler ting under oppholdet, og ja vi planlegger reunion. Vi hadde det helt fantastisk moro sammen, så det ser jeg veldig, veldig frem til. 
Hva syns dere om filmen? 
Jeg har en ting og si til dere; DRA TIL NEW YORK MED EN GANG DU FÅR SJANSJEN. 
XOXO Caroline 

Pink for pink october

Hver eneste fredag er det fotballkamp, og hver eneste fredag er stadion fylt med mennesker. Det er også alltid et spesielt outlet hver gang, og siden det er oktober var omtrent alle kledd i rosa. Rosa oktober. Det er alltid skikkelig stemning på fotballkampene, og selvom jeg helt ærlig ikke skjønner en drit av hva som foregår på banen, er det alltid morsomt og være publikum. Utsikten er heller ikke gærlig, for fotballspillerne er. . greie å se på. Barske, sterke, og ja, jeg liker idrettsutøvere, og det . . har jeg alltid gjort. Jeg hadde en skikkelig bra kveld i går, jeg ble kjent med så mange nye mennesker, og etter fotballkampen dro vi ut å spiste. Er så gøy å se alle utenfor skolen, og sosialisere seg sammen, alle er så glade, og ivrige og den school spiriten er helt syk. Lærerene, elevene, familiene, alle er der for og støtte skolelaget sitt, og det er skikkelig kult syns jeg. Nå er det ikke så mange kamper til før fotballsesongen er over, og Grayson har omtrent vunnet alle kampene de har spilt, og i går var intet unntak! Go Rams, go Grayson!

Grunnen for at Charlotte og jeg ikke er kledd i rosa er fordi vi bestemte oss helt i siste liten for å dra, og da rakk vi ikke å skifte. Men omtrent hele stadioen var kledd i rosa, og fotballspillerne brukta rosa sokker og bånd, som dere kan se. Syns det er så utrolig fint at det finnes noe som en pink october, at det er fokus på å hjelpe, og at alle pengene som ble samlet inn i går, går til inntekt for brystkreft. Kreft er virkelig noe av det værste jeg vet, og jeg håper at det en gang kan forsvinne for alltid.

I dag var planen egentlig å dra til et haunted hus med en stor vennegjeng, det er skikkelig populært her, og er visst veldig, veldig creepy. Med. . slanger, og levende mennesker, mørket og bare skikkelig ekkelt, men noe kom opp, så vi skal heller gjøre det en annen helg. Så nå skal jeg først bare slappe av, og så får jeg se hva som skjer. Er så fantastisk godt med helg, og det som er enda deiligere er det at det er langhelg og day off på mandag. Æh. Fri

Håper deres lørdag er fabulous, og at dere alle koser dere masse . .

. . sender dere en svær Caro-bamseklem, jeg hører ofte her at jeg er flink med klemmer, så da ordner det seg nok og sende noen over til Norge. En annen ting jeg ofte, ofte hører er at håndtrykkene mine er veldig faste, og det er det du pappa som har lært meg. Ingenting er verre enn et svakt håndgrep som første inntrykk, så da tar jeg heller skikkelig tak, jeg. 

Vi skrives før dere vet ordet av det!

XOXO Caroline

Keep your head up

PUH . .

Endelig kan jeg sette meg ned, puste ut, åpne opp datamaskinen og opdatere dere. Dagene er travle og jeg har siden mandag hatt en fullkjør timeplan! Vil dere høre? I thought so. 

På mandag etter skolen måtte jeg bli igjen et par timer for å øve til kor konserten koret skulle fremføre på tirsdag, på selve tirsdagen ble konserten holdt og hele dagen ble brukt på øving, og deretter fremføring! Det var veldig deilig, stressende, og gøy å endelig få fremføre sangene vi hadde øvd på i to måneder, og hele showet var utrolig bra. Vi danset, sang, og alle var bare kjempeflinke. Jeg mener, vi synger jo faktisk sammen hver eneste dag, og etter at øvelse gjør mester, skulle det vel bare mangle at det ble en bra konsert. Alle jentene var kledd i lange sorte kjoler, mens guttene i dress. Skikkelig ordentlig, og med et svært orkester, direktør og hundrevis av mennesker følte jeg at det var skikkelig stort. . Jeg sto også på første rad, som jeg av en merkelig grunn alltid gjør, jeg er jo en av de høyeste. Men, om sant skal sies gjør det meg ingen verdens ting! Jeg elsker og stå på scenen. Elsker det. 

Kunne ønske jeg hadde noen bilder å vise dere fra konserten, men dessverre kom det helt i glemmeboksen og spørre vertsfamilien om å knipse. Kanskje noen av kor venninnene mine har noen, og hvis, så skal jeg så klart poste de. 

På onsdag kunne jeg endelig dra på trening igjen, og etter en lang helg, og mandag og tirsdag som gikk til korøvelse og konsert var treningen skikkelig slitsom. Det er spesielt hardt når temperaturen er så sinnsykt varm. Men, fy så deilig det var! I love the feeling after a run! Flere som er enig i det? Føler meg så frisk, sunn, glad, svett og ny. Haha. Herlig. Og sist men ikke minst er jeg full av energi! Etter trening på onsdager må jeg alltid skynde meg i dusjen, for bare en snau halvtime etter er det tid for onsdag´s kirken. . og som dere vet så elsker jeg å dra til kirken på onsdager. Det er så gøy og være med hele high school gjengen, synge, danse, leke, dra på waffle house, eller jeg drar alltid på smoothie king da, men uansett, onsdager er best. Og etter onsdag går uken alltid så utrolig fort! Allerede torsdag jo. Tiden flyyyr. 

I dag, torsdag, har jeg vært på trening. Noe som igjen var veldig hardt og varmt, men samtidig deilig! I morgen har vi treningsfri, og på mandag er det null skole for oss på Grayson high. Fy flate så deilig. Langhelg, fri og ferie i mitt hjertet. D-d-d-deilig. 

Helgen er halvveis planlagt, og det skal bli så godt og endelig få sovet litt ut igjen! Med sove ut, mener jeg 2-3 timer ekstra enn vanlig, men det er uansett helt fantastisk. Denne jenta har aldri vært kjent for å sove lenge, men jeg kjenner at jeg setter veldig pris på de ekstra timene. En annen ting, jeg har blitt mye flinkere til og legge meg tidligere enn det jeg har vært. Ikke at det er direkte tidlig, men tidligere, det er det. Så stjerne i boka for det! 

Nå skal jeg lese til fire prøver som jeg har i morgen. Jeg husker i fjor da jeg var sliten av to prøver i uken, vel, jeg tar det litt tilbake. .

Ellers må jeg bare takke til dere som er så gode til og kommentere, det er så utrolig hyggelig og jeg setter så veldig pris på det. Noen dager er vanskelige, og det å lese kommentarer fra dere da får meg både til og gråte og smile på en og samme tid. 

Noe som også er til stor hjelp da jeg føler meg down, er å prate med mine nærmeste om det. Det hjelper veldig. Jeg er så utrolig glad jeg har dere! Deilig med de menneskene man føler seg trygge på uansett hva, og de du vet at du alltid kommer til å ha i livet ditt. . er evig takknemlig for det. Dere vet hvem dere er, og dere vet at jeg savner dere masse. 

Overskriften er fra en sang jeg har dilla på fortiden, føler liksom at den beskriver en hel del. Keep your head up, be strong, smile, be happy, work hard, have fun. Ja, for faktisk, du lever bare en gang, og da er det så utrolig viktig og gjøre det beste ut av det. Er så sinnsykt glad for at jeg er på utveksling og opplever verden istedenfor at jeg går på Greveskogen i Tønsbeg. Haha. Den tid kommer. Ja, det er annerledes og vanskelig, men det er også helt utrolig lærerikt, gøy, nytt, kult og spennende. Ah, kjenner at utveksling er bare begynnelsen for meg!

Jeg gleder meg til og se verden, og det er mye takket være jenta på bildet over. Elsker deg, og savner deg!

XOXO Caroline

Stone mountain

Da var mandagen her igjen! Ny dag, ny uke, og med det kommer nye muligheter. Selvom helgen går så altfor, altfor fort, er det alltid deilig med en ny uke foran seg! Flere som er enig i det? Hvor kommer vi vel med all den negativiteten mot mandager? Jo, ingen vei. Akkurat det er noe jeg har lært veldig den siste tiden, det å prøve å sette det negative til noe mer positivt. . for tro det eller ei, det hjelper. Veldig.

På lørdag bestemte Charlotte, Sydney og jeg oss for og gå stone mountain som er et fjell her i Georgia. Stone Mountain er kjent for hvor vakkert det er, den flotte utsikten og hvor bratt det er. . og der må jeg bare le. Amerikanere altså. De skulle ha gått på fjelltur i Valdres de. Fjellet var ikke tungt eller bratt i det hele tatt, men med en flott utsikt, og vakkert, det var det. Det er et kjempe populært fjell som mange mange går og jogger i hver eneste dag, så vi var absolutt ikke de eneste i fjellet. Da vi nådde toppen var en nydelig, rød, orange, lilla utsikt i sikte, og det å sitte med gode venner i 25 grader, høyt oppe i fjellet med verdens vakreste solnedgang foran seg er noe jeg gjerne kunne blitt vandt til.

Det var en utrolig fin tur, og fryktelig varmt, det var det, men det å nå toppen, og titte utover Atlanta mens jeg slurpet i meg isvann var en great, great feeling. Om jeg får besøk av min kjære familie senere under dette oppholdet. . vet jeg i hvertfall en turristattraksjon jeg skal ta de med på. Flott opplevelse!

Etter fjellturen, senere på kvelden, viser de hver lørdag et lazershow som foregår i fjellene. Da samles det hver gang mange hundre mennesker som camper med stoler, pledd og telt for og se fyrverkeri, lazer, høre på musikk og spise popcorn. Var veldig Amerikansk, gøy, og spennende! Lazershowet varte i flere timer og foregikk slik at de sendte lazerbilder i fjellet, spilte musikk og sendte svære, fargerike fyrverkeri. . og under alt dette hadde vi en nydelig stjernehimmel over oss. Flott, fantastisk kveld i Georgia som virkelig ga meg en interressant, ny opplevelse!

 


Tyggistre . . sett noe liknede før? Nei, ikke jeg heller. Only in America.



Etter fjelltur og lazershow dro vi til Sydney hvor vi tilbrakte natten. Jeg ga de forresten norsk sjokolade, noe som de elsket, salt lakris derimot, holdt de på å kaste opp av. De klarte ikke ha det i munn fler enn noen sekunder og skrek ut om at det var det værste de noen gang hadde smakt. Mohahaha. Herlig! Mer til meg. Dessverre er nesten alt det norske godteriet mitt borte. . noe som gjør meg ganske så trist. Jeg skjønnner ikke hvordan jeg aldri klarer å spare? Ah. . Så, om noen vil gjøre meg lykkelig og sende meg norske varer har dere addressen noen få innleng under. Det ville gjort sjela, hjertet og hele meg super glad. SUPER glad. Og så klart helt vannvittig takknemlig! 


Vakkert? Det synes jeg også. . 

Nå skal jeg straks hoppe i dusjen, og derretter avslutte hoppingen videre til sengen min. Jeg har en lang dag i vente foran meg i morgen! Hvorfor? Det får dere vite senere. . 

XOXO Caroline

Fall is here


Høsten er faktisk en av de vakreste årstidene i mine øyne. . alle de fantastiske fargene, stemningen, bladene, lys, te, luktene. Å, jeg elsker høsten. 

Nå bor jeg jo faktisk i en av USA´s varmeste stater, og selvom ikke høsten i Georgia er som Norges, begynner det sakte men sikkert og bli kjøligere her også. Med kjøligere mener jeg vel egentlig norsk sommer, i dag var det rundt tretti grader her, lufta er varm og det å gå uten langermer og langbukse er fortsatt en vanesak, men bladene skifter farger og lukten av deilig høst begynner og feste seg i nesa. 

Det blir også veldig gøy å oppleve Amerikansk høst! Her i USA er høsten en viktig årstid, og dette på grunn av halloween og thanksgiving som er to av USA sine største høytider. Det blir gøy og se hvordan de feirer, for jeg hører rykter om at de ikke holder igjen på alt det måtte være. Vertsfar spurte meg her om dagen om hva jeg hadde tenkt til og kle meg ut som på halloween, og de forteller at halloween er den største høytiden etter julaften. Halloween liksom? 

I Norge er halloween en dag hvor du kanskje ser en eller to gå knask eller knep, mens her har butikkene vært innredet siden jeg kom i starten av august. . og flere hus er allerede pyntet opp med med både gresskar og skumle saker. . nei, jeg gleder meg. 


Kjære, vakre, flotte høst. Nå er jeg spent på hva du har og tilby, og selvom denne høsten blir noe annet enn te og ost og kjeks tv-kvelder med mamsen under pleddet foran fyr i peisen, er jeg sikker på at det blir en fin, morsom og minnerik Amerikansk opplevelse!

I´m excited. 

XOXO Caroline

Send me a post card, please

Da jeg kom hjem fra skolen tidliger i dag ventet en pakke fra posten på meg. Kan dere gjette hva jeg gjorde da jeg så den? Jeg hylte. Jeg var så ivrig, glad, spent og overrasket at jeg hoppet opp og ned, rundt om krig og pakket opp pakken i en dramatisk fart. Den slitne, røde postenpakken inneholdt alt jeg kunne ønske meg, for hver ting jeg dro ut av pakken strømmet tårene bare mer og mer. Pakken inneholdt salt godteri. . Lakris . . Melkesjokolade, og det beste av alt . . brev. Brev fra bestemor, mimmi, Jørgen, Cathinka, pappa og mamma.
. . og jeg har ikke gråtet så mye som da jeg åpnet avskjedsgaven min, boken, og leste alle de nydelige brevene fra venner og familie. 

Håndskrevede brev er skikkelig hjerteskjærende, skikkelig rørende og skikkelig koselig. Jeg ble så glad, og den følelsen da jeg hadde tyrkisk pepper, hockey pulver, djungelvrål, kinder maxi, godt og blandet, grønn tyggis, melkesjokolade, kinder maxi, smash, kylling bretagne saus, super sura dragster, wasa rugsprø og flere brev fra fedrelandet rett foran meg var ubeskrivelig. Fy søren for en fantastisk familie jeg har. Verdens beste, faktisk, jeg elsker dere så høyt. 

Brevene er hengt opp, og alt godteriet er begynt på, får bare håpe at jeg kan klare å spare litt fremover i tid. Jeg vet at de Amerikanske vennene mine gleder seg veldig til og smake, men utifra det jeg vet er salt lakris noe av det værste smaksløkene deres kan smake, så, hi hi hi, mer til meg. . Mmmm. Norge i mitt hjertet. 

Vet dere hva som hadde gjort meg fantastisk glad? Flere håndskrevede brev som dumpet ned i postkassen . . 

Adressen min er;

1930 McConnell Road 
Grayson GA 30017
United States

XOXO Caroline

The biggest challenge

Æsj, dette har vært en ganske emosjonell torsdag. Jeg vet ikke om det bare er for meg, eller om det er sånn for alle utvekslingsstudenter at dagene går veldig opp og ned. Altså, de går så i bølger at jeg blir helt utslitt. .

Gårsdagen var helt super, og det er så deilig og endelig være med på en sport, et lag, løpe. Jeg elsker og løpe. . Og i morges da jeg sto opp var jeg plutselig helt nedpå, jeg har ikke følt det sånn på en god stund, men i dag ble øynene fuktige bare jeg så meg selv i speilet, tittet ut av bussruten og i det jeg satte meg ned på stolen i første time. Ikke aner jeg hva det kommer av, for det skjer så plutselig, og det er som et slag treffer deg i ansiktet, helt plutselig, og veldig hardt. Det gjør vondt, og jeg skal ikke lyve med å si at det jeg aller mest i verden ønsker da er en god og kjærlig klem fra mine nærmeste der hjemme. 

Skoledagen var ikke lett i dag. Jeg har hatt en stor klump i halsen fra morgen, til slutt. Hva det kommer av, vet jeg ikke, men det jeg vet er at det er ganske vanskelig, overveldende og at det krever uendelig mye av deg som utvekslingsstudent for å fungere her. Her krever de like mye av deg som alle de andre elevene, så selvom jeg er utvekslinsstudent er godene få. Å flyte gjennom Amerikansk skole er så og si ganske umulig, noen av timene mine er så vanskelig at alt jeg vil er å rive av meg håret og trampe i bakken, noen ganger føler jeg meg helt håpløs, det er ikke gøy å føle seg håpløs, og det er ikke gøy å ikke ha troen på seg selv. Hvor kommer jeg vel med det? Og hva får jeg ut av det? 

Ikke bare er det skolen som er en stor utfordring. . men det å bo i en helt ny familie er faktisk ganske . . krevende, annerledes. Jeg møter stadig på nye utfordringer, og jeg føler meg så mye mer selvstendig enn hva jeg var for kun to mnd siden. Jeg ordner som regel alt på egenhånd, vasker tøy, og betaler regninger og andre utgifter som jeg aldri før har tenkt over, eller satt noe særlig pris på. Disse små tingene som mamma og pappa alltid har betalt og kjøpt inn for deg. . Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, du vet ikke hva du har, før du mister det. Og fy søren så mye jeg setter pris på, som jeg aldri før har tenkt noe særlig over. 

Et godt eksempel på det er mammas elskbare smoothie som jeg nesten ikke kan vente med å sluke hver eneste morgen til neste år, frisk frukt som alltid er tilgjengelig, kollektiv transport og sykkelen min. Listen er lang, og jeg vet at disse små tingene får meg til og glede meg enda mer over de senere. Det er vanskelig å beskrive alle tankene og følelsene i løpet av en dag og det er virkelig ikke bare bare, men jeg vet at jeg vokser, hver eneste dag, at jeg blir sterkere, klokere og tøffere. Og akkurat det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg er så glad for at jeg er på utveksling, jeg er så glad for at jeg er i Amerika, og at jeg får oppleve et typisk, amerikansk high school year. Jeg er heldig, og jeg kunne virkelig ikke ønsket meg noe annet. 

Av den tiden jeg har tilbingt her i statene har jeg lært så utrolig mye, og med dagene som kommer lærer jeg bare mer og mer, både av meg selv og av alt rundt meg. Å være utveklinsstudent får meg til å endre syn på en hel del, og det inspirerer meg til et helt annet nivå. Jeg tror ingen andre enn de som selv er eller har vært på utveksling vet hva jeg mener mener med ikke hjemlengsel, men fortsatt savner hjem, familie, venner og frihet. For faktisk, så har jeg ikke hjemlengsel, og jeg har heller ikke hatt hjemlensel. Det er bare rart, og en helt merkelig følelse som er helt ny for meg.

Jeg har mange måneder igjen her i USA, og jeg gleder meg til alt jeg får oppleve, se, kjenne, føle og gjøre. . jeg er heldig. Veldig hedig. Utveksling er absolutt det mest utfordrende jeg har vært med på, men i tillegg til det så kan det være ganske så fantastisk . . 


How do you know the world if you have never been an exchange student?

Amen. 

XOXO Caroline

Homecoming dance

Lørdag, 28.september var det Homecoming, og hele dagen var veldig vellykket. Dagen startet med at jeg ble hentet tidlig på morgenen av min gode venninne Charlotte, så dro vi og fikset neglene våre. Det var skikkelig deilig og sitte i stolen og bli fikset på, jeg har aldri vært på neglsalong før pga de syke prisene i Norge, også er jeg jo heller ikke så veldig opptatt av negler, men det var gøy, også er det jo helt vannvittig billig her nede. Etter manikyr og pedikyr dro vi deretter til Charlotte for og fikse oss til selve kvelden. .

Vi krøllet håret til hverandre, sang og danset til deilig musikk, før vi dro på oss kjolene våre. Morsomt og føle seg som en prinsesse for en dag. .  og veldig deilig og pynte og sminke seg ordentlig fint igjen. Har jo ikke gjort det på nesten to måneder, da det ikke har vært noen ting og pynte seg til her i helgene ennå. Senere kom Juan, en veldig hyggelig gutt som var i gruppen som vi dro med, han kjørte oss til et veldig pent sted hvor vi skulle ta bilder. Stedet befant seg ute og var omringet med trær og blomster og var et veldig fint sted for photoshoot. Vi tok mange hundre bilder, og når jeg får de kan jeg helt sikkert poste de her på bloggen. Etter en time med knipsing dro vi på en nydelig Italiensk restaurant som hadde helt fantastisk mat. . Charlotte og jeg delte noen retter, og en av rettene var krabcase, noe som virkelig var dødsgodt. Mhhmm. Det var utrolig hyggelig, og hele gruppen min var helt herlig. Skikkelig koselig var det. .Og gjett hvem som holdt grace? Riktig, det var meg. Litt flaut, men jeg lovet meg selv å hoppe i alle utfordringer før jeg kom hit, og det løftet har jeg ikke tenkt til og bryte med det første. 

Etter flere timer på den sjarmerende og koselige Italianske restauranten ble vi hentet og kjørt til skolen hvor selve dansen foregikk. Skolen var pyntet opp veldig pent, og det var gøy og se hvor mye de hadde gjort ut av det. Det sto polit rundt hvert hjørne, samtitig var det en haug av lærere og se. Alle var pyntet opp i dress og kjoler, og på dette eventet tror jeg ikke det var mulig og føle seg overpyntet. . men heller underpyntet. Jeg følte meg først litt overpyntet, men virkelig, nesten alle var stivpyntet. Det var gøy og se alle de flotte hårfrisyrene og kjolene, mange grusomme og noen veldig fine. Følte at jeg var på et ball, så jeg kan jo bare vente til det faktisk er ball, og lange, vakre kjoler bare øyet kan se . . 

Skolen hadde leid inn en DJ som spilte mange nye og gamle klassikerere, alle danset og alle tok av. Var veldig gøy, og det er så moro at ingen bryr seg. Her trenger du ikke alkohol for å ha det gøy, og det er ingen som dømmer. Det er deilig. Er så gøy med guttene som danser skikkelig, og kommer med komplimenter og ros, var virkelig annerledes og noe annet enn hva jeg har vært med på! Så det var en fin opplevelse. Senere begynte DJ´en og spille noen litt dirty sanger, og med det var det ganske mye dirty dancing. Jentene her twerket som aldri før, og det var nesten litt for inntenst til tider. . haha. . Sånn ca klokken 11 ble vi hentet og kjørt til et afterparty som en i gruppen min arrangerte, der spiste vi frukt som vi dyppet i en sjokoladefontene, danset, sang og slappet av. Var ikke akkurat som en norsk fest, men det var hyggelig, og jeg koste meg. Utover natten ble Charlotte og jeg hentet av moren hennes, og tilbrakte natten der. Det var helt fantastisk og dra av seg kjolen, og vi begge sluknet med det samme vi sa "good night" til hverandre.

Så det var min homecoming opplevelse, og det var veldig gøy, og veldig Amerikansk. . så jeg skal ikke klage. Hadde ikke forventet meg noe annet! En super kveld med supre mennesker. .

XOXO Caroline

Spirit week & Homecoming weekend

Hei alle mine kjære lesere!

Først og fremst, grunnen til at jeg ikke har fått blogget på en stund er fordi jeg har vært veldig opptatt de siste dagene, og jeg har en veldig fullbooket timeplan. Her har det vært fullkjør siden mandag og jeg har omtrent ikke hatt tid til og åpne datamaskinen. Denne uken har gått helt sinnsykt fort, jeg syns nesten det er skummelt hvor fort dagene flyr. . Uansett, jeg har masse og fortelle dere! 

Det har jo som jeg skrev i forrige innlegg vært spirit week på skolen jeg går på denne uken, og dette er i forbindelse med homecoming som er nå på lørdag, altså i dag. Homecoming er på en måte et mini ball, og en stor dans som er for hele skolen, altså freshmen, sophmore, junior og seniorene. . Prom, som er til neste år, i april tror jeg, er kun for junior og seniorene. Men nå er det homecoming som er rett rundt hjørne, en dag alle her har snakket om siden førsteskoledag. Her er det altså så stort, og i flere uker har lærerene vist oss både filmer og holdt lange taler om hvordan du skal kle deg, hvordan be en til homecoming, hvordan oppføre deg osv. . Du skal for det første om du er gutt gå i dress. Her er det ingen alternativer, du må gå i dress med slips, hvis ikke kommer du ikke inn. Jentene får ikke ha lange kjoler, for det er det bare prom som tillater. Kjolene skal også være elegante og stilrike, og ikke vise for mye eller for lite. . Tenk at de lager såpass strenge regler a. Altså, du kommer ikke inn om du ikke følger de. Og det tuller de ikke med. Det er jo veldig vanlig og dra på homecoming med en date, men enda vanligere er det og gå med en vennegjeng. Jeg har blitt bedt til homecoming av fire forkskjellige gutter på skolen, men har takket nei til de alle da jeg har planer om å gå med en gruppe, noe som jeg gleder meg veldig til. Vi er en gruppe som består av mange hyggelige jenter og gutter, så det blir nok bra!

Ja, et innlegg om selve dagen kommer da helgen er omme! Jeg har så mange planer, og mye og gjøre, så det blir vel sikkert moro, og veldig, veldig folksomt. Husker dere da jeg skrev at det gikk 4000 på skolen min? Vel, det er langt over 5000 elever på Grayson high. Mange? Ja, jeg er enig. Veldig, veldig enig. 

Over til uken som har vært! Spirit week. . på mandag var det character day, tirsdag nerd day, ondsag e-r dag, torsdag throwback thursday og fredag skolens dag, hvor du kler deg opp i skolens farger, som er grønn, hvit og gull. Har vært veldig moro og gå rundt i hallene og se på alle de morsomme, fantasifule og kule kostymene. Jeg som elsker og kle meg ut. . dro den dessverre ikke så veldig ut, men litte grann, det gjorde jeg. Det var i hvertfall kjempe morsomt og få oppleve noe sånt, noe helt annet enn hva jeg er vandt med. Jeg har virkelig følt at jeg har vært med i en av de typiske high school filmene flere ganger i løpet av uken, og jeg må nesten bare le av meg selv som sier det, men gud av meg så likt det er! 


Maddi K, sexy nerd. .


Charlotte, enda sexyere. .

Jeg tror forresten at onsdager er en av de nye favorittdagene mine! Jeg gikk fra å mislike den kjedelige, midterste dagen med og virkelig elske den. Onsdager i USA er best. Som dere vet er det jo high school kirken hver onsdag, og jeg har det så gøy. Tro meg når jeg sier at det er noe dere ikke har vært med på før! Her er det ingen kjedelig, uinteressant gudstjeneste hvor du halvsovner, men mer hardrock konserter hvor alle tar av, og dype og meningsfulle samtaler og diskusjoner, leker og sanger. Vi drar også ut og spiser når vi er ferdige med kirkeoppholdet, og jeg er blitt så glad i alle sammen! For en morsom og fin gjeng! Nei, onsdager er bra! Veldig bra. Og det som er så vidunderlig deilig er at etter onsdag er det torsdag, og dagen etter der er fredag. . så dagene går jammen meg fort. Veldig fort. 

På onsdagen som var lekte vi en skikkelig morsom lek som de kalte for: Instahck. Den gikk utpå at lederen stilte spørsmål, og om den som kom opp for og svare svart feil fikk han en ting han måtte gjøre på Instagram, noen foreksempler som skjedde var å legge ut et bilde av han som kom opp og en annen jente og skrive love of my life, haha, big deal. Men, den andre tingen ei jente måtte gå gjennom var å unfollowe alle hun followet, hahaha. Hun ble skikkelig sur. Denne leken skal vi leke noen uker fremover, og jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg til det er min tur og gå opp. . Whæ. 

OKEI. En annen ting som er helt sykt fantastisk! : JEG HAR ENDELIG FÅTT STARTET PÅ. . . . cross country! Fy søren så lenge jeg har ventet på den beskjeden. Nesten to måneder! Hvor dårlig? Men uansett, nå er jeg i gang, og det er både deilig og hardt. Skikkelig deilig og få svette ut skikkelig, og enda diggere er den perfekte godfølelsen etter en beinhard treningsøkt. Nå som at jeg har startet på det, betyr det også at timeplanen blir enda fullere, at jeg kommer hjem mye senere, og at prat og skype blir vanskelig med dere der hjemme. Jeg merker veldig at denne tidsforskjellen gjør ting mye vanskligere, og at det å planlegge å skype også er en utfordring. Men tro meg, jeg har så lyst! Men ja, jeg har endelig fått startet på cross country, og for dere som ikke vet hva det er, så er det løping. Vi løper lenge og langt, og i denne sterke sola og hete varmen merker jeg at det kan bli ganske så ungt. Samtidig så fikk jeg masse skryt av treneren, for jeg holdt med hele veien, og tilpass for at jeg omtrent er to måneder etter de andre så sier jeg meg godt fornøyd med det.

Jeg skal prøve alt jeg kan for og blogge oftere til neste uke, det er jo så gøy og jeg vet jo at det er mange som syns det er moro og følge med. Men etter skole og trening er klokken plutselig mange, og jeg har alltid mye lekser og prøver. Men, hva er det vel ikke superwoman ikke kan. . Eller, ja. Jeg skal nok klare det! Og fra neste uke har jeg også lovet meg selv at jeg må begynne og legge meg tidligere. Fire-fem timer hver natt er jo ikke nok, og både jeg og mamma tror nok at utslettet mitt, de røde øynene og at jeg begynner og bli syk ar mye med søvn og stress. Så at jeg må legge meg tidligere blir nok et lite løfte fra meg fremover, og en høy prioritet, for kroppen, hodet og hele meg mangler søvn, og jeg får omtrent høre daglig av lærerene og familien min at jeg ser veldig sliten ut. Og det er kke kult. 

Uansett, nå skal jeg straks hoppe i dusjen, før jeg blir hentet av Charotte, vi skal fikse neglene våre og ordne oss sammen. Prinsesser  for en dag. . Me like. Og, i og med at det er homecoming weekend var vi jo så klart på fotballkampen i går, og Char og jeg, kledde oss seff ut. Det var gøy, og hvem vant? Grayson seff. 

Ha en vidunderlig lørdag, og høstferie! Dere er jammen meg heldige. Her er det ingen høstferie, eller ferie i vente! Men hei, jeg klager ikke, for jeg har, og opplever noe nytt  hver eneste dag. I tillegg til det lærer jeg så utrolig masse og endrer syn på en hel del, liker meg bedre selv nå, jeg. For hodet og tankene er plutselig blitt klokere, og det er ingen dum ting. 

XOXO Caroline 

Helgens festligheter

Happy monday! Som de så fint sier i hver eneste time på skolen hver mandag.

Enda en ny uke er i gang, og jeg må bare si at tiden går jækla fort. . Føler det var mandag i går, jeg. Denne uken er det spirit uke på skolen. Det vil si at folk kler seg ut hver eneste dag etter et spesielt tema, på fredag er det en stor, viktig fotballkamp og på lørdag da, da er det homecoming! Det alle her har ventet på i flere uker, og konstant snakker om.

I dag var temaet på skolen character day, og det var skikkelig gøy og se alle som hadde kledd seg ut i syke kostymer, og enda gøyere var det da du plutselig kjente igjen ganske randome karakterer i diverse filmer. I dag så jeg for eksempel jenta fra filmen Juno med stor skjorte, gravid mage og ei tønne med appelsin juice, forskjellige grease karakterer, Georgina George og andre lættise, kreative sjeler. Jeg gikk kontant rundt og smilte i gangene. . Er så gøy at alle gjør noe ut av alt her!  Selv tok jeg ikke så veldig av i dag, om noen spurte svarte jeg Blair Waldorf, men jeg gikk vel egentlig ganske sånn jeg vanligvis ville kledd meg, men med litt mere sminke, vel og merke.

Over til helgen! Jeg hadde en veldig bra, travel, morsom og slitsom helg som helt klart har gjort meg litt rusten. . og ganske så trøtt og utmattet. Jeg har vel sovet omtrent ti timer på tre dager, og jeg har hvert på farten til søndag kveld. Her er det ikke mye slasking i morgenkåpen. . På lørdag ble det litt endring i planene. Sydney, Charlotte og jeg hadde jo egentlig bestemt oss for og møte tidlig for og dra på shopping, men siden vi kun hadde fått oss tre timer med søvn pga box night valgte vi og sove ut og droppe shoppingen, så vi møttes heller senere og jeg fikk gaven min som de har snakket om siden bursdagen min. De hadde bestilt et putetrekk med bilde av dem og reese´s , og jeg lo så godt. Skikkelig morsomt, og jeg ble så glad da jeg fikk det, mine to beste venner her nede, og med den beste sjokoladen i verden. . Ja, mye bedre enn norsk melkesjokolade. Faktisk.


♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 

Senere dro vi på en Japansk resturang for og feire Anna Gann, der møtte vi mange av de andre jentene og spiste herlig mat. Det var perfekt service, og i tillegg lagde de maten rett foran ansiktene våre. . Mmm, deilig. . Det var kjempe koselig, og alle jentene er så hyggelige! Jeg passer veldig godt inn, og har det utrolig morsomt og fint sammen med de aller fleste her, noe som jeg er veldig glad for, selv tror jeg at nøkkelen er og gi av seg selv fra første stund, være åpen for alt og ikke minst være deg selv, og det må jeg ærlig innrømme at jeg alltid har klart ganske så greit i alle år. .

Etter vi hadde feiret Anna dro noen av oss til Sydney for å tilbringe natten der. Sydney´s hus er ungdommens hengested, alle går inn og ut og alle føler seg så hjemme, plutselig kom det noen randome gutter inn som vi var med hele natten, og vi så filmer etter filmer og fikk vel i underkant av tre timers søvn før alarmen ringte og det var tid for kirken. . Men, det skal sies at det var en veldig morsom natt! Sove kan man gjøre i graven, eller hva? Neida, jeg tuller. Men jo faktisk, jeg har ikke tid til søvn jeg. . Gi meg et døgn med flere timer! 



Etter gudstjenesten er det jo alltid sunday school som står på timeplanen. . men denne gangen bestemte vi oss for og være litt badasses og droppe det, heller tok vi vår etterlengtede shopping! Vi kjørte til et helt sykt fint kjøpesenter i Atlanta som hadde hundrevis av gode butikker,  det er skikkelig bra shopping her i Atlanta og det er skikkelig bra utvalg. Me like. Vi brukte vel egentlig mesteparten av tiden vår på Urban Outfitters før vi snudde nesen mot Grayson der kor og small group var på planen. Small group er som jeg har sagt tidligere smågrupper med den samme gjengen hver gang som prater om alt, vi har tausetsblikk og det som blir sagt i small group, det blir i small group. Virker som det kan bli ganske interessant fremover, for noen av jentene i gruppen min er ganske så dramatiske kan du si. . 

Nå skal jeg gjøre ferdig psykologi leksene mine og finne ut hvordan jeg skal se ut i morgen da det er nerd day som er temaet. . Og etter dette er jeg veldig, veldig klar for og treffe puta og innta drømmeland. Jeg kan jo bare ikke bli syk nå. . så da får jeg bare krype under pledd-dyna (fy søren som jeg savner dundynen min hjemme......) og prøve og få meg en god natts søvn.

XOXO Caroline

Gjør en forskjell

På fredag var jeg som sagt på box night, og etter og ha sovet ute i en tynn plastboks og laget mat til de hjemløse sitter jeg igjen med en ganske godrar følelse. . Kan vel også nevne at kroppen er litt stiv og sliten, men utifra at jeg sov i underkant av tre timer føler jeg meg egentlig ganske bra. Tommel opp for det! Vi lagde først og fremst tusenvis av poser med mat til hjemløse, og til fattige barn og voksne i Kenya. Vi fikk et lite foredrag om vann, og av det fikk jeg høre om hvor mange i verden som ikke har tilgang til det hver eneste dag, og jeg må bare si: wow. Jeg satt med en stor klump i halsen under hele foredraget, og da han snurret en video om en dame som bruker omtrent halve dagen sin på og finne vann ble jeg ganske fuktig i øyekroken. Sykt hvor store disse forksjellene fra et sted til et annet er her i verden, og selvom jeg alltid har visst at det er ille, fikk det store tallet meg til og tenke skikkelig. Vi er så heldige. Så sinnsykt heldige! I Norge drikker vi rett fra springen, vi har dusjer, badekar og vannmaskiner, ja, altså det er ikke måte på. Disse forskjellene er helt uvirkelige. .

Resten av natten gikk til dansing, og moro. Alle sammen samlet seg i salen, og det ble spilt alt fra gamle klassikere til de nyeste poplåtene og alle, helt seriøst alle tok av. Prestene, de voksne, middle school barna og high school gjengen. Alle danser, og ingen bryr seg om hva andre mener. Og det var så morsomt! Jeg lærte til og med et par danser som jeg ikke kommer til og glemme med det første. . Haha, så gøy! Ellers gikk vi alle i boksene våre rundt fire tiden og ble vekt med tuting klokken syv på morgenen. Så jau, tre timer med søvn var alt jeg fikk, men det var en kjempe morsom og lærerik kveld og natt som jeg helt klart skal ta med meg videre. Er så glad for at jeg har kommet til et såpass godhjertet sted med en så fin gjeng som er villig til og gjøre alt de kan for og hjelpe andre, det er virkelig flott og inspirerende! Er glad for at jeg kan være med og gjøre en forskjell.

 XOXO Caroline 

Box night

Da var endelig den etterlengtede helgen her igjen, og jeg må innrømme at det kjennes veldig, veldig godt. Selvom fredagsfølelsen ikke er helt det samme som i Norge, med the voice, idol eller norske talenter, og taco, er det fredag, det er helg, og det er så deilig. Vedig deilig. Jeg starter denne helgen med og leve som en nesten. . hjemløs! Ja, hjemløs. Kirken skal både lage og servere mat til de hjemløse, og i tillegg til det skal vi leve som hjemløse selv. Vi skal være der hele natten, og sove i noen såkalte bokser. Jeg er ikke helt sikker på hva alt går utpå, men det blir sikkert spennende, og hei, enda en ny ukjent utfordring og opplevelse! 

I morgen skal jeg på shopping med tre av mine favoritt jenter, Charlotte, Sydney og Maddie K, og deretter skal vi feire bursdagen til Anna, hvor vi til slutt ender opp med sleepover at Sydney´s. Det gleder jeg meg til, kan nesten ikke beskrive hvor mye denne kroppen trenger å slappe av ordentlig ut med movienight og gode venner. .  


God helg alle! Håper dere får en fantastisk helg. Jeg savner dere!

XOXO Caroline

Wednesday´s nights

Okei, jeg. .  elsker. . onsdager. Hvorfor? For da er det high school gjengen som samles i kirken! Det er så utrolig hyggelig, og veldig sosialt. Det vi gjør er for det meste og synge og prate, og etter dette drar vi alltid ut og spiser, og jeg ler og ler og ler. Noen av disse folkene er bare så sykt crazy og lættise, og jeg har det så gøy! Alle er så åpne, og det er ingen som er redde for og være seg selv. Her er du akseptert uansett hva, og der har vi alle noe og lære av. Nei, onsdag kirken er noe av det kuleste og beste, og spesielt når vi drar ut etterpå. Koser meg skikkelig, og jeg gleder meg allerede til neste gang!

Jeg merker at tiden går veldig fort her borte, så jeg prøver så godt jeg kan og nyte alt sammen, men jeg må også innrømme at ting kan bli litt vel overveldende i blandt, og at kultursjokket stadig treffer meg, samtidig så gjør disse forskjellene kun til at jeg setter pris på hva jeg både har her, og hva jeg har hjemme. Jeg vet at jeg kommer til og savne dette stedet, og jeg vet at jeg kommer til og komme tilbake. Er så utrolig trist og tenke på at mange av menneskene jeg omhandles med og stifter forhold til er mennesker jeg aldri mer vil se, så jeg prøver så godt jeg kan og ta en dag av gangen. .



           
Me and Charlotte, jenta som virkelig er en av grunnene til at jeg trives så godt, vi er så like og vi har det alltid så gøy sammen. . OG. Vi har allerede planer sammen i fremtiden. Og jeg gleder meg, jeg gleder meg veldig. . Det er i hvertfall drømmer, og hva er vel et liv uten drømmer?

Og fy så deilig det er at det er fredag og snart helg om bare noen timer! Jeg har fullbooket helg som vanlig. . Men jeg klager ikke! Så absolutt ikke. 

Nå skal jeg gjøre lekser og pugge til tre prøver som jeg har i morgen, i tillegg til det må jeg skrive en stil i Engelsk honors som absolutt er et av de vanskligste fagene jeg har, og med en av de strengeste lærerene. . Æhg, men bortsett fra at skolen stadig sliter meg ut, er livet ganske sweet, og jeg har det ganske bra. Ja, som sagt går dagene i bølger, og for en så humørsvignings jente som meg, er det ganske slitsomt til tider. But, I just have to keep up the good work you know. And I just have to stay strong, you know. 

Sååå, da sier jeg god natt. . Og etter skypings med Eli, så vet jeg at jeg får sove godt. Har jeg noen gang fortalt hvor godt jeg sover etter jeg har skypet med dere der hjemme? Skikkelig rart, men skikkelig deilig. 


XOXO Caroline 

Health Day 2013

På søndagen som var, var jeg som tidligere nevnt i downtown Atlanta for og hjelpe de hjemløse og de som er veldig fattige. Dagen gikk utpå og gi klær og leke med små, hjemløse barn, og dette var veldig sterkt. At voksne mennesker er hjemløse er på en måte deres egen feil, mener jeg. Jeg tror absolutt at alle kan gjøre noe for og klare seg, det finnes nok en jobb for alle der ute. Men når det gjelder små, uskyldige barn er det en helt annen sak. . Barna var så tynne, og de så så veldig stakarslige ut, men samtidig var de så glade. Det var virkelig fantastisk og se hvor lykkelige de ble da de fikk kaste ball, tegne, male og leke. At de fikk være barn. 


Verdens blideste, snilleste Stephen. . Han gir meg daglig hundrevis av komplimenter og er skikkelig god, og latteren hans, haha, herlig. .

På fredagen som kommer skal jeg også hjelpe de hjemløse, men denne gangen skal vi stå på kjøkkenet, og deretter servere de mat. Det er jo veldig flott og være med på noe sånt, det er jo klart at det får meg til og tenke over ting som en vanligvis tar veldig for gitt. Tenk og ikke ha et sted og bo, da. Bare tenk deg det og ikke ha tak over hodet. Det er ganske forferdelig. I denne verdenen finnes det omtrent ingen mellomting, jeg håper så veldig at det en dag vil ta slutt på fattigdom og sult. . 

Vel vel. Her er klokken snart ni på kvelden og jeg har en haug av lekser som må gjøres til i morgen, jeg må skrive flere sider om en bok jeg ikke en gang har åpnet. . Også må jeg dusje. Å, det er så mye og gjøre. High school ass. Nei, men virkelig. Her shiter flere av lærerene i at jeg er utvekslinsstudent, og jeg må innrømme at det er hardt. Jeg er så sliten, og jeg skulle mer enn gjerne truffet puta i dette sekund. Dessverre må det bli et par timer før det skjer. Kunne ønske jeg var verdens største skolelys og klok som ei. . ugle. For ugle betyr visdom, det har jeg lært av mormoren min. Gode, snille mimmi min som jeg skypet med tidligere i dag, og vakre, fantastiske søsteren min som vet hva hun skal si til en hver tid snakket jeg også med et par timer.

Jeg får sove så godt etter skypedate med dere der hjemme, og jeg skulle virkelig ønske at det passet seg bedre og skype oftere, men stor tidforskjell og mye og gjøre gjør det vanskelig! Det er så synd. Vit uansett at jeg har kjempe lyst. Jeg kommer hjem fra skolen sånn ca klokken 15.00 her i USA, da er klokken 21.00 hos dere, og etterhvert da jeg begynner på sport er jeg nok ikke hjemme før to timer senere. Men men. Det får bare bli sånn det blir, ingen ting og gjøre med den saken, eller hva? 

Nå må jeg få ut fingern, brette opp ermene og prøve og få gjort litt skolearbeid. . Vi snakkes før dere vet ordet av det! 

XOXO Caroline 

Young and sweet, only seventeen

Jeg fylte jo 17 år 11. septemper, og siden dagen min kun skulle bestå av fly, bil og reising etter skoleslutt, overrasket vertsmor, vertsøster og noen av venninnene mine meg med et lite surprise party kvelden før på mitt desidert favoritt sted, nemlig five spot, hvor de kun selger frozen yogurt, og som dere vet. . ELSKER jeg frozen yogurt. Det er liksom det diggeste jeg kan få, med unntak av mammas smoothie, da. Hadley og jeg ble hentet av en god venn av familien, han fortalte oss at han skulle ta oss med for og kjøpe is, og da vi gikk inn i bygningen kom alle hoppende frem med ballonger og blomster mens de ropte "HAPPY BIRTHDAY". Var veldig koselig, og jeg ble skikkelig, skikkelig overrasket. Vi koste oss med is, mens vi snakket, lo og sang, og jeg åpnet et par presanger fra både vertsfamilien og venninner. Av vertsfamilien fikk jeg en topp og et nydelig rødt skjørt, og av venninnene fikk jeg blandt annet godteri, og gavekort på en av mine favoritt butikker, Victoria´s secret. Hadde en utrolig hyggelig kveld, jeg må bare si at det og bli overrasket er noe av det koseligste, og fineste. Det er så herlig, og i hvertfall når det er helt uforventet. 

På selve dagen min våknet jeg klokken 05.00, og dette for og rekke pancake breakfast. Hver eneste onsdag er det gratis pannekake frokost med kirken, hvor de serverer pannekaker i alle slags fasonger og størrelser med sjokoladebiter, dyppet i syrup, med bacon og de plaine Amerikanske. Jeg og lillesøsteren min har aldri dratt dit før, grunnet hvor sinnsykt tidlig det er, men jeg valgte og dra denne morgenen ettersom jeg tenkte det ville være hyggeligere og starte dagen med den morsomme kirkegjengen, istedenfor den trøtte og daffe mengden av folk jeg tar buss med til skolen hver eneste dag. -Og jeg hadde rett! Pancake breakfast var veldig hyggelig, og i tillegg til sjokolade pannekaker fikk jeg både sang og klemmer i fleng. Me like. 


Her må alle stelle seg på stolen mens de blir sunget for, nok en gang. . Me like. 

På skolen ble jeg møtt av Charlotte, og mange hyggelige gutter som sang bursdagssang for meg. Dette befant seg midt i en av gangene hvor mange hundre går forbi hvert eneste sekund, så klapping og synging fra andre elelver og lærere fikk jeg også. Var veldig koselig, og skikkelig søtt! Hun hadde laget et kjempefint kort til meg, og pakket inn en haug av reese´s i sløyfer. For dere som ikke vet hva reese´s er, er det verdens deiligste sjokolade. Og jeg tuller ikke. Min nye favoritt, altså, denne sjokoladen slår både smash og vanlig melkesjokolade, og jeg sikler omtrent bare av og tenke på den. . Haha, nok sjokoladeprat. . Senere gikk skoledagen utpå bursdagssang i hver time, og en haug av gratulasjoner. Jeg elsker og ha bursdag i hverdagen, for jeg elsker oppmerksomheten. Det er så gøy og ha en dag som kun er din, og hvor andre gratulerer deg og gir deg klemmer og hilsner, det er virkelig koselig.

Etter skolen var det rett til flyplassen, og venting og kjøring som sto på planen. Så det var vel ikke verdens mest spennende bursdag, men så fylte jeg jo heller ikke verdens mest spennende tall vel og merke. Men til neste år, da. Da blir det full baluba, og det gleder jeg meg stort til! Tenk at jeg er hele 18 år om kun et år. Det er sykt, det.

Ellers vil jeg takke alle dere som sendte meg meldinger på både Instagram, Facebook og mobil. Det var kjempe koselig, og jeg satt kun og smilte fra øret til øret da jeg leste. . Takk♥ Og igjen takk til dere som satte over penger på kontoen min, skikkelig, skikkelig deilig. Og jeg er så takknemlig! Her går pengene fort, og nå snakker jeg ikke bare om shopping og frozen yogurt, men om telefonregninger og andre dyre utgifter. . Har nok fått litt av smaken på hvordan det er og være student ja. Men igjen, så lærer jeg mye av det, og det gjør meg jo kun smartere og klokere rundt penger, og det å ha kontrol over dem! Og det er ingen dum ting. 

XOXO Caroline 

A weekend in Illinois

PUH. 

Da er jeg endelig hjemme etter noen artige, koselige og hektiske dager i Illinos! Det er som de sier, borte bra, men hjemme best. For jau, dette er hjemmet mitt. I hvertfall for et år.

På bursdagen min, rett etter skolen kjørte vi til flyplassen i Atlanta, som ca ligger en halvtime unna, og tok flyet til Illinois. Selvom flyturen var kort, sov jeg hele veien. Jeg, Caroline, som egentlig aldri sover, har lært meg og sove hvor som helst, og når som helst. Noe som er fantastisk deilig. Flyet landet i Indiania, som er nabostaten til Illinois. . Altså, du kan vel si at Indiania er definisjonen på country. Skikkelig country. Musikken, resturangene, menneskene, klærne, bilene, ja alt. Det er så morsomt og se hva alle disse forskjellige statene i dette landet har og tilby, for gud av meg så forskjellige de er. Befinner New York og Indiania seg i samme land? Virkelig?

I Indiania spiste vi på en resturang hvor alt du kunne se og høre var cowboys og country, derretter leiet vi en bil, kjørte i to timer, og wips så var vi fremme i Illinois hos søsteren til Charlie, vertsmor. Søsteren til Charlie het. . wait for it, Caroline. Hun var veldig hyggelig og gøyal, og jeg savner henne nesten litt allerede. Henne og mannen hennes var crazy, og skikkelig kule! Vi har planer med de i februar, noe jeg gleder meg veldig til. For hva skal jeg i februar mon tro. .? Til Florida! Ah. . Hvite strender og blått hav. I can´t wait. 

På torsdagen hadde de et bursdagsparty for blant annet meg og flere familiemedlemmer som hadde bursdag i september. Veldig hyggelig og møte familiens familie, og se hvor de var oppvokst. Jeg fikk møtt både foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere til vertsforeldrene og vertssøsteren min, og jeg fikk se den "på landet siden" av staten. For jeg har jo faktisk vært i Illinois før, men da i Chicago, som er av USA´s største byer. 

På fredagen var det tid for homecoming shopping! Å jada, homecoming er rett rundt hjørnet. Her er homecoming en big deal. Her er det kjole, sko og smykker for alle penga. Og her er det vanlig og ta av skikkelig. Altså, det er ikke normalt og gå i den plaine, enkle og hva jeg ser på som lekker. Her er det mere glitter, puff og kakekjoler. . Noe som jeg egentlig ikke er særlig fan av. Caroline og Charlie tok oss med til en skikkelig fargerik kakekjole butikk. Både Charlie og Caroline tok frem drøssevis av kjoler, og jeg nikket på hodet til omtrent alle av de. Alle var så fargerike og svære, og veldig ikke meg. Men midt inni alle kjolene fant jeg en mere simpel en, en enklere, men samtidig pyntet og ordentlig kjole. Og selvom kortet ble ordentlig varmt da jeg dro det var det deilig og vite at jeg hadde homecoming kjolen i hendene. Dette er også en kjole jeg kan bruke til flere annledninger hjemme i Norge, så da sier jeg meg godt fornøyd med det! 

Ellers var vi sammen med familien, vi bowlet, spiste på alle slags Amerikanske resturanger, hadde roadtrips, møtte flere familiemedlemmer og. .  ja. Det var vel egentlig det vi gjorde. 

Her er bilder fra mine dager i Illinois . . 


Familien vi bodde hos hadde en hage som var fylt med kreativitet fra det ytterste fat. Her snakker vi stiler i alle slags varianter, ganske harry, men ganske stilig. 


Hadley øvelsekjører. .
Jeg gleder meg så til jeg kan øvelsekjøre, jeg! Det klør i fingra etter og sette i gang, og det får bare klø enda litt til, for her er det strengt forbudt og sette seg bak rattet for meg. Jaujau, 9 måneder til det er min tur. Håper du gleder deg like mye som meg mamma!

Nå skal jeg staks hoppe til køys, og jeg må innrømme at jeg ser veldig frem til og la hodet treffe puten. Jeg er så trøtt, og jeg føler egentlig at jeg omtrent aldri får vilt ordentlig ut. Døgnet har for få timer. . 

I morgen venter nok en lang og innholdsrik dag for min del, ingen slapp søndag her i går´n! I morgen starter dagen som vanlig med kirken, og senere skal vi til downtown Atlanta og servere mat til de hjemløse. Nok en erfaring i vente! Gleder meg til den fantastiske følelsen etterpå. Ingen fortjener og sulte. . Og jeg skulle så veldig ønske flere brydde seg om det. Tenk hvor heldige vi er som har rent vann, og mat hver eneste dag, en seng og sove i og et pledd og tre over oss.  

XOXO Caroline 

Happy birthtday to me

Som overskriften sier er det jeg som fyller år i dag! Hele 17 år. . Det er rart, det. Om et år er jeg myndig, og det føles så fjernt. Lille meg. . Jeg må innrømme at jeg elsker og være barn, jeg elsker og ikke bekymre meg over ting jeg ikke bør bekymre meg over, og jeg elsker og, og bare være. Men, jeg gleder meg også uendelig til og flylle 18. Tenk det. Da er det jeg som er min egen sjef, og jeg må ta mine egne besluttninger, stå for egne valg, og rett og slett tråkke innover de voknses fotspor. Vel vel, one year to go. Nå er jeg 17! Og i og med at det et såpass kjedelig tall som det er, er jeg glad jeg er i USA. Jeg er glad jeg fyller 18 hjemme i Norge. Det første jeg skal gjøre på dagen min er. . ja, dere vet. Det blir gøy etter ett år i statene! Hehe, badgirl. . Nei, ikke akkurat.

Senere i dag, på selve dagen min tar vertsfamilien og jeg flyet til Illinois, hvor vi blir ut helgen. Der skal vi besøke familiemedlemer, og feire både min, og bestemoren til vertsmoren min sin 90 års dag. Så det blir hyggelig! Gleder meg til og treffe de. Ellers vil jeg takke alle dere flotte, snille og gode som har sendt meg bursdagshilsner! Det er så utrolig rørende, og det gjør meg både glad og litt trist. Men aller mest lykkelig over hvor mange fantastiske mennesker jeg har i livet mitt! Takk. 

Vi skrives når jeg er hjemme fra Illinois. Kult at dette blir min 3. stat, og dette på bare en måned! Gud av meg så mye jeg opplever. 

XOXO Caroline

Løping er terapi

Først og fremst tusen takk for alle kommentarene jeg fikk på innlegget under, det varmer. 

Misforstå meg rett, jeg har verken hjemlengsel eller kunne aldri i verden tenkt meg og dratt hjem, men noen dager er bare litt, ja, hva skal man si? Rare.

-Men denne dagen har vært tvers motsatt. Jeg har hatt en kjempebra dag, og alt ble raskt mye lysere etter joggeturen i går. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Løping er fantastisk terapi. I hvertfall er det det for meg, og jeg er glad jeg har funnet noe som lufter både kropp og sinn. Jeg syns også at det og ligge godt plantet i sengen, etter en varm og lang dusj, rullet under dynen og med musikk i ørene er en fin måte til og få klargjort tankene, og ikke for og glemme skrivingen. .

Ja. Jeg elsker og skrive! Og ikke nok med at jeg blogger, skriver jeg også i dagbok. Her skriver jeg personlig, i den skriver jeg privat. Og for meg er det og skrive like bra som og snakke ut. Om ikke bedre. Det er som om jeg på en måte snakker ut, men med meg selv, og det og lese det igjen senere er jo både en morsom og fin ting og gjøre dersom du kanskje har lagt det i glemmeboksen hvordan du hadde det til enhver tid. Bare ett lite tips. 

For første gang i livshistorien har jeg ikke så mye på hjertet, så derfor legger jeg heller ut noen snapshots fra mobilen fra den siste tiden. . 


Bilde nummer 1 er av min blide og gode venn Stephan, 2. Utslettet som jeg tidligere skrev om. Det er mye bedre enn det det en gang var, så hipp hurra for gode kremer og piller, 3. Lillesøster Hadley og meg på skolebussen. 4. Chip, kjæresten til Justin Bieber sin mor, meg og Anna fra kirken. 4. Maddie K i lunsjen på skolen og bilde nummer 5 er fra søndag hvor vi bestilte kinamat, som forresten er noe av det beste jeg vet etter at jeg kom ned hit. . Nam. 


Litt søskenkjærlighet. . 


Og til slutt disse herlighetene som får meg til og ville løpe fortere enn noen gang. Ikke bare ser de drit bra ut, de sitter drit bra, og er drit gode og gå i. . Tre fluer i en smekk. Herlig! 

XOXO Caroline

Fjernt

Wow. For en rar dag. Dette er min første dag hvor jeg faktisk har vært skikkelig trist. Selvom sola skinner og det er over 30 grader ute, har denne dagen for meg bare vært rar og dyster. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg ikke kommer hjem før om et år, før nå. I første time på skolen ble øynene mine blanke og tårevåte, helt plutselig. Det er så fjernt alt sammen, og selvom jeg trives kjempe bra er utveksling absolutt ingen dans på roser. 

Jeg lærer så mye, og jeg innser mer og mer hvor godt jeg har det hjemme i Norge, jeg setter så stor pris på de små tingene som en vanligvis ville tatt for gitt, som og sykle til venninner på noen få minutter, fisk til middag, Amie som spinner på stuegulvet når mamma kommer hjem, ja jeg savner henne faktisk, bare den muligheten til og være mere fri. Altså, jeg tror ikke norske barn aner hvor fritt vi egentlig har det.  

Dette oppholdet har fått meg til og tenke over så uendelig masse jeg vanligvis ikke har tenkt noe særlig over tidligere, og det har fått meg til og endre syn på en hel del. Etter en måned har jeg funnet ut hvem der hjemme som bryr seg og de som ikke, tenk at noen av vennene mine ikke en gang har kontaktet meg. Det er så utrolig sårende.

Det er ikke lett og være på andre siden av kloden med mange timer tidsforskjell, det er ikke lett og ha alle skolefagene på engelsk og prøver i hvert eneste fag hver eneste uke. Matte er vel det som slår meg aller hardest i ansiktet. Hver time er en stor utfordring, og jeg sliter. Jeg sliter veldig. Jeg skjønner det ikke, og selvom jeg spør og prøver, får jeg det bare ikke til. Det gjør meg så sinnsykt frustrert, og sint, men jeg har jo ingen annen utvei enn og prøve enda hardere. Dere er så heldige dere mattegenier. Så utrolig, forferdelig heldige. Jeg skulle gjort alt for og være i deres sko.

Jeg håper alle skjønner at jeg med dette innlegget kun vil dele mine tanker, og følelser. Det er ikke meningen og be om oppmerksomhet, eller spre dysterhet. Men alle bør vite at det ikke alltid er like lett som en tror, og hva det ser ut som. . Alt er uansett veldig rart, så at morgendagen er helt fantastisk kan godt være! Dagene går i bølger, og dere skal vite at de aller fleste av de er veldig høye.  

Nå skal jeg knytte på meg de knæsje løpeskoene mine og ta meg en lang løpetur! For meg er det perfekt terapi for og lufte både tankene og hodet, og det trenger jeg.


Tusen takk til alle dere som har sendt meg hyggelige meldinger og stadig skriver kommentarer, det betyr kjempe mye for meg. 

XOXO Caroline

USA´s lille boble

Ukene bare flyr av gårde! Jeg vet ikke med dere, men for meg går dagene fortere enn noen gang. 

På fredag etter skolen spurte en jente i psykologi klassen min om jeg ville være med ut og spise med henne og noen av hennes venner. Det ville jeg så klart! Jeg elsker og bli kjent med nye mennesker, jeg. Det er vel noe av det beste jeg vet. Jeg har jo vært her i en måned nå, og språket blir jeg kun mer og mer sikker på, og i og med at jeg er så utadvendt og lite sjenert som jeg er, er det velig deilig og ikke hele tiden tenke på engelsken, og ikke planlegge setninger i hodet før jeg jeg skal prate. Det er så slitsomt. Nei, det er som de sier, plutselig så er du inne i det. Jeg er overhodet ikke super flink i språket enda, det er nok noen måneder til før engelsken sitter som skudd, men jeg blir bare tryggere og tryggere på meg selv, og jeg lærer mer for hver dag som går.
Vi var en gjeng med både gutter og jenter, og alle er så utrolig nysgjerrige. "Hva slags musikk hører dere på i Norge?" "Spiser dere pizza?" "Har dere Amerikanske filmer og tvserier?" "Hva slags mat spiser dere? "Har Norge husdyr? "Har du hørt om det og det, og det, og det?. . Nei, det er som om USA lever i sin egen lille boble og bare vet ting om sitt eget land. . Amerikanere kan det og stille spørsmål, det er helt sikkert og visst. Men det er bare gøy, og jeg ler like mye hver gang! Det var uanesett veldig hyggelig, og jeg koste meg masse. 
Senere sov jeg over hos Anna, vi danset, pratet, så film og slappet av, og det var så deilig etter en lang uke. -For gjett hvem som hadde prøve i hvert eneste fag på fredag? Jo, meg. Det tar på. 

På lørdag skypet jeg først med Anna Amalie, noe som var helt fantastisk. Det var så godt og høre stemmen hennes igjen, og vite at henne er i trygge hender. Senere skypet jeg med Ida, og det var også utrolig koselig! Jeg er så vannvittig glad jeg har så gode venner. Tårene triller for hver eneste jeg skyper med, kall meg gjerne lettrørt, men det er så fint og se, og høre stemmen til de jeg er glad i og savner. Takk og lov for skype. Ganske fantastisk at vi over en liten dataskjerm kan se hverandre, og dette når vi er på forskjellige sider av kloden. Vel, jeg syns det er helt underbart! Og veldig genialt.

Utover dagen tok vertsmor Charlie meg ut til en Mexicansk resturang hvor vi spiste middag og hygget oss, og senere fikk jeg besøk av Charlotte. Vi har det så morsomt sammen, og er veldig like, så det var både utrolig koselig og morsomt. Vi bare pratet, og selvom ikke jeg alltid får uttrykt det jeg mener og vil, er hun veldig forståelsefull, og praten flyter. Vi planlegger så mye gøy sammen, og jeg har så utrolig mye og se frem til. Forteller dere mere senere. . Æh, jeg gleder meg. Jeg elsker at jeg har funnet meg så gode venner etter bare en måned i statene!

Nå er det veldig snart søndag, og tid for kirke, sunday school, small group og kor. Busy day! 


. . Og nå ligger jeg her med vertssøster Hadley og vi begge er straks klare for og innta drømmeland! Det skal bli så fantastisk deilig. Jeg er verdens dårligste til og legge meg, så stor applaus for at jeg faktisk skal legge meg før klokken 00.00. . Om jeg greier. Vel, ha en flott søndag alle! Sender dere en stor klem. 

XOXO Caroline

USA VS. Norway del 1 - Skolen

Ettersom jeg har bodd i USA i litt over en måned, ser jeg på det som sin plass at det er på tide med USA VS. Norway innlegg. 

Jeg har valgt og dele disse innleggene i flere deler ettersom det er så mye og skrive om, og at det vil bli morsommere med flere innlegg enn et alt for langt et. Det første innlegget vil handle om den Amerikanske skole!

Jeg vet at alle stater er forskjellige, og at de har forskjellige regler, så dette innlegget er skrevet ut i fra hvordan jeg opplever det i Georgia, staten jeg bor i.  

Let´s go!

Først og fremst: Jeg starter klokken 07.20, og slutter klokken 14.20 hver eneste dag. Alle elevene må være på skolen 07.00, skolebussen går 06.30, og jeg står vanligvis opp 05.30.

  • Skolen

Skolen er vel en av de største forskjellene mellom USA og Norge. La oss bare si at Amerikansk skole er veldig mye strengere enn den norske. På Amerikansk skole er det både dresscode´s, hallpass, og vakter i gangene, og i kantinen under lunsjtid.
Hver eneste dag har man de samme fagene, og i den samme rekkefølgen. Dette gjør at det blir ganske ensformig, men samtidig er det ganske greit med tanke på at du alltid husker hva du har til enhver tid, og at du ikke glemmer hva du hadde om i forrige time.

  • Etter hver eneste time er det en klokke som ringer, uansett om læreren er midt i noe, stormer alle ut da klokken ringer, og da har du kun noen minutter på deg til og komme til neste time. Disse minuttene er gangene proppet med ungdommer, og da mener jeg virkelig at gangene er proppet. Jeg ser nye elever hele tiden, og det er omtrent aldri et eneste tomrom. 
  • Dresscode´s: Ja, her er det regler for hvordan du skal kle deg, og hvordan du ikke skal kle deg. Her skal skuldrene være dekket, og når du står rett ned med fingertuppene, skal så mye av lårene være dekket. Det er ikke lov til og bruke leggings, yogapants eller andre kropsformede klesplagg som viser former, eller hud, som f.eks blonder og magetopper. Dette er jo en stor forskjell fra hva jeg er vandt med i Norge, hvor halvparten av jentene omtrent går med rumpa utenfor shorten og bh som overdel. Blir du tatt i bryte klesreglene blir du sendt på kontoret, hvor du får låne klær som du må bruke resten av skoledagen. Du får også en advarsel, og om du får flere advarsler får du gjennsitting i flere timer.  
  • Hallpass: Skal du på do, eller ordne noe annet må du ha hallpass. Du kommer verken ut eller inn uten hallpass. Kommer du noen få sekunder forsent til timen, låses døren til klasserommet seg og du må gå på kontoret for og få forsen hallpass, og får du flere av disse, fører det til gjennsitting.  
  • Vakter: Både før og etter skoletid står det flere vakter rundt omkring på skolen, i tillegg til dette er det vakter i kantinen under lunsjtid, flere politibiler utenfor skoleområdet hver morgen og formiddag, dette for og passe på at bussene, og bilene kjører og parkerer der hvor de skal.

  • Transport: Jeg aner ikke hvor mange gule skolebusser jeg ser både før og etter skoletid, men at det er mange av de, det er sikkert og visst. Hver morgen blir jeg hentet av skolebussen rett utenfor døren, og sluppet av samme sted etter skoletid. At bussen slipper deg av rett utenfor inngangspartiet er deilig det, men når det bare er noen meter fra hvert stopp er det litt slitsomt. Det er veldig herlig og slippe og stoppe innom vkt og vente i tyve minutter på neste buss, men problemet er bare at om mister du bussen din her, ja, da er du screwed. Det går kun en buss, og til et presist klokkeslett. 

    Aldersgrensen for førekortet her i USA er jo 16, så at mange av skolens elever har både lappen og bil stemmer bra. Veldig mange kjører til skolen, og dette fører til et totalt kaos på morgenkvisten. De amerikanerene altså. Alle har lappen. Men i motsettning til Norge skal det ingenting for og bestå, her er lappen no big deal, og like vanlig som en god karakter.  
  • Lunsj: Lunsjtiden varer i 20 min. Altså, mye kortere enn hva vi har i Norge. Dette er også den eneste fritiden vi får, så her gjelder det og være effektiv. Med flere tusen elever går ting ofte sakte, det er lange køer og mye venting. Derfor er lunsjtiden ofte over på null komma niks. Kantinen er veldig typisk som du ser på film, stor og full av høylyttende ungdommer. Her selger de alt slags varmmat og ferdigmat, snacks og desserter. Det er også flere automater rundt på skolen, som inneholder all slags søtsaker og brus. Visste dere at Georgia er Cola´staten? Ikke? Vel, nå vet dere det. Her finnes det cola i alle fasonger og smaker. 
  • Sport: Amerikansk skole er veldig opptatt av sport. Her spiller du sport for skolen, på skolen og alle her er veldig interresserte i å heie på laget for skolen sin. Skolelagene spiller mot hverandre, og på alle kamper heier både cheerleadere, korps, og et stort publikum på laget sitt. Amerikansk skole tilbyr mange forskjellige idretter, aktiviteter og klubber. For og komme inn på de forskjellige lagene, og klubbene må du på tryouts, dette er for og sjekke om du er god nok. Disse idrettene og klubbene presenterer skolen, og i tillegg til dette ser det veldig bra ut på college søknaden, akkurat dette hører vi elevene OFTE. Det er vannvittig mye snakk om college her, og alt det lille ekstra elevene gjør og er med på vil stå på college søknaden. Jo mere, jo bedre. 
  • School spirit: Det er vannvittig mye school spirit på Amerikansk skole. Det er så mye fokus på sport og lagånd, og alle her har omtrent tskjorter og gensere med skolens logo, i tillegg er skolens logo rundt om kring på skolen, og fargene i logoen er på de fleste vegger og gulv. Hver fredag går lærerene i Grayson tskjorte, de forskjellige lagsportene i uniformene sine og cheerleaderene i draktene sine. Dette fordi det er fotballkamp hver fredag, og at elevene da viser at de heier på skolelaget sitt. Snakk om spirit!
  • Respekt: På Amerikansk skole er respekt et høyt og viktig punkt på listen. Her kaller alle elevene lærerene sine for Ms, Mrs, Mr, Coach, Dr, ma´am og sir. Ma´am og sir er kun vanlig i sørstatene, og viser at du har respekt for den du prater til. På starten av dagen, før første time leses det ut en beskjed i høytaleren, da reiser alle seg og holder hånden ved hjertesiden. Etter denne beskjeden kommer det alltid flere beskjeder, disse handler ofte om sport, klubbene og andre ting som omhandler skolen, etter dette avsluttes det alltid med setningen "alright Grayson, have a grat day". 

Alle lærerene har vært sitt klasserom, med skilt med etternavnet deres utenfor døren. Her er det ikke lærerene som bytter klasserom, men elevene. Jeg har forskjellige elever i hver eneste klasse, og i omtrent alle klassene mine er det elever som er både freshmen, sophmores, juniors og seniors, med unntak av de klassene som kun er for min aldersgruppe. 

  • Arbeidsmåte: På Amerikansk skole skriver alle for hånd. Det er jo en stor forskjell ettersom jeg kun brukte skoledataen min hjemme i Norge for et helt år. Her er det ark og blyant som brukes, og i hver time taes det notatater. Vi får ofte utlevert et ark med mange setninger, men med noen ord som mangler, og da skal vi fylle ut setningene med de manglende ordende. Jeg må innrømme at ja, data er diggere, men at det er veldig mye lettere og følge med i timen uten. Etter jeg at jeg kom hit har jeg i tillegg fått penere hånsdkrift, og det er jo et pluss. Jeg syns også at de Amerikanske lærerene er mye  mere kreative enn de norske. Her er det mere gruppearbeid og rett og slett morsommere undervisning. Norske lærere, her har dere mye, (veldig) mye og lære! 

  • Karakterer: Til slutt, karakterer. Her på Amerikansk skole får du karakterer i alt du gjør. Du får dagskarakter hver eneste dag, og gjennom lekser, quizer, tester og innsats. Hver eneste uke har jeg i hvertfall prøve i hvert eneste fag, og flere ganger hender det at jeg har flere prøver i samme fag. Karakterene er ikke som norske karakterer fra 1, 2, 3, 4, 5 og 6, men som bokstaver, fra A, B, C osv, der F er stryk. Jeg merker jo det at det er lettere og få gode karakterer i noen fag enn hva det er i Norge, men slik er det slettes ikke i alle. Jeg syns det er vanskelig, jeg. Det kreves innsats og jobbing når all undervisning foregår på engelsk, det kommer ikke av seg selv, så her gjelder det og sette opp håret, og få ut fingern. 

  • Funfacts:
    Hver eneste gang en nyser i klassen sier hele, og ja, da mener jeg hele klassen "bless you".

    Flere ganger daglig ser jeg mange elever som går rundt med ballonger med "happy birthday" på, roser, cookies osv. 

    Jeg ser veldig mange kjærestepar hver eneste dag, altså, veldig mange. Alle leier og er skikkelig kjærstete. Er nok mye mere vanlig og være i et forhold her enn hva det er i Norge.

    Doene. Ja, doene. Ingen av doene har dolokk, og på hver do har døren ut en ganske bred sprekk så alle kan se inn om de titter godt nok. 

    Alle tar alt veldig seriøst her. Og da snakker jeg om spesielle eventer, homecoming, prom osv. I Norge er det veldig sånn at man tuller med alt, og tar ting lite seriøst. Her viste lærerene til og med en video i timen om tips til og be en ut til homecoming.

    Skolematen til elevene er verdt og nevne. Enten består den av all slags fastfood i kantina, eller så er det ofte hvitt brød med peanutbutter og syltetøy, forksjellige kjekspakker, plastposer med chips og andre søtsaker. Her er det ikke som i Norge, hvor bordene kryr av epleskrotter og annet fruktskall da timen er omme. Må si jeg foretrekker norsk skoleluns i fohold til den Amerikanske. 


    Om dere spør meg om hva jeg liker best av Amerikansk og norsk skole, må jeg be dere om og spørre meg igjen om 9 måneder. Norsk skole er så mye mer fritt, og du har så mye mere fri og fritid. Men samtidig er American high school så nytt og spennende. .

    Ja, tiden vil vise. Jeg gleder meg til og dele flere av mine erfaringer!  

    Jeg har dessverre ingen bilder av skolen for øyebliket! Men, det kommer. Jeg går som sagt på en kjempe stor og fin skole, veldig typisk Amerikansk, med Amerikanske flagg i hvert eneste klasserom. Tusenvis av skap, ganger, rom og trapper. Nei, det er annerledes, og det er utfordrende. Men, jeg liker utfordringer jeg. Og jeg elsker nytt! Nye utfordringer, nye trekk, nye bekjentskaper og nye erfaringer rikere. Mange erfaringer rikere. 



    Bilder fra Chicago for to år siden. 

Håper dere likte denne type innlegg! Og husk at jeg alltid blir glad for komentarer :-)  

XOXO Caroline 

MammaLove

I løpet av forrige uke fikk jeg plutselig noen røde, kløende prikker på halsen, og i dag våknet jeg til puffede, rødlilla, smale øyne. Prikkende på halsen har bare blitt verre med dagene, så i dag dro vi til doktoren, der tok jeg både sprøyte og helsesjekk, og fikk bestilt et par medisiner og piller. Jeg har kun slappet av i dag, vært hjemme fra skolen, og skal ta en tidlig kveld. Jeg kommer omtrent ikke på noe verre enn og være borte fra mammaen sin når en føler seg dårlig, alle dere der hjemme bør vite hvor heldige dere er som har moren deres i nærheten, jeg hadde gjort alt for en mammaklem i dette øyeblikk. Det finnes ikke bedre, tryggere og godere klemmer enn det. Sett pris på familien deres, og aldri ta forgitt, jeg tar meg selv så alt for ofte i å angre på det lille ekstra. . som mere hjelp til hjemme med matlaging og vasking. Det frister også uendelig mye og bare ligge i mammas fang. Jeg er så heldig som har en så god og snill mamma. Jeg kunne aldri i verden ønsket meg en annen enn deg, for meg er du helt perfekt og verdens beste mamma. Hva skulle jeg gjort uten deg? Tusen takk for at du er du. 


XOXO Caroline

Fall retr eat

Da er jeg hjemme etter en sinnsykt morsom weekend på camping med kirken! Denne helgen har vært fylt med opplevelser og gjøremål jeg aldri før har vært borte i, jeg har gjort så mye nytt, og jeg har kost meg skikkelig. Dagene har gått i latter, sang, dans og aktiviteter fra morgen til kveld. Det har vært fryktelig varmt, sommervær på sitt aller beste, 30-35 varmegrader, og stekende sol. Jeg har blitt bedre kjent med alle sammen, og jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Vi hadde et ganske crazy opphold i vente, og alt har vært så gøy! Det er så fint og reise som en gruppe, og komme hjem som en gjeng. Rart hvor fort man blir kjent etter et par dager oppå hverandre.

Fredag kveld reiste vi fra kirken i busser, biler og vaner, og etter to drøye timer var vi fremme. Da pakket vi ut, ordnet rommene våre, og hadde en felles samling. Det var tur med kirken, så hovedfokuset på denne turen var da så klart Gud. Det har vært mye kristenprat, og alle her er veldig kristne, men på en helt annerledes måte. De fleste er helt crazye, og drar den helt ut, kristenpraten er ikke like kjedelig som hjemme i Norge, og i tillegg til mye prat om Gud og Jesus, er det en del prat om deg selv som menneske, og livet gennerelt, noe jeg syns er veldig interressant.

Før hver eneste samling var det et helt utrolig bra band som spilte og sang, og til hver sang var det flatskjerm med lyrics så alle fikk bli med og synge. Dette kalles for worship. Her tar de av, med hendende høyt i været, hopping, dansing, and so on. Og dette til kristen musikk. Det var kjempe morsomt, og dere skal ikke se bort i fra at jeg var med og rokke med jeg og. Jeg elsker konserter, jeg elsker og synge, jeg elsker og danse, og jeg elsker og ikke bry meg om hva andre tenker. Det er veldig deilig her i Amerika. 

Etter hver konsert og gudstjeneste var det tid for small group. Small group er som ordet forteller, små grupper. Gruppene er delt inn i aldersgrupper, så alle freshman og sophmore er sammen, junior og senior, og så videre. På small group snakker vi om det rundt oss, lederen stiller spørsmål og vi svarer. Small group har vært så utrolig morsomt denne helgen, dette pga menneskene, jeg har ledd så mye at magemusklene omtrent har vridd seg. 

Disse tre bildene var de eneste jeg tok på fredag. Det var sent og mørkt for gode bilder uansett, men lørdagen og søndagen, da, da knipset jeg. 

Neste morgen ble vi vekket tidlig, tidlig for frokost. Vi spiste alle frokost i en svær bygning, og måltidet besto av egg, bacon, buiscuts og andre søtsaker. Ganske amerikansk vel og merke.
-JA, jeg savner smoothien din mamma. Hver eneste bidige dag. Tenk hvor heldig jeg var a. Hjemme i Norge fikk jeg servert verdens deiligste, friske, sunne smoothie til frokost hver eneste dag. Jeg gleder meg allerede til og sluke smoothien din fordi den er så god, og drikke fra Jørgens når han ikke følger med. . 

Etter frokost var det worship, gudstjeneste, og small group som igjen besto av det samme opplegget som dagen før. Temaet for denne turen var "pause". Sette livet på pause. For og sette livet på pause mente mange at mobilen måtte vekk, så de spurte etter mobilene våre, og jeg må innrømme at jeg ikke leverte inn min. Hehe, got a badass over here. Nei, jeg trenger ikke å levere inn mobilen min for og få en pause. Jeg trenger mobilen min for en pause, jeg.

Etter dette var det tid for crazyness. Oh yeah. Vi samlet oss alle i stygge klær og sko vi ikke brydde oss noe særlig om, og jentene med dotter på hodet. Vi skulle nemlig . . kjempe i gjørme. Å jada! Gjørme. Rundt campingområdet var det flere gjørmebad, og gjørmeaktiviteter hvor vi alle skulle delta i. Vi delte inn i flere lag, og lagene konkurrerte om og gjøre det best. Hvilket lag som vant? Mitt. OH YEAH.

Etter gjørmeaktiviteter, var det tid for badeaktiviteter! 


BLOP! Dette var helt vannvittig morsomt, og fryktelig, fryktelig vondt. Au, au, au. Jeg har så mange blåmerker rundt på kroppen, men hvem bryr seg om blåmerker når det er så gøy? Ikke jeg i hvertfall. Hele meningen med dette er at noen blopper deg. Du sitter ytterst på puta, og så er det en bak deg som hoppet fra trehuset og blopper deg høyt til værs. Jeg fløy sinnsykt høyt opp i lufta, og landet med både ansiktet og magen ned mot vannet flere ganger. Kan ikke si annet enn au, rød, og blå. Men fy så gøy!

Senere var det tid for min desidert favoritt denne dagen. Nemlig water slide! Det kiler i magen av bare av tanken på den. Lo så jeg grein. 


Caro i farta!

Senere denne kvelden, etter worship og small group, lekte vi en hysterisk morsom lek. Leken heter "what are the odds", og går utpå at en spør en annen "what are the odds" og noe sykt den må gjøre fra 1-10, klarer han/hun og gjette tallet må han/hun gjøre det, hvis ikke må den andre personen gjøre det. Vi hadde en som spurte "what are the odds for you to lick Sydney´s feet´s from 1-10, og hun klarte fader meg og gjette tallet, så gutten slikket Sydney´s føtter. Og ja, hun hadde ikke dusjet siden før gjørmebadingen. Sykt komisk, sykt ekkelt, sykt underholdende. 


Haha! Dette får meg til og smile fra øre til øre.


Hva har vi her? Spising av hår. Han her hadde heller ikke dusjet etter gjørmebadingen. Digg. 

Ellers så tok jeg noen bilder av uteområdet, hyttene og den flotte utsikten:

På søndagen tydyet vi tskjorter, noe som var veldig gøy. Jeg elsker og være kreativ, og kunne få lov til og gjøre noe til mitt eget. Til og lage, trikse of fikse noe som ingen andre har. Her klæsjet vi på med alle slags farger og kunne ikke gjøre annet enn og krysse fingrene for et kult resultat.



Også spilte vi twister med maling. Fryktelig mye gris og søl, men, det er sånn jeg liker det.

Senere spiste vi middag, lekte leker og vi hadde konkurranser. Og jeg må bare si at denne helgen har vært den beste i Georgia så langt! Jeg har nå vært her i en måned. Presis en måned. Det er så rart, og tiden har gått så fort, men samtidig så har jeg på disse fire ukene opplevd så mye, både nytt, fjernt, kult og rart. Jeg lever i en helt annen verden enn hva jeg gjør hjemme i Norge, med mennesker med helt annerledese synspunkter og verdier. Det er helt sprøtt hvor forskjellig kultur det er fra hvert sted til et annet. 

På kvelden satt vi alle rundt et svært bål mens vi mimret, sang og spiste s´mores. S´mores er kjeks, sjokolade og grillet marshmallows som du lager som en sandwitch. Utrolig hyggelig, og skikkelig koselig. 

Alt i alt en veldig morsom og hyggelig tur, som har fått meg til og både endre syn på diverse ting, fått tankene i gang og i tillegg gitt meg haugevis av nye minner, utfordringer og opplevelser. Det har vært så deilig og vandre i verdens mykeste kosebukse, og være sminkeløs fra morgen til kveld.
Jeg vet jeg skrev i forrige innlegg at jeg ønsker meg hytteturer neste sommer, og det gjør jeg. Hva med dere, jenter? Er dere med på den? Og mamma, jeg gleder meg så til og bade i bekken med deg, gå fjellturer og spille kort til langt ut på natt mens vi gomler melkesjokolade, drikker kaffe og spiller om mimmis penger. . 

Jeg har forresten skypet med verdens beste storsøster i dag! Mimmi og Andreas var også og se på dataskjermen, og det var så koselig. Det var første gang på en måned jeg snakket norsk, og tårene trillet ned kinnene da jeg fikk øyet på de. Det var sterkt. Jeg er så utrolig, vannvittig glad i familien min. 

En annen ting jeg ikke har fortalt er at jeg enda ikke har fått startet på en sport. Jeg. Blir. Snart. Gal. Dette pga masse papirer skolen må få, og skrive under,  legetimer and so on. Så jeg krysser både tær, hårstrå og fingre for og starte denne uken, jeg vil bare komme i gang! Føler meg daff og sliten, og jeg kjenner at ordentlig trening som får melkesyren i gang er noe jeg gjerne skulle hatt godt av nå. 

Nå venter dusjen på meg! Jeg skal ta meg en lang varm dusj, og deretter skal jeg se noen episoder av One Tree Hill. Har blitt helt hektet igjen. . Ikke bra, ikke bra.

Vi opdateres før dere vet ordet av det! 

XOXO Caroline

Ut på tur aldri sur

HELG! Herlig, herlig, herlig. For en ubeskrivelig deilig følelse!

Denne helgen skal jeg som tidligere nevnt på hyttetur med kirken, der ventes mange aktiviteter og et fullbooket opphold! Vi skal alle sove i hytter langt ute i skogen, og jeg gleder meg skikkelig til hyttelivet igjen, det er så utrolig lenge siden sist. Når jeg kommer hjem til Norge neste sommer vet jeg at hytteturer er noe som står høyt på ønskelisten, både med familien og med venninner. Finnes det noe koseligere? Det skal bli så utrolig gøy og bare leke og more seg i fire hele dager. Vi har fri til og med mandag, noe som skal bli skikkelig godt. Elsker og starte senere i uken, dagene går plutselig veldig mye forterte, og vips så er helgen der igjen. Jeg forguder helger for alt de er verdt, det er så deilig og bare senke skuldrene, leve i nuet, ta en pause fra alt og bare ha det gøy. Slappe av, puste ut og alt som kommer med. Fri i mitt hjerte. 

I dag hadde jeg fire prøver. . og de alle var veldig vanskelige. Jeg jobber hardt, men jeg innser at mer innsats må til, jeg er en av de som må pugge, lese og . . jobbe for og få til gode resultater. Jeg skulle så veldig ønske jeg hadde klisterhjerne, og at alt festet seg etter kun litt lesing, men slik er det ikke. Jeg hadde historie, spansk, engelsk og . . matteprøve. Matteprøven gikk dårlig, veldig dårlig. Og jeg må innrømme at jeg tar meg selv i å nesten rive av meg håret, og gråte over matten flere ganger om dagen. Av ren frustrasjon. Det er beinhardt, og når jeg i tillegg sliter i faget fra før er det på engelsk. Det er vanskelig. Spansk er jo et kapittel for seg selv, er jo egentlig ganske latterlig og lære et språk på et annet språk, men ja, jeg prøver. Ellers føler jeg at både engelsken og historieprøven gikk ganske greit.

Jeg fikk igjen enda en A i historie i dag. Det gjør meg så glad! Ikke nok med det, så er historielæreren min helt fantastisk. Hun forteller meg at hun har lyst til og besøke meg i Norge, og jeg ønsker henne hjertelig velkommen. Har invitert både henne og psykologi læreren min, som er mine desidert favoritt lærere, og de har så lyst. Haha. Alle her syns Norge er så, så vakkert! Og det er det. Rart det der at når man reiser bort for en stund innser man plutselig hvor pent og fint man har det hjemme, Norge er virkelig et fantastisk land, og vi er så heldige som bor i det. 

Vel, vel. Jeg håper alle får en super helg! Jeg lover og ta masse bilder, og denne gangen skal jeg holde løftet mitt. Kameraet er pakket, så nå er det ingen unnskyldning!

Forresten, min aller kjæreste bestevenn, Anna Amalie, god tur til  Washington! Endelig er det din tur. Jeg er så spent på dine vegne, og jeg gleder meg så uendelig mye til og dele erfaringer og historier. Selvom vi bor så langt unna hverandre som det overhodet går an i USA, er vi begge i samme land, og vi begge er på utveksling. Det hjelper på savnet. Lykke til min kjære, fantastiske venn. Jeg gleder meg så veldig til og klemme deg igjen! 

XOXO Caroline 

Siden sist har jeg. .

. . vært på skolen, vært med venner, gjort lekser, vasket mitt eget tøy (applaus), vært på shopping og jogget i 35 varmegrader (grusomt). Dagene her i Georgia flyr av gårde, og jeg er veldig opptatt. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til og oppdatere dere, men det er vanskelig når jeg sjelden har tid. Jeg skal prøve og bli bedre, og etterhvert skal jeg begynne og ta med meg det fantastiske kameraet mitt. Føler det er litt rart og knipse bilder av alt og alle nå i starten. . 

Uansett! Jeg har det så utrolig bra her nede. Jeg møter nye mennesker og blir flere bekjentskaper rikere for hver eneste dag som går, blir invitert på diverse sleepover's og kvelder, jeg trives kjempe godt med familien jeg bor hos og jeg har allerede mange planer for året, og mye og se frem til. Jeg er så heldig, og jeg er så utrolig, fantastisk glad for valget mitt, om og dra på utveksling til USA. Jeg ville oppleve det Amerikanske tennåringslivet, gå på high school, bo hos en Amerikansk familie og ikke minst snakke Amerikansk. Til alle dere som har utveksling i tankene, GJØR DET. Bare gjør det! Jeg kan etter bare tre uker, med både oppturer, og nedturer, si med hånden på hjertet at jeg er så glad for at jeg dro. Ja, du forlater alt og alle, men fy søren så mye du opplever og lærer, både om deg selv og det rundt deg. Det er tøft, men det er så, så verdt det. 

Allerede til helgen skal jeg på min første hyttetur her nede! Æh, jeg gleder meg så fælt. Det kommer til og bli så gøy! Vi har fri helt til mandag, så hytteturen er fra fredag til mandag. Det er kirken som reiser, og jeg har hørt at det visst er et ganske crazy opplegg i vente for oss. Jeg elsker kirkegjengen, der har jeg fått mange venner, så jeg ser veldig frem til bare gøy dag inn og dag ut fra morgen til kveld. Ellers, i dag tok jeg portrettbilde på skolen, og det ble skikkelig stygt, blir jo aldri bra når fotografen begynner og ordne med håret ditt, og når du sitter med den uriktige siden av ansiktet vendt mot kameraet. Kjipt at det kommer i årboken. . Haha. Vel, i dag er det onsdag, noe som betyr at ungdomskirken er på timeplanen. Gleder meg til det! Før den tid  har jeg et par lekser som må gjøres, og forresten, gjett hvem som fikk A tilbake som sin første karakter? Riktig, rigktig. Meg! Og i tillegg var det historie. Klapp på skulderen for det. 


Jeg har dessverre ingen nye bilder som passer til dette innlegget, så da bruker jeg muligheten til og legge ut et bilde av meg og min fantastiske, vakre søster, og bestevenn. Ingen er så god som du. Jeg savner deg masse, og jeg kan nesten ikke vente med og se hva fremtiden har og tilby for oss to, sammen. Du er den personen i verden som er aller mest lik meg selv, og jeg kommer ikke på en ting jeg ikke kunne fortalt deg. Du er fantastisk på alle mulige måter, og jeg er så utrolig glad og takknemlig for det forholdet vi to har. Jeg er så glad jeg har en søster, jeg er så glad jeg har deg! Lykke til i Oslo, Cathinka! Dette klarer du med glans. I love you!

Noe dere vil se mere av?

XOXO Caroline 

GO Grayson

Og der var søndagen her igjen.

Denne helgen har vært helt super! Men fy, så fort den har gått, det føles nesten som at jeg  ikke har fått rukket og blunke før den var over. Tiden går fort når man har det gøy, er det ikke det man sier? 

I går var jeg på min første Amerikanske fotballkamp ever. Det var gøy og oppleve! Alt var så svært og inntenst, folk var malt fra topp tl tå i farger og mønstre til laget de heiet på, store plakater overalt, cheerleadere og orkester, og resten var som du ser på film. Flere ganger under dette oppholdet har jeg tatt meg selv i å føle at jeg har vært i en Amerikansk tennåringsfilm, for alt er så veldig likt. Jeg kan vel ikke si at jeg forstod så mye av selve spillet, men det var uansett moro og få oppleve det. Hver kamp varer i evigheter, og under det helet er det både korps og cheerleaderopptreden, og flere omganger. Etter fotballkamp var det tid for house church, som befant seg hos en gutt kalt Christian. Det er på en måte som et møtested for ungdommene, hvor vi først bare prater og henger sammen, og til slutt leser litt fra bibelen og snakker.

Etter house church var jeg på sleepover hos Anna, med Charlotte og Sydney. Vi koste oss med godteri, musikk og prat til langt utpå natt, og våknet med klær og sminke på, uten og huske at vi sovnet. Når vi våknet hadde vi kun noen minutter før vi måtte fyke av gårde til kirken, så vi kledde på oss i en fart, og kom oss til kirken, så var det tid for sunday school og det vanlige som er på timeplanen hver søndag her. Jeg har også vært på min første Amerikanske kino med vertsfamilien, vi så en veldig kjedelig film. . eller jeg syns den var kjedelig. Jeg sovnet. De andre satt klistret til skjermen. Haha. 

Her er bilder fra i går:


GO SYDNEY! Å jadda, venninnen min Sydney er Rambo, maskoten. Var sykt morsomt og underholdende og se henne danse og tulle i den drakten! Haha, only in America. 


Helt utrolig flinke! Hadde vært gøy og prøve seg som cheerleader. Men, dessverre må du være helt sinnsykt flink for og komme inn på laget. Vel, la oss bare si at .. jeg trenger mer trening enn som så. Haha. 


Hottie Sydney etter noen timer i maskotkostymet. 

Mmmmmh. Farlig deilig! Alltid vært svak for sjokolade milkshake, jeg. Eller hva familien Schaanning Vistung? Det kan vel dere skrive under på! 


She loves me!


American girlsnight and sleepover. 

Nå gjør jeg meg klar til en ny skoleuke, har gjort et par lekser og skal snart hoppe i dusjen og ta en lang og varm dusj, mens jeg deretter ser en koselig film før jeg slukner. Fin avsluttning på helgen! Håper dere har hatt en fin helg! 

XOXO Caroline

Tre uker

Pjoh. Endelig har jeg tid til litt kvalitetstid med MacBooken min. Endelig får jeg skrive til dere, og endelig får jeg dele mer av min hverdag! Det er ingen tvil om at dagene flyr avgårde. I dag er det tre uker siden jeg gav siste farvel til familien min på gardemoen, sjekket inn, gikk gjennom sikkerhetskontrollen, tørket tårene og møtte de andre studentene. I dag er det tre uker siden jeg dro til verdens kuleste og desidert min favoritt by, New York, i dag er det tre uker siden eventyret startet. Gjennom disse tre ukene har dagene gått i bølger. Og det er ingen tvil om at det å være i en annen verdensdel, uten familie og venner, helt alene, ikke bare er en dans på roser. Det er tøft, og du må virkelig gi av deg selv for og få det beste ut av det. Du må være åpen, ærlig, og blid. Smile, og prate. Jeg har lært så mye av meg selv på disse tre ukene, og jeg har kjent på følelsen av å være borte fra alle jeg er glad i. Jeg har ikke snakket norsk siden den dag jeg sa farvel til resten av de andre utvekslingsstudentene på flyplassen i Atlanta, jeg har kun pratet engelsk, og jeg føler at jeg lærer mer og mer for hver dag som kommer. Skolen er fortsatt giganstisk, og jeg sliter fortsatt litt med å finne frem, men jeg prøver, og det er slik du kommer frem her i verden. Noen av fagene jeg har er virkelig vanskelige, og jeg må jobbe hardt for og få det til. Jeg har prøver omtrent hver eneste dag, innleveringer, lekser, og cross country trening som jeg nå skal starte på. Cross country er løping, og var vel egentlig den eneste sporten jeg kunne velge, ettersom de andre sportene allerede har hatt tryouts før jeg kom. Men jeg ser frem til og starte, for løping er jo kjempe bra trening, og jeg kjenner at kroppen trenger det. Jeg trenger overskudd, energi og denne deilige brisen etter en hard, god treningsøkt.

I morgen har jeg prøve i historie, igjen. Et veldig vanskelig fag, og hadde det ikke vært for at jeg elsker historielæreren min er jeg sikker på at det faget hadde slitt meg totalt ut. Helt utrolig hvor mye lærerene har og si. Jeg er heldigvis fornøyd med de fleste av lærerene mine, men har dessverre, som alltid, noen komplekser for noen av de. Jeg skulle så veldig ønske at mattelæreren brydde seg litt mer, når det er det faget jeg garantert sliter mest i. Så, det er ingen tvil om at jeg må pugge og jobbe.

Jeg lever en ganske hektisk hverdag her i Georgia,  og det er ikke mye tid til og subbe rundt i morgenkåpen dagen lang som jeg gjorde hjemme hos mor, eller se på serier etter serier. I går var jeg i kirken, som vi er hver onsdag, og søndag. Men på onsdager er det kun for de på high school, og jeg liker meg skikkelig godt! Etter kirkebesøk, konsert og smallgroup, som består av forskjellige smågrupper som snakker med en voksen om viktige ting her i livet, var det tid for wafflehouse, som er en amerikansk diner. Der bestilte jeg min første amerikanske vaffel, (følte presset når alle andre gjorde det), og fikk hundretusen spørsmål om "hvordan var det?" "Var det godt?" "Likte du det?" Jeg svarte at jeg syns den var helt ok, men ikke noe jeg ville kjøpt igjen. Og da kan jeg love dere at blikkene og spørsmålene strømmet inn. "WHO ARE YOU?" Haha. Det var i allefall en veldig morsom kveld, og gjett hva, jeg ble spandert på. Heeerlig. Så nå kan jeg glede meg til onsdagene fremover, for det er moro, og ikke minst en veldig hyggelig gjeng som er der! Dette er ingen vanlig kirke kan jeg fortelle dere, her går det i rap og hiphop, mens folk synger og danser. I like it! 

Jeg skrev jo på søndag . . at jeg lovet et spennende innlegg på mandagen som var. Og det kommer! Bare jeg får tid. Jeg burde vel ikke love sånne dumme bloggting jeg ikke klarer og holder. Men jeg har helt ærlig ikke hatt tid. Helgen min er fullbooket, så at det kommer en dag hvor jeg har tid til og både slappe av og sove ut er jeg usikker på. Hva jeg ER sikker på, er i alle fall at jeg har nok og gjøre her nede. . enn så lenge i allefall. Jeg koser meg! Og når det gjelder savnet etter mange av dere der hjemme, så er det  klart det er der. Men jeg prøver så godt jeg kan og ikke tenke så mye på det. Det gjør det bare verre!  Jeg vet jo at dette er det jeg vil, og selvom alt kan føles veldig fjernt og rart til tider, er det det som gjør meg sterkere. You know, what dosen´t kill you makes you stronger. Og det er så sant! Før jeg vet ordet av det er dagen kommet hvor jeg retter nesetippen mot fedrelandet, men inntill det er det dette som er hjemme mitt for de neste ti mnd.

 

Håper alt står bra til med dere der hjemme! Jeg vil også si gratulerer med dagen til mine to fantastiske venninner, Camilla og Eli, som hadde bursdag den 19. og 20. Jeg er så glad jeg kom i klasse med dere, og at dere begge er blitt noen av mine nærmeste venninner. I love you both 


En ting før jeg avslutter: Jeg setter uendelig stor pris på komentarer! Det er veldig, veldig hyggelig med dere som legger igjen en hilsen! Tusen takk! 

Nå må jeg lese, American history it is!

XOXO Caroline

A busy sunday

. . Og wips! -Så var denne helgen over. Fy søren så fort tiden går! Det er nesten skremmende at det er søndag allerede. I Norge så har alltid søndag for meg vært den dagen i uken hvor jeg har tatt det helt  med ro og kun ligget inne med serier på skjermen, mens jeg har ladet opp til en ny skoleuke. Men her i USA, er søndagen noe helt annerledes. Her er det fullt kjør fra klokken syv om morgenen, til syv om kvelden. Jepp, du leste riktig! Klokken syv i dag tidlig var jeg oppe og knyttet på meg løpeskoene, før jeg jogget en førtiminnutters lang joggetur. Derretter var det tid for kirken, og jeg må virkelig si at dette ikke er en kirke jeg kjeder meg i. Dette er gøy, og jeg koser meg. Da gudstjenesten er ferdig, er det rett på søndagsskole. Søndagsskolen består av at vi for det meste kun prater, litt om religion, og litt utenom. Ganske interressant er det faktisk. Etter dette dro en gjeng fra kirken, og Justin Biebers stefar (verdt og nevne) ut og spiste på et mexicansk sted. En annen ting som er verdt og nevne er at stefaren til Justin Bieber synger i kirken hver onsdag og søndag. Han er skikkelig hyggelig, og i dag tok han selfie av oss, og la ut på instagrammen hans. Nei, jeg er ikke starstrucked i det hele tatt. 

Etter lunch var det korøvelse i kirken, og etter dette dro jeg til Laura. Etter venninnebesøk har jeg kun slappet av et par timer med Hadley, og nå ser vi på film i sengen min, med puter og dyner og halvlokkende øyne. Helt fantastisk deilig og endelig kunne legge seg ned, det tar virkelig på og være våken i så mange timer når du er dårlig til og legge deg om kveldene. Skjerpings Caroline. Denne søndagen har vært travel, og sånn vil de neste søndagene fremover antageligvis også bli. -Men jeg liker det. Tiden går rasende fort! Her er klokken kun ni, men jeg tenker at jeg om ikke lenge skal hoppe til køys! Denne kroppen kunne hatt godt av noen ekstra timer med søvn for en gangs skyld! Før jeg busserlalle har jeg et par ting jeg må ordne, så jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg og min lillesøster tatt fra tidligere denne uken. Vi er blitt veldig gode venner! Det er skikkelig koselig og ha en lillesøster. Du er jammen meg heldig Cathinka! Hehe. Jeg tuller. Jeg som er heldig!



Jeg lover dere et mer spennende innlegg i morgen, enn så lenge ønsker jeg alle dere der hjemme masse lykke til i morgen! Jeg håper dere får en flott start på skoleåret. 

XOXO Caroline

Movienight, sleepover and shopping

For en bra fredag jeg hadde i går! 

En stor gjeng med ungdommer samlet seg hos en som heter Christian, snakket, hørte på musikk, spiste amerikansk snop og drakk brus av røde og blå kopper. Senere på kvelden viste de film ute, så alle campet i hagen hans med pledd og puter, kilovis med popcorn og en stor utekinoskjerm foran oss. Skikkelig koselig. Jeg møtte mange nye fjes, og ble haugevis av bekjenskaper rikere. Da filmen var ferdig kjørte jeg og fem andre jenter til Charlotte, og hadde sleepover der. Er så herlig at de på min alder kan kjøre bil her! Vi koste oss med deilig musikk, dansing og gossip girl på tvskjermen, før vi til slutt sluknet, og våknet til bagels, egg og frukt til frokost. Jeg må nesten le, for jeg føler noen ganger at jeg er i en av de amerikanske tenåringsjente filmene.

I dag har jeg vært på storshopping med vertsfar. Jeg hadde ikke med meg et eneste treningsplagg eller løpesko, så da var det bare spørsmål om tid før denne jenta gikk bananas. . For herreGUD så mye fint treingstøy det er her. Stort utvalg av masse herlig treningstøy med friske og deilige farger i alle slags fasonger og størrelser! Butikken vi handlet i var gigantisk med stor G. Så i dag har jeg brukt mye penger og selvom alt er mye billigere her i USA, blir billig pluss billig dyrt. Men nå har jeg kjøpt meg treningstøy for en lang stund fremover, og jeg er veldig, veldig fornøyd med innkjøpene mine! Noen som vil se? -Tenkte meg det! Som den bloggeren jeg er, har jeg selfølgelig tatt noen bilder av dagens innkjøp. 

Here you go:






Hva syns dere? Jeg er i hvertfall VELDIG fornøyd. Nå gleder jeg meg skikkelig til og trene! Det finnes ikke bedre inspirasjon til og trene enn nytt, friskt og fint treningstøy. Skal starte morgendagen med en lang løpetur før det bærer avgårde til kirken.

En annen ting før jeg avslutter, jeg blir så utrolig glad for hver enkelt komentar jeg får! Er så gøy og lese. Så tusen takk til alle dere som legger igjen en komentar, og til dere andre som bare leser, kan ikke dere også komentere? Det er så koselig. I går hadde jeg faktisk rekordstatistikk her på bloggen! 160 var innom, og statustikken viste nesten 400 visninger! Det er gøy.

XOXO Caroline 

The neighbourhood

Knipset noen bilder av nabolaget da jeg jogget, og senere på kvelden gikk tur med Hadley. Husene, gateskiltene og postkassene, alt er veldig amerikansk, men jeg bor jo i Amerika, så det er jo helt vanelig her. Fascinerende med noe annet, og det er så gøy og se det du vanligvis ser på film og forbinder med USA. Liker meg her! Hva syns dere? 

XOXO Caroline

Finally weekend

Finnes det noe bedre enn det og ha hele helgen foran seg? Fri fra skole, lekser og prøver. Fri fra bekymringer, tid til og sove ut, og være med venner. -Jeg tror ikke det. Denne fredagsfølelsen er så fantastisk deilig, og jeg kjenner at kroppen trenger det nå. Skikkelig. Helgen min er fullbooket med planer, så jeg har mye gøy foran meg i vente. I kveld skal jeg til en som heter Christian, med mange andre. Alltid gøy med nye fjes, og bekjentskaper! I morgen er jeg invitert på poolparty, men det er dessverre meldt dårlig vær, så jeg hører rykter om at det er blitt avlyst. Men jeg har planer med tre andre jenter, som er utrolig hyggelige, de planlegger og ta meg med på noe artig, så jeg gleder meg masse. Søndag er det kirketid, og litt skolearbeid som må gjøres. Men akkurat nå skal jeg bare smile over at det er helg, senke skuldrene, lukke øynene og nyte disse fridagene før det er mandag og tid for en ny skoleuke. Tiden går så altfor fort, tenk at jeg allerede har gått to skoleuker på American high school. Sykt.

I dag hadde jeg prøve i fire (!!!) fag. Fire fag. Og disse prøvene var virkelig ikke lette. Jeg merker godt at jeg har mye jobbing foran meg når det gjelder skolen. For det første er skolen vanskelig her, fagmessig, og for det andre så er alt på engelsk. Det blir liksom dobbelt opp, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig frustrert når jeg ikke får til ting, og ikke skjønner det. Men jeg må bare klype meg i armen og ta meg sammen, for dette er jo det som gjør meg sterkere fagmessig, og i engelsk. Jobbing.

Men, nå er det helg, og fy søren så deilig det er! Jabbadabbadiduuu. Håper alle får en fantastisk helg, og at dere der hjemme i Tønsberg nyter den siste helgen før skolestart! 



XOXO Caroline

Tanker

Siden jeg kom hit har jeg vært med på ting jeg aldri har opplevd før, jeg har blitt kjent med nye mennesker og jeg har fått nye venner. Familien jeg bor hos er kjempe hyggelige, og de har fått meg til og føle meg velkommen fra dag en. Skolen går også bedre, for nå er det ikke lenger et bygg som jeg får klump i magen av å tenke på grunnet den store bygningen, alle rommene, trappene og letingen. Angsten for og komme forsent til hver time, og gjøre feil, jeg er ikke lenger jenta som spør alle rundt hvert eneste hjørne om hvor hvert enkelt rom er. Siden jeg kom hit har jeg levd et annerledes liv enn hva jeg vanligvis ville gjort hjemme i trygge, lille Norge. Jeg tror det er vanskelig for folk flest og forstå hvor forskjellig det er fra hvert sted til et annet, for jeg har ikke helt forstått det selv, før nå. Jeg har kommet til noe helt annet enn Norge, og jeg gjør, ser, smaker, føler og opplever ting jeg ellers aldri ville opplevd om det ikke var for at jeg havnet i Georgia.

Onsdag kveld var det tid for kirken, og denne gangen var det bare for ungdommene, altså de som går på high school. Og jeg fikk en haug av hyggelige ungdommer som velkomst, de aller fleste er utrolig interresserte i Norge, i meg, og vil bli bedre kjent med Caroline. Noe som er veldig hyggelig! Det er helt villt hvor mye menneskene rundt deg har og si på hvordan du har det. Jeg har fått et par venner her som jeg ser meg selv i, har den samme humoren som og har det veldig gøy med. Jeg blir invitert på ting, sitter med de i lunchen og planlegger morsomme aktiviteter og gjøremål som jeg må oppleve og se. Det er jeg veldig glad og takknemlig for, jeg er jo ikke akkurat den sjenerte og rolige typen, så det at det er vanskelig og bli kjent med meg vet jeg at ikke er noe problem, men når man snakker ett annet språk og kanskje ikke får kommunisert like bra som ellers, er det veldig koselig og bli godt tatt i mot. Det syns jeg flere bør tenke på, for det er ikke alle som har det like lett, eller har noen å være med. Alle, hver enkel fortjener og bli tatt godt i mot, og få en sjansje. Jeg vet at dette oppholdet har gjort meg til og allerede se annerledes på ting. 

Over til onsdagen! Kvelden startet med en minikonsert hvor stefaren til Justin Bieber sang. Det var mye musikk, prating og taler som fikk tankene mine skikkelig i gang. Lederen snakket om at alle gjør feil, og at alle skal få lov til og bli tilgitt, så i går skrev vi en lapp med ting vi angret på, og skulle forbedre oss i, gravde lappen i jorda og la det bak oss. Og jeg må ærlig innrømme at det føltes veldig godt. Kvelden avsluttet med at mange av oss, og lederen, som er en kjempe kul og hyggelig fyr dro ut og spiste på wafflehouse, mer amerikansk blir det vel ikke. Gleder meg allerede til neste onsdag! 



Nå skal jeg ut på en løpetur, så får jeg se om jeg får knipset noen bilder av nabolaget til dere. Senere må lesebrillene på nesen, mens øynene i studiene, for gjett hvem som har to prøver i morgen. Me! Vi skrives snart, stor klem fra Georgia! 

XOXO Caroline

Mye på hjertet

Hei alle nære og kjære, bekjente og ubekjente! Hei til alle dere som legger igjen en komentar, og hei til alle dere som sender meg meldinger. Dere er flotte! 

Jeg hadde det så utrolig hyggelig med de jentene i går! Skikkelig sprudlende og morsomme jenter med veldig lik humor som meg selv. Praten gikk i ett om alt fra Norge, Amerika, skole, gossipp girl, mat, musikk, interresser, netflix, sport, ja, alt. Jeg koste meg skikkelig. Vi spiste på et veldig typisk amerikansk sted, og avsluttet kvelden med en frozen yogurt til dessert. Klarer ikke beskrive hvor høyt jeg elsker frozen yogurt, for fy så godt det er! I tillegg til at det smaker helt fantastisk, er det nonfat. Og for meg som er verdens største fruktelsker har jeg et stort utvalg med både frukt og bær som jeg kan toppe skjønnheten med. Herlig! En annen ting som er et stort, gigantisk pluss er prisen. Her kan jeg toppe begeret med så mye som mulig for fem dollar! I Norge betalte jeg vel rundt 150 kr for et halvt beger, så det at de amerikanske prisene er mye snillere mot lommbeoken enn de norske prisene er ingen løgn. Vel, nok om det. 

Denne skoledagen har vært veldig bra! Den beste til nå, faktisk. -Om du ser bort i fra mattetimen hvor alt jeg vil er å rive av meg håret av ren frustrasjon. Det er virkelig vanskelig. Det er ikke lett med engelske uttrykk du ikke kjenner til i et fag du heller ikke duger noe særlig i. Det er hardt, og slitsomt, men jeg vet at øvelse gjør mester, og at positivitet og ståpåvilje er det du kommer lengst med her i verden. Så jeg gir ikke opp. Aldri i verden. Mamma, du er min livsengel, min helt, og mitt forbilde, og takket være deg vil jeg aldri vil gi opp, takket være deg er jeg er sta som en hest, (litt for sta til tider, kanskje) og takket være deg vet jeg at jeg alltid, alltid har en som er her for meg 100%. Takk for alt du har lært meg, og takk for at du aldri har gitt opp mattetrening med meg, for det er ikke bare bare, det vet jeg. Du er fantastisk! 

I første time har jeg engelsk litteratur. Noe som er fryktelig vanskelig! Men, et fag jeg ha. Så at denne jenta har fått hjelp av litt forskjellige gutter fra klassen er helt korrekt! De fleste guttene her er veldig hyggelige, interresserte og utadvendte. Jeg satt faktisk en dag med en guttegjeng i lunchen i forrige uke, og makan for en høylytt gjeng. Er usikker på om de faktisk pratet med tidenes utestemme, og lo hundre ganger så høyt enn vanlig, eller at de gjorde seg til for at de satt med ei jente. Hyggelige var de i alle fall, og jeg har gitt nummeret mitt til flere av de for hjelp med både lekser, og skolearbeid om jeg ville ønske det. Det setter jeg veldig pris på, er ikke bare bare og være ny, med nye mennesker og nytt språk. Så at disse godene jeg får av og være ny, og jente brukes er det ingen tvil om. Blunk blunk.  


Charlotte, meg, Sydney og lillesøster Hadley. (Beklager for lite og dårlig mobilbilde.) Glemte det helt bort og ta bilder med kameraet mitt, så da ble det IPhone. Men det er bedre enn ingenting, eller hva?

En ting jeg glemte og fortelle dere i går er at jeg også synger i kor i kirken! Så at det blir mye synging på meg i år, det er helt sikkert og visst. Både kor hver dag på solen, og hver søndag i kirken. Men, jeg liker det. Gøy med litt forandring! . . Hvis du ser bort i fra den tiden hvor jeg sang i Tønsberg barne og ungdomskor i mange år på barneskolen, solo på hver korforestilling og klasseavsluttning. Goodtimes! Skal ikke se bort i fra at jeg kommer hjem med prisen av American Idol. Eller, jo. Det kommer aldri til og skje. Hehehe. 

Nå er det chinese food her i huset. Min snille vertsfar Eric spurte om hva jeg ville ha av taco og chinese, og valget falt på nummer to!

En annen ting før jeg avslutter er at jeg kan gi dere alle den gledelige nyheten om at jeg har fått nytt nummer! Et amerikansk nummer, vel og merke. Endelig kan jeg tekste og bruke telefonen min ordentlig. Mitt amerikanske nummer er; 6787 67 2535. So, text me. Har du ikke fått svar om du tekstet til meg på mitt gamle nummer, vil du mest sannsynlig heller ikke få det. Det funker ikke. Det er <-- nr som gjelder nå. 

Dette ble et litt rotete innlegg, men sånn er det når du har så mye på hjertet som meg. Men nå er det dagens plikter, og middag som står for tur! Lekser og chinese, here I come. 

XOXO Caroline

Welcome to my American room




Hva syns dere? Jeg trives kjempe godt! Sengen er stor, myk og god. Jeg har plass til alt jeg trenger, og jeg har mitt eget bad, som er helt fantastisk deilig. Jeg klager absolutt ikke.

Nå har vi nettopp kommet hjem fra kirken. Og WOW, dette er noe annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Dette var mer som en konsert, og jeg koste meg skikkelig. Det er også verdt og nevne at Justin Bieber sin mor satt på raden foran meg. Ja! Det stemmer. Min kommende svigermor, og Justin Bieber sin mor(!!) satt bare en meter fra meg. Ganske crazy. Etter gudstjenesten var det tid for søndagskole, som heller ikke var så værst. Det varte kun en time, og vi bare pratet og ble kjent med hverandre. Det var faktisk ganske gøy. Senere i dag skal jeg ut og spise med to jenter på min alder, de er kjempe hyggelige og morsomme, så det ser jeg virkelig frem til. 

Ting begynner og falle mer på plass, og jeg begynner og innse at dette faktisk er hjemmet mitt for de neste 10 mnd. Bare det å rulle og smake på den setningen gjør meg både glad, og litt trist. -Men på en fin måte. Det viser jo bare at jeg har det fantastisk hjemme i Tønsberg! Eller hva? For det har jeg, og jeg har verdens beste familie og venner. Jeg er så takknemlig.

XOXO Caroline

It´s friday, friday

Happy weekend everyone!

Endelig fredag, og jeg kan senke skuldrene. Jeg har hatt to travle dager hvor alt virkelig har gått i ett, og skolen er vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Det er jo forskjellig fra alle stater, og i min stat er det ganske strengt med dresscodes, regler og prøver. Allerede andre skoledag hadde vi både matteprøve og en engelsktest, og hatt flere innleveringer i diverse fag. Så alt er annerledes, nytt og vanskligere. Det er heller ikke alt får jeg med meg, så det at jeg må fokusere og holde hodet kaldt er viktig. Jeg er også ganske sliten for tiden, det å stå opp klokken halv seks tar virkelig på. Spesielt når jeg er verdens dårligste til og legge meg. Ja, jeg innrømmer det mamma. Skoledagene er lange, virkelig, virkelig lange og jeg er omtrent helt død i siste time, da er det fantastisk godt og sette seg inn i bussen med musikk i ørene, og lene seg tilbake. I natt blir det heller ingen søvn på denne jenta. . For vi skal på lockin! Som er et møtested for rundt 600 ungdommer fra kirken. Jeg vet ikke helt hva det går utpå, og hva vi skal gjøre, men jeg ser veldig frem til og møte mange nye fjes! Det er alltid gøy. Vi drar 10 pm og kommer hjem klokken syv i morgen tidlig, så det blir spennende og se hva disse timene skal brukes til.

Jeg har tatt bilder av rommet mitt, så det kommer snart, men jeg må bare få redigert de først! I mellomtiden kan jeg vise dere noen upostede bilder:


Fra flyet. Så verdens fineste film (med unntak av dagboken og titanic) som gjorde meg våt i øynene flere ganger, safe haven, se den! Love love love. 


1: Vertsmor Charlie. Fantastisk morsom, sprudlende, snill, åpen, ærlig og god! I really like her. Bildet nummer 2 er verdens søsteste Standley. Han er så søt og liten, røyter nada og er bare til og spise opp. Får så lyst til og løfte og klemme han hele tiden, men han liker dessverre ikke det. Bildet nummer 3 og 4 er transporten som både fører meg til og hjem fra skolen hver dag. Dere aner ikke hvor mange gule busser jeg har sett de siste dagene, helt sykt kaos både før og etter skolen. Helt villt. Der er ikke greveskogen en gang i nærheten for å si det sånn, forskjellen er at her i USA er det busseter til alle mann, og at alle blir kjørt rett utenfor døra. Herlig. 

Nå skal Hadley og jeg ta bilder, så skal jeg gjøre meg klar for døgnings. Hva står til hjemme? Noe dere vil se mere av? 

I love you all

XOXO Caroline

First day of high school

Tusen takk til alle dere som stadig sender meg meldinger, lurer på hvordan det går og ønsker meg lykke til, til diverse ting. Jeg setter så utrolig pris på det.

I går var første skoledag etter sommerferien og første skoledag på American high school. Jeg vil udype meg dypt, dypt i dette innlegget om hvor stor skolen er og om hvor sinnsykt mange mennesker det går på Grayson high. Se for deg en svær, svær bygning med hundrevis av rom, trapper og dører, tusenvis av elever, du er ny og aner ikke hvor noe er, kjenner ingen og har bare noen få minutter til og finne klasserommet ditt. Jeg må innrømme at jeg var litt fuktig i kroken noen sekunder der, ja. Heldigvis sto det lærere rundt hvert hjørne som jeg kunne spørre. Første skoledag på American high school gikk helt greit. Jeg hadde ikke forventet så mye annet, men jeg hadde sett for meg at det ville være et litt annerledes system på diverse ting. Når hver time er ferdig er det en klokke som ringer og du har fire minutter på deg til neste klasserom du skal tilbringe i. Jeg slet så utrolig med å finne frem, og hadde det ikke vært for at det hadde stått lærere rundt om kring hadde jeg virkelig, virkelig vært helt lost. De som kjenner meg vet at jeg har en fryktelig, helt forferdelig retningssans, og ja, det stemmer bra. Men på denne skolen, kan jeg love dere at dere også ville slitt. Jeg får vondt i magen av tanken på og gå rundt og lete etter riktig rom de neste mnd. Fagene jeg har virker så langt helt okei. Jeg merker veldig at det kommer til og bli en vanskligere skoledag enn hjemme i Norge. Ikke alle engelske ord er jeg like godt kjent med, og i tillegg har denne staten litt sleng på diverse ord så det er ikke alt jeg bestandig får med meg. Jeg håper det går seg til snart. 


Her står Hadley og jeg klokken seks og venter på bussen som skal plukke oss opp. 

Nå venter nok en skoledag! Vi ligger 6 timer bak dere, så her er klokken 6. Håper alt står bra til hjemme!

XOXO Caroline

Et nytt kapittel

(Dette innlegget skulle egentlig vært publisert i går kveld, den 6. Men jeg sovnet før jeg fikk postet det.)

Selvom jeg bare har vært i Georgia i tre dager er det mye som har skjedd, og jeg har mye og fortelle. I morgen starter skolen! Og jeg skjønner det ikke helt selv ennå. I morgen er dagen hvor jeg starter på en helt ny skole, med nye fag og nye mennesker. Andre rutiner og andre gjøremål. Nytt kapittel, med blanke ark. Så ja, i morgen er alt nytt for meg. Lille Caroline fra lille Tønsberg skal gå på en veldig, VELDIG stor skole, med veldig, VELDIG mange mennesker. Fire tusen(!!!) Er ikke det ganske sykt? Men nytt er bra, så jeg er veldig spent! Men jeg er også forbredt på at jeg vil treffe motgang og at det kan bli tøft, but, what dosen´t kill you makes you stronger. I dag var lillesøster Hadley og jeg på omvisning av skolen, og for å få timeplanen vår for dette semesteret. Jeg fikk treffe noen av lærerene mine, noe som var veldig hyggelig. De syns jo at det er så morsomt at jeg er fra Norge, og de er veldig interesserte, så det er gøy. Jeg ble også kjent med noen som var rundt min alder, de viste meg rundt på skolen og de var alle kjempe utadvendte, vennlige, og veldig nysgjerrige. Men det er bare koselig. Siden jeg kom hit har jeg fått en haug av forespørsmål på både facebook og instagram, noe som er utrolig morsomt. Så langt er det veldig gøy og være den nye jenta fra Norge.

-Men, det gjennstår og se om det fortsatt er like gøy etter morgendagen. Neida, det går sikkert fint. Men, jeg må innrømme at jeg er litt nervøs for min aller første dag på American high school. Bare jeg ikke ender opp med og spise lunchen min på do er jeg fornøyd. . Også er jeg litt nervøs for fagene. Jeg mener, alt er jo tross alt på engelsk, så det at jeg må følge ekstra godt med er viktig. Spesielt gruer jeg meg til matte. Matte. Matte. Matte. Og på engelsk??? Jesus christ. Et fag jeg gleder meg til er, wait for it wait fori it, KOR. Ja! Jeg har valgt kor! Hahaha. Det skal bli gøy. Alle som kjenner meg vet jo det at jeg virkelig, virkelig elsker og synge. At jeg er flink til det er en annen sak, men det får bare være.Ellers i dag har familien og jeg vært på middag til noen venner av dem, vi har badet i et basseng i nærheten, spist lunch og kjøpt inn nødvendige skolesaker, og jeg har for første gang i mitt liv blitt invitert på et pool party. 

For øyeblikket har jeg dessverre igen bilder og vise dere, så jeg slenger med et bilde av logoen på skolen jeg går på. Kul, eller hva? Sport er veldig viktig på Grayson high, og jeg vil virkelig, virkelig starte på noe. Spørsmålet er bare, hva?  Well, I´ll tell you when I know. Bilder av både huset og skolen kommer, jeg må bare få tatt de først. Jeg har hatt så mye og gjøre de siste dagene at jeg såvidt har rukket og gå på do. Like seriously. Men nå må jeg legge meg, for jeg skal opp klokken fem i morgen tidlig. Autch! Jeg har ikke fått sovet ut på over en uke, så kroppen min trenger virkelig litt ordentlig søvn snart. Klokken 6 am plukker den gule amerikanske skolebussen oss opp og kjører oss til det som vil være skolen min for de neste 10 mnd. American high school, wish me good luck!




XOXO Caroline 

So much to tell

Endelig kan jeg opdatere dere! Jeg har ikke hatt tid tidligere, men nå kan jeg love dere at det blir opdateringer fra denne jenta. Herregud. Jeg har virkelig opplevd så mye fantastisk! New York er min nye favoritt by! Ikke bare var det byen som gjorde de to dagene vi var der perfekte, menneskene jeg var med gjorde oppholdet til et minne jeg sent vil glemme. Jeg kan ikke beskrive denne turen med noe annet enn perfekt! For virkelig, New York city er noe helt for seg selv. Som en drøm! Dag to i New York var minst like fantastisk som dag en. Vi startet dagen tidlig med sightseeing over Mannhatten, times square og andre store deler av byen som det var verdt og se! Alt i denne byen er så spennende, kult og annerledes. Som et drømmeland. Vi fikk sightseeing rundt i central park, noe som var en utrolig fin opplevelse! Det var så gøy å stå midt i parken og vite at denne parken er en verdens aller mest kjente parker. Alle filmene som har hatt snutter fra parken var ekstra morsomt og tenke på! Gossip girl, home alone, helten i cetral park og en haug fler. Nei, det var litt av en opplevelse! Jeg har aldri i mitt liv sett så mange jogge på samme sted om det ikke var for at det var et løp eller noe, men i central park jogger alle. Virkelig! Parken er fylt av nydelige fontener og statuer, men med det hører det også til sinnsykt mange som jogger. En dag er det meg som jogger der, og det gleder jeg med allerede veldig til! For New York, i´ll be back. Og da kan jeg love at det blir et lenger opphold en kun to hele dager! Det er så mye jeg fortsatt vil se og ta på, lukte og føle, kjøpe og ja, kjøpe.

Etter sightseeing ventet shopping, og med denne firkøveren som vi raskt ble kom vi som ikke noe sjokk for sent til bussene. . igjen. Vi har tatt så mye taxi, for gud så billig det er. Og veldig praktisk! Herlig og bare kunne strekke ut hånden og bli kjørt dit du vil, altså, vi nølte ikke med å bruke dene muligheten. Og ja! Det kommer heller ikke som noe sjokk at denne gjengen klarte å miste hverandre. Haha. Helt utrolig! Okei, vi satt i taxien i det Mari skriker ut at hun ikke kunne finne lommeboken sin. Så vi måtte løpe ut av taxien og tilbake til der vi nettopp hadde vært, vi bestemte oss for at Mari og Anna kunne løpe bort, og at Tuva og jeg kom etterhvert og skulle vente på de utenfor utgangen, og da, da var det gjort. Å finne kjøpesenteret vi hadde vært på var ingen lett sak og når vi først fant det sto ikke Mari og Anna utenfor, så vi gikk opp til butikken, og da hadde de gått ned. Så vi ante ikke hva vi skulle gjøre, for det hadde tatt lang tid uten at vi hadde sett snutten av dem og ingen av oss hadde vekslet numre, så vi var for og si det sånn ganske lost. Med gatene fulle av mennesker var det helt umulig å finne hverandre, men plutselig fra ingen steder hører vi to jenter som bryter ut og skriker etter navnene våre! Så vi løp mot hverandre og hoppet rundt i sirkel mens vi omtrent gråt og lo omhverandre. Hahaha. Det må ha sett bra ut! Mari hadde funnet lommeboken sin og sola begynte å titte frem, så at ordaket "etter regnet kommer solen" stemmer er helt korrekt! Endelig var vi klare for å innta NYC sine gater med storm! Vi tok yellow cab til abercrombie og fitch butikken og jeg fant min store kjærlighet som vi alle forelsket oss villt i! De gutta der ække dårlig ass. Senere bestemte vi alle oss for å være ekstra gærne og kjøpe hver vår, rosa, myke og deilige juicy kosedress!!! Det er kanskje normalt med et vennearmbånd eller smykke, men vi tenkte at kosedress fra juicy var enda bedre! Så vi alle gikk catwalk i butikken, danset og turnte, sang og lo. Ren lykkefølelse rett og slett! 

 

 


Herlige 1.august gjengen! Vi har laget gruppe på facebook hvor vi oppdaterer hverandre på hvordan det går og deler bilder, skikkelig koselig. 
 

Welcome to Times Square


(!!!)


Noen som ser hvilken serie dette er  fra? Vi jentene hylte og skrek med en gang vi så det. Det er jo her Serena står i den FØRSTE episoden av Gossip girl fra sesong 1!!! Det var bare helt sykt å se. Både Tuva og jeg fikk et eller annet sykt kick og hoppet rundt på gulvet for å kanskje, altså bare kanskje tråkke der hvor Serena en gang hadde gått, begge fikk frysninger over hele kroppen og vi freaket totalt ut. Hahaha. Gøy når du finner like crazy personer som deg selv. 


Ah. My love. Denne karen her sjarmerte oss alle i senk. Jeg skjønner ikke hvorden det er mulig og bli så jækla deilig! Nei, dette er godt mannekjøtt. 


Meg, Tuva, Mari og Anna. Dette er jentene som virkelig klikket fra første stund! Vi planlegger allerede reunion med en gang vi får tid. Noe som jeg gleder meg veldig til! Savner de crazy stundene og alt moroa vi hadde allerede. Herlige jenter som jeg raskt ble veldig glad i! 


Søndag tidlig, tidlig morgen var det tid for å si farvel til alle de andre studentene. For dagen hvor vi skulle møte vår nye familie for de neste 10 mnd var kommet! Jeg flydde direkte til Atlanta, så jeg var den første studenten av de alle som kom frem først. Flyplassen i Atlanta var svær, virkelig, virkelig stor. Etter en stund med leting av hvor jeg skulle hente kofferten min, hørte jeg noen si navnet mitt bak meg, og der sto vertsfar Eric. Vi gav hverandre en stor klem, hentet bagasjen og spiste frokost. Etter litt kjørte vi hjem sånn at jeg fikk se huset, han viste meg rundt og åpnet døren for mitt fremtidige rom. Noe han ikke vet er at tårene trillet da jeg sa det. Det var bare så rart og vite at dette her var rommet mitt for de neste 10 mnd. Rommet er kjempefint! Og jeg har fått verdens deiligste dobbelseng. God plass, eget bad og i en egen etasje. Elsker meg her! Etter en liten stund kjørte vi til kirken hvor Charlie (mor) og Hadley (lillesøster på 14) befant seg. Det var så utrolig hyggelig og fint å endelig kunne møte og klemme de! Jeg fikk også hilse på andre i  kirken, som venner av familien og noen ungdommer. Etter dette kjørte vi til et mexicansk sted for å spise lunch, og jeg har virkelig kommet til en hyggelig, åpen og morsom familie! 

Etter lunch shoppet vi litt, Hadley og jeg ble sluppet av slik at vi kunne gå alene sammen, noe som var veldig fint, føler at jeg har kjent henne så mye lenger enn bare en dag. Hun er så åpen og ærlig! Og det liker jeg svært godt. Hun viste meg litt rundt, og vi begge fikk kjøpt litt som trengtes. Jeg tok jo ikke med meg shampoo, balsom, kremer osv,  for å spare på plassen og vekten. Etter vi hadde shoppet kjørte Eric oss til Starbucks hvor vi fikk hver vår deilige frappe! Senere under middagen gikk de gjennom regler, og alt de krever fra meg er en selvfølge som virkelig ikke er noe problem. Jeg må vaske min egen klesvask selv, noe som jeg ikke har gjort før, så det blir godt og endelig kunne lære seg å vaske klær. HEHE. Eller hva mamma og pappa? Jeg ville faktisk vaske min egen klesvask, så det hadde jeg tilbudt meg selv for uansett, godt å kunne ha styr på seg og sitt. Senere på kvelden kom to jenter på min alder som familien kjenner gjennom kirken. De var veldig hyggelige og utadvendte! Spurte om masse og fortalte meg at engelsken min var god, noe som er skikkelig koselig å høre. Familien har også skrytt av engelsken min, og det gir meg enda bedre selvtillitt på akkurat den fronten. Jeg er ingen sekser i engelsk, men jeg gleder meg veldig til å bli det. Og til og kunne snakke uten å tenke over hva jeg skal si. Senere utover kvelden kjørte jentene, Hadley og jeg for å kjøpe is. Jeg kunne ikke hatt en bedre første dag! 

I dag har Eric og jeg vært å ordnet fag, jeg starter jo på skolen om kun noen få dager. Altså, den 7. august. Skolen er svær, virkelig, virkelig svær. Og med wait for it wait for it. . nesten fire tusen elever!!! Det er helt villt. Ser for meg selv stå midt i folkemenden, ung og uviten og ikke vite hvor jeg skal gå og hvem jeg skal spørre. . Litt nervøs er jeg ja. First day at high school, please be nice. De har forresten tatt ut mitt norske simkort, så jeg får ikke brukt telefonen min enda, så til alle dere som har sendt meg meldinger, her har dere grunnen for at dere ikke har fått svar. Jeg sier i fra da alt er i orden med mitt nye nummer, slik at vi kan tekste med imesseage. 

En siste ting før jeg avslutter er at jeg vil nevne hvor glad jeg er i alle dere hjemme i Norge! Det er så fint og vite at så mange bryr seg om hvordan jeg har det og hva jeg gjør. Før jeg dro fikk jeg en gave av Cathinka som skulle åpnes da alt var på plass. Så da jeg skulle legge meg i går åpnet jeg pakken som inneholdt en nydelig bok. Bare overskriften på første side av boken fikk begeret til og renne over. Tusen takk til alle dere som skrev brev til meg! Dere er flotte, og jeg er så, så glad i dere. 

Mens vi er i gang, noe dere lurer på? 

XOXO Caroline

New York City, I´m in love

Først og fremst: JEG ELSKER NEW YORK. Virkelig! Hvor skal jeg begynne? Jeg kan jo fortelle dere om hvor sinnsykt bra jeg har det. Jeg er virkelig i himmelen. Vi har allerede blitt en liten firkløver her nede, og vi har det så gøy. Vi er helt ville på shoppingen, kommer forsent til tiden og vi alle lever etter ordaket "shop til you drop". Nei, NYC er virkelig helt fantastisk! -og ikke en gang en smule oppskritt etter min mening! I dag har vi fått sigthseeing i Brooklyn, hvor vi fikk ta bilder av the well fameous Brooklyn bridge, som er NYC sin aller første bru. Jada, jeg får med meg fakta jeg og, ikke dårlig, hva? Vi har tatt ferje ut til the statue of liberty, og vi har sett en god del av denne herlige, fantastiske byen som jeg allerede har forelsket meg i. Altså, det hadde ikke gjort meg noe om denne byen var mitt fremtidige hjem. Vi jentene har shoppet så mye fint, og vi alle gleder oss villt til morgendagen! Det er så klart ikke shoppingen som er det viktigste, men det er bare så utrolig mye fint her. Noen som vil sette over litt penger? Hehehe. Det ville vært fantastisk! Byen i seg selv er bare helt vannvittig fascinerende. Alt er spennende. Alt er som på film. Tutingen, skrikingen, traffikklysene, bygningene, the yellow cabs, alle de rare folkene, pølsebodene, and so on. Jeg har tatt så mange fine bilder som jeg gleder meg til å vise dere, og i morgen, da skal jeg ta enda fler. I morgen skal vi til time square, det gleder jeg meg veldig til! Da skal jeg ta mange, mange bilder. Spesielt gøy er det og ta bilder når du har et godt kamera, tusen takk til verdens snilleste mamma for det beste kameraet jeg noen gang har holdt i hendene. Det tar kjempeflotte bilder, og jeg gleder meg til å lære mer om det. Verdens beste avskjedsgave! 

Klokken 18.00 skulle alle studentene samle seg utenfor bussen der hvor vi ble sluppet av klokken 13.00 for og gjøre det vi selv ville, klokken 18.00 var jentene på Hollister og vi skulle nettopp til og kjøpe hver vår like, deilige og myke hettegenser i det explorius lederene ringer, men genserene fikk ikke lov til og bli igjen, så vi gjorde alt vi kunne for og kjappe oss. Svette og med hundre poser i hendene kom vi oss til bussen, hvor vi ble kjørt til hotellet vi bor på. Da vi kom frem til hotellet bestemte flere av oss for å dra på sushiresturant, så vi bestilte taxi og ba taxisjåføreren om og kjøre oss dit vi skulle. Etter mange timer med trasking i NYC var det helt fantastisk å sette seg ned for å hvile bena og spise, og maten? den smakte herlig. Sushi er ikke oppskritt det heller, for fy, det er deilig. Nom nom nom. Jeg har så mye jeg vil fortelle dere! Men jeg får heller ta mere i morgen. Mine to roommates ligger og snorker, og det samme gjør vel jeg snart også. Jeg er stuptrøtt! Egentlig burde jeg vel vært i seng for et par timer siden, for i morgen skal jeg opp klokken halv 6. Faktisk, er det veldig deilig å stå opp så tidlig, for vi får så mye ut av dagen! Og det er verdens beste følelse. Ja, jeg er lykkelig i dette sekund. Jeg er så takknemlig for alt jeg får oppleve! Tusen takk til mamma og pappa som har vært positive til utveksling hele veien og som gjør denne muligheten virkelig for meg. Jeg merker allerede at jeg er blitt mere selvstendig! Jeg gleder meg så uendelig mye til alt jeg får oppleve og lære, jeg er så heldig. Takk.



 

Dessverre tar det fryktelig lang tid og laste opp bilder.. Men nå må jeg faktisk uansett prøve å sove. Jeg skal opp om bare noen få timer. Forresten, tusen takk til alle dere som komenterer! Det gjør meg så utrolig glad. Dere er herlige! Sender dere alle en stor klem fra New York! Nå skal jeg sove til tuting og skriking, you know, I´m in the city that never sleeps. 

XOXO Caroline

I got my ticket for the long way run. .

. . And I'm leaving tomorrow, what'dya say
When I'm gone, When I'm gone
You're gonna miss me when I'm gone

You're gonna miss me by my hair
You're gonna miss me everywhere, oh
You're gonna miss me when I'm gone
 

Jeg kan ikke beskrive med ord hva jeg føler nå. I dag var dagen jeg ga siste klem og farvel til mange av vennene mine og familien. Det er vel noe av det tristeste og tøffeste jeg har gjort, men tanken på at de er der når jeg kommer tilbake er utrolig god og tenke på. Jeg er så takknemlig for alle de fantastiske menneskene i livet mitt, og for de som alltid er der for meg når jeg trenger dem mest. Tusen takk! Jeg gleder meg så utrolig mye til og klemme dere alle igjen. Å si hade er ingen lett sak, i alle fall ikke når du ikke vet om det er siste gang du får se personen igjen. Min kjære, fantastiske, flotte og snille bestemor, jeg er så uenderlig glad i deg! Jeg håper så inderlig at jeg får se deg igjen. Du er sterk, og jeg kan ikke tenke meg et liv uten deg. Du overrasker stadig, så kjære grandma, bli frisk. Jeg trenger deg i livet mitt. På mandag hadde vi en liten avskjedsmiddag hos mamma med familien på hennes side, noe som var utrolig hyggelig! Da spiste vi deilig mat, mimret og sang. Jeg tror jeg har den mest barnsligste og morsomste familien i hele verden, haha. Elsker det! Ellers har uken gått til avskjeder og vennekvelder. Veldig rar, men en fin uke. Jeg er så glad i dere alle! 

Men ja, i morgen er dagen! Rettere sagt; om noen timer. Jeg reiser om KUN noen timer! DET er sykt det. Jeg husker så utrolig godt da jeg sa at det bare var en måned til jeg reiste, men hey, i dag er det kun en dag. EN dag! Det har gått så sinnsykt fort! Snart er jeg vel hjemme igjen i gode gamle Norge. Nei, tiden går fort! Kofferten er pakket, papirene er klare, pass, penger, and so on. (Ja, jeg øver meg mye på engelsk, heheh.) Jeg er klar! NYC here I come! For ja, jeg skal først på camp i New York city! Jeg gleder meg så utrolig mye! New York baby! For å si det sånn da, jeg har ikke pakket med meg mye til USA! Nei, det blir nok kjempegøy! Selvom det ikke har gått opp for meg ennå, er jeg så utrolig spent! Jeg er sikker på at det først går opp for meg når jeg setter mine ben på innsiden av flyet. Den 4.agust tar jeg flyet til Georgia, mitt kommende hjem for de neste 10 mndene! Jeg gleder meg så utrolig til og møte vertsfamilien. De virker kjempehyggelige, så det ser jeg veldig frem til!  I morgen tidlig, klokken halv åtte kjører pappa, Cathinka, Jørgen og jeg avgårde til Gardemoen, og klokken 11.50 går flyet til London, hvor vi mellomlander og møter flere studenter fra landet. Det blir gøy! Så drar vi videre til New York sammen. Sighstseeing and shopping it is! Jeg avslutter dette innlegget med noen bilder fra den siste tiden. Kjære alle sammen, jeg kommer til og savne dere! Takk for nå, vi sees om 10 mnd! STOR bamseklem. 


Top of the world. Slottsfjell var fantastisk, jeg kunne ikke hatt det bedre! Stemningen, musikken, folkene . . Gleder meg til neste år!!










Tønsberg, I love you
♥ See you in 10 months! 

Blogges fra NYC!!!!

XOXO Caroline 

4 days left

Da har jeg endelig fått laget meg blogg! Meningen bak denne bloggen er å blogge om mitt liv som utvekslingsstudent i Georgia, USA. Georgia er visst en av de varmeste statene i landet, så på meg blir det ingen vinter og minusgrader, men jeg klager så absolutt ikke. Det skal bli deilig med sommer året rundt! Jeg drar om kun fire dager! Noe som er helt uvirkelig for meg ennå. Dette har jeg ventet på så lenge, men samtidig syns jeg at alt skjer så fort! Jeg skulle veldig gjerne tilbringt mer tid med mine nære og kjære før jeg forlater fedrelandet og ikke kommer hjem før om ti mnd. Jeg gleder meg så uendelig mye til alt jeg får oppleve, lære, se, smake, lukte, kjenne og føle! Til å komme meg ut av dette skallet, bli selvstendig, snakke amerikansk, få nye venner og gjøre noe helt annet enn hva jeg vanligvis ville gjort i Tønsberg. Verden venter på meg, og jeg venter på verden! Jeg er så klar! 

Før jeg avslutter dette innlegget, vil jeg takke alle som har gjort denne sommeren så bra! Tusen takk til de fantastiske venninnene mine for surpriseparty i går, jeg setter så stor pris på dere, og er så takknemlig! Jeg koste meg skikkelig! Dere er best. Tusen takk til min flotte familie som alltid stiller opp for meg, og takk til alle dere andre som vanligvis er et medlem i min hverdag. 

Om det er noe dere lurer på, så spør gjerne! Jeg håper så mange som mulig vil følge meg! 

 

  

 

XOXO Caroline 

Les mer i arkivet » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014
Caroline Vistung

Caroline Vistung

20, Tønsberg

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Caroline, er 17 år og kommer fra Tønsberg. Skoleåret 13/14 er jeg og finne som utvekslingsstudent i Grayson, en halvtime unna Atlanta som er hovdestaten i Georgia, USA. Jeg reiser med Explorius, og med Forte som min underorganisasjon. På denne bloggen vil jeg dele mine tanker, opplevelser og erfaringer gjennom bilder og ord. Følg meg gjerne gjennom det som mest sannsynlig vil bli et av de beste årene i mitt liv, verden venter på meg, og jeg venter på verden!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits